Islam

April i islams navn

Det er fortsatt en yndig sport å latterliggjøre, og også ekstremisere, de som bekymrer seg for islams fremvekst i Norge og Europa. Man kan med rette mistenke disse ”kritikerne” for med vitende og vilje å ignorere den stadige strømmen av kompromitterende nyheter Europa over knyttet til samme islam. Et blikk på april måned vitner om at det er meget godt hold i siste påstand.

Sist ut i norsk media med forsøk på latterliggjøring, er den notorisk hjelpeløse forsvareren av islam (som selvsagt innebærer iherdig tåkelegging av samme tankesett og faktiske forhold), Linda Alzaghari i Minotenk. Hun er som kjent også svært aktivt medlem av Norges fremste Brorskaps-moské i Norge, et medlemskap media ikke synes å finne problematisk eller merkverdig. Sistnevnte er vitterlig merkverdig.

I Dagbladet faller en rekke hjelpeløse utsagn fra Alzagharis penn. Hun mener man kanskje ikke burde ta document.no ”på alvor”. Vel, jeg vil anta at sistnevnte nettsted har mer politisk tyngde og påvirkningskraft enn hennes ganske ubehjelpelige tenketank. Man må jo eksempelvis etter lang tids leting konstatere at tenketanken har bidratt med intet annet enn nettopp tåkelegging, og en stor porsjon rosemaling – sistnevnte dog ikke av høy norsk kulturkvalitet.

I nevnte innlegg i Dagbladet  er kanskje dette ”spreke” utsagnet av størst interesse:

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

… det er fortsatt ingen antydning til at sharialover brer om seg i det norske samfunnet. Det vil heller aldri skje.

Jeg skulle ønske jeg hadde samme evnen til å se inn i fremtiden som fru Alzaghari. Overnaturlige evner besitter jeg dog ikke, i alle fall ikke så langt jeg har registrert hittil.

At sharia ikke brer om seg, er nok en påstand til betydelig besvær. Flere og flere moskeer ser dagens lys i det langstrakte Norge. Det er i seg selv en klar indikasjon på hvor det bærer. For: vis oss den moskeen som snur ryggen til sharia? Ikke det, nei. Ingen konkrete navn kan hostes opp?

La Alzaghari og co holde på i sin sandkasse. Virkeligheten innhenter dem. Det er jeg svært overbevist om etter å ha fulgt ganske godt med i timen i 22 år.

Da tar vi en titt på Europa i april måned. Vi begynner i fjellandet Østerrike.  To tenåringsjenter har forsvunnet fra statens territorium. Før dette skjedde hadde de nedtegnet sin kjærlighet for Al-Qaida på skolens vegger: ”Jeg elsker Al-Qaida”. Jentene antas å befinne seg i Syria i Allahs tjeneste. Minst 100 borgere har gjort det samme. 19 er omkommet, rundt 45 er returnert, mens rundt 40 er i krig per dags dato. Som kjent kan ingen etterretningstjeneste i Europa fortelle at vinden har, eller er i ferd med, å snu. Men  krystallkulen til Alzaghari kan sikkert berolige oss med det motsatte, ikke sant? 

På den andre siden av kanalen, vil statsministeren etterforske Brorskapets aktiviteter, altså vennene til (igjen) samme Alzaghari.  Daily Mail kan fortelle at dette har fått Brorskapet, som har sin internasjonale hovedbase i London, til å ville flytte basen til tidligere nevnte fjelland og byen Graz. Dette selvsagt for å prøve å unndra seg granskning.

Med min erfaring fra HRS, og livet generelt, ville jeg åpnet alle dører for statens tjenere som ønsket en nærmere titt på aktivitetene våre/mine. Fru Alzaghari har sikkert en god forklaring på baseflytting. I typisk islamistisk ånd ville det kunne være påstand om ”forfølgelse”, altså klassisk offermentalitet.

Her kan du lese hele islameventyret fra de britiske øyene i april måned.

I den tjekkiske republikken raidet politiet hovedkvarteret til en islamsk organisasjon I hovedstaden, og også en moské i utkanten av byen. 20 arrestasjoner fulgte grunnet oppfordring til hat – særlig mot jøder. Velkjent? Ja, den allestedsnærværende Bilal Philips, elsket av ikke minst vår hjemlige Islam Net, er sentral i fortellingen. Det er oversettelse av boken hans det ikke minst handler om, The Fundamentals of Tawheed.  Som kjent får denne ekstremisten ikke lov å sette sin fot på de britiske øyene eller i Tyskland, men han er fremdeles hjertelig velkommen i Norge. Det blir det kanskje en slutt på når Regjeringen fremmer antiradikaliseringstiltak? (Se eksempelvis punkt 3 i denne HRS-kronikken i Aftenposten.)

Mer spesielt er det at USA nå finansierer et nytt prosjekt i samme Tsjekkia for å promotere islam i grunn- og videregående skole. Alzaghari kan sikkert bidra med å fortelle hvilken islam man bør satse på, og hvorfor eventuelle andre deler av islam bør skrinlegges – i humanismens navn.

