Forskjellsbehandling og diskriminering

Ervin Kohns hamskifte etter ansettelse i ARS

Det er et spesielt skue: Ervin Kohn, av jødisk herkomst, forsøker å tilsløre hvem som i all hovedsak står bak den økende jødeforfølgelsen og jødehatet i Europa. Hvem tjener på fornektelsen?

Dette skriver jeg i Vårt Land i dag. Antirasistisk senter og jeg har hatt debatt gående der i noen uker nå. Jeg er mest forbaust over at Ervin Kohn, Det mosaiske trossamfund, nå ansatt hos ARS, ikke vil forholde seg til at han må være meget klar over hvem som i all hovedsak står bak den økende forfølgelsen av jøder i Europa. Han ser ut til å nekte å forholde seg til at det er folk som betror seg til islam.

Kohns hamskifte (Vårt land 20.10.2014)

Det er et spesielt skue: Ervin Kohn, av jødisk herkomst, forsøker å tilsløre hvem som i all hovedsak står bak den økende jødeforfølgelsen og jødehatet i Europa. Hvem tjener på fornektelsen?

Det er grunn til å bemerke at Kohn (15/10) ikke svarer på essensen i mitt forrige innlegg (10/10). Der kunne jeg svart på hvitt bevise at Kohn har skiftet ham. I 2011 sa han dette til avisen Dagen som representant for Det mosaiske samfund om hvorfor jødiske barn i Osloskolen mer enn noen annen gruppe mobbes: «Over halvparten av elevene i Oslo-skolen er muslimer. De kommer fra samfunn hvor antisemittisme er utbredt. De legger ikke det fra seg ved grensa.»

hege_banner_rights_special_778x150

Nå, som representant for Antirasistisk senter (ARS), sier han det motsatte: ”Å hevde at antisemittismen er et muslimproblem finnes det ikke grunnlag for” (22/9).

Hva kan ha fått Kohn til å endre mening så radikalt? Det tier han om.

Allerede i 2003 ble den nye situasjonen dokumentert, kommentert slik 29.november samme år av Harald Stanghelle i Aftenposten: ”Det faktum at det nå bor 17 millioner muslimer i Europa, har på sin spesielle måte bidratt til økende jødehat. (…) EUs kontor til overvåking av rasisme og fremmedhat (EUMC) (…) har gitt opp å fremlegge en rapport om antisemittisme i Europa. En 112-siders foreløpig rapport ble utarbeidet av forskere ved et universitet i Berlin, men EUMCs ledelse la den til side fordi rapporten pekte på at muslimske innvandere står bak hoveddelen av angrepene på jødisk eiendom og overfall på europeiske jøder.”

Samme forhold ble beskrevet i to rapporter i Frankrike samme år, Obin-rapporten og Stasikommisjonens rapport. Begge avdekket massiv verbal og fysisk vold mot jødiske elever på skoler i gettoer. Begge rapportene ble forsøkt unndratt offentligheten: det så godt som helt entydige bildet av hvem som stod bak, opplevdes som ubehagelig.

Siden den gang har bildet bare blitt dystrere for hvert eneste år. Det er kanskje verdt å minne om at Abid Raja 1.oktober 2012 i kronikk i Aftenposten fortalte om hvordan muslimske barn får jødehat inn ”gjennom morsmelken”?

Å påpeke fakta er ikke å angripe en hel gruppe, slik Kohn hevder. Vi har en tradisjon i Vesten for at vi løser våre problemer med å legge dem på bordet, diskutere og analysere, for så å medisinere. Det er dette det handler om. For: jo mer jødehat, dess mindre demokrati basert på humanisme. Jeg vil således på det sterkeste ta avstand fra Kohns påstand om at min omsorg for jødene skulle handle om ”kamp mot muslimer”. Påstanden er absurd og er blottet for grunnleggende folkeskikk i klassisk ARS-ånd.

(PS: Uttalelsen til Kohn om at over halvparten av elevene i Osloskolen er muslimer, medfører selvsagt ikke riktighet. Dette påpekte jeg i et tidligere innlegg i Vårt Land, men av plasshensyn repeterte jeg det ikke i dette innlegget.)