I Danmark er som godt kjent mannen som antas å stå bak drapsforsøket på Lars Hedegaard, ganske nylig arrestert i Tyrkia. Mannen fulgte klassisk sharia: dødsstraff for de som undergraver islam. Fremdeles har vi ingen offentlige personer i Europa som lever med sikkerhetsvakter døgnet rundt fordi de kritiserte en annen religion/ideologi enn islam. Skulle Alzaghari kjenne til en slik person, be my guest (e-postadressen min er tilgjengelig på rights.no).

“Det er merkelig at en minoritet så sterkt kan influere majoritetens aktiviteter.” Uttalelsen falt i et annet nordisk land, Finland, etter at juridiske nasjonale myndigheter ville fjerne et tradisjonelt ritual ved skoleavslutningen før sommerferien, nemlig å synge en sang. Sangen har dog noen kristne overtoner, og da kom frykten for å støte den voksende islamdominerte minoriteten på banen. Fornuften vant til slutt over frykten. Takk Gud for det.

I Frankrike er det lansert en antiradikaliseringsplan. Man antar at et halvt tusen borgere har sluttet seg til jihadistene i Syria. “Flere og flere drar,” ifølge utenriksministeren. Planen skal “reintegrere” dem som kommer hjem i live, og forebygge at flere faller i ekstremideologiske klør. Le Pen mener planen er “kosmetisk”. Hun vil at man skal kunne ta statsborgerskapet fra hjemvente krigere, og hun vil ha en lov som forbyr borgere å krige i andre land.

I samme land ble et dokument  lekket til Le Figaro, som viser islamiseringen i gettoer og i de franske skolene. Muslimske studenter klarer effektivt å etablere islamske parallellsamfunn, helt avsondret fra resten av elevene. Det handler om hijab, halalmat i kantinen, notorisk fravær på islams helligdager, fellesbønn i det skulte på skolens grunn, ja, en gjennomgående strategi for å trette ut systemet og skolens ansatte.  Som kjent skal de franske skolene være et fristed fra religion og politikk, lov datert 2004. Selvoppnevnte ”unge voktere av ortodoksi”, spiller loven over sidelinjen. Jentene rammes (selvsagt) hardt.

(Her en liten, og ganske morsom detalj: ved en skole i Marseille ber noen av elevene med en slik ”pasjon” at pannene deres er fulle av blåmerker.)

I en annen by skjedde noen som overhodet ikke er morsomt, og som jeg har sett flere og flere eksempler på siste årene: politiet arresterte fire gutter, tre opprinnelig fra Tyrkia, en fra Marokko, som gjengvoldtok ei fransk jente på 18 år. Under avhøret kom motivet ganske kart frem: ”franskmenn er alle sønner av horer”, altså ble hun voldtatt fordi hun var fransk.

Ganske oppsiktsvekkende ble guttene arrestert for bade voldtekt og rasisme.

En kommentator spør: «Hvor kommer hatet deres fra? … Hva skal jeg rapportere? Arbeidsledighet? Fattigdom? Mangel på likeverd?”

I samme land arrangerte den isIamske paraplyorganisasjonen sin årlige konferanse i Paris, Union of Islamic Organizations in France (UOIF). Når en nøkkelforedragsholder er Hani Ramadan, sønnesønn av Hassan al-Banna, skaperen av Brorskapet, og også bror av islamisten Tariq Ramadan, må det gå galt. Jødene og Israel fikk skylden for all elendighet i Frankrike, Irak, Rwanda, Syria og Sentral-Afrika, kunne Le Figaro rapportere. Ramadan føyde til at både media og politikere kontrolleres av sionister. Både i Frankrike og USA, for eksempel.

I Tyskland ble det samme måned avslørt at millioner av euro er samlet inn til terrorgruppen Hizbollah under dekke av å være en stiftelse for foreldreløse barn, mens en tysk rapper ble drept i innbyrdes kamp i Syria. Rapperen hadde konvertert til hard core salafisme, og hyllet Taliban og Al-Qaida. I samme måned viste et integreringsbarometer at bare rundt halvparten av tyskerne mener ”islam” er en del av tysk “kultur og samfunn”, samtidig som en domstol i München ga støtte til en skole som nektet en 18-åring å bruke niqab på skolen. Det er ikke en konstitusjonell rett å dekke ansiktet, het det.

I byen Neuss klarte en tysktyrker å provosere Ganske kraftig da han som kandidat for kristendemokratene ved lokalvalget føyde den islamske halvmåneden på valgkampmaterialet, som 4 000 bagger.

Du kan lese om ferden videre i andre europeiske land i april måned her, som Norge (islamsk grunnskole som «muslimske mødre» muligens stod bak, med mer), Sverige, Hellas, Nederland, Italia og Spania. Hvis du gjør det: husk å ha med deg den mentale salven, skrevet ut på resept av hun som (gjennom kontakter med høyere makter?) kjenner fremtiden vår: Sharialover vil aldri bre om seg i Norge.