Politikk

Frykter utvanning av velferden

Debatten som egentlig ingen land i Europa synes å ha så lyst til å ta, presser seg likevel frem. Det kan vi takke EUs egenrådighet for. For det er grunn til bekymring for velferden, fastslår også danske eksperter. De frykter at EU-domstolens forsvar for den frie bevegelighet vil sende medlemslandene ut i en uheldig konkurranse om hvem som kan barbere mest av de sosiale ytelsene.

EU-domstolen har nylig bestemt at flere EU-borgere har rett til å motta dansk studiestøtte og barnetrygd. Avgjørelsen har fått Jon Kvist, professor ved Center for Velfærdsforskning på Syddansk Universitet, til å reagere. Han mener det er »helt absurd« at EU-domstolen fortsetter å utvide fortolkningen av hva som omfattes av prinsippet om fri bevegelighet.

Ikke-diskriminering som »hellig ku«

Den »hellige ku« for EU finner vi i prinsippet om ikke-diskriminering av andre EU-borgere i forhold til medlemslandenes egne borgere. Og akkurat det samme gjelder for EØS, som er Norges avtale med EU, om du skulle tro noe annet.

hege_banner_rights_special_778x150

– I bestræbelserne på at sikre sociale rettigheder til alle dem, der benytter sig af den fri bevægelighed, rammer man dem, der ikke bruger den. Man risikerer at få et mindre socialt Europa, fordi du tvinger landene til at indføre lavere ydelser for egne borgere, sier Jon Kvist til Berlingske.

Kvist får støtte fra professor Bent Greve, Roskilde Universitet, som nettopp forsker på velferdsstaten. Greve peker på at stigende studentutgifter (SU) til utenlandske statsborgere kan komme til å gå ut over danske studerende:

– Dommene lægger et pres på den samlede bevilling til SU, for hvis ikke man har råd til at øge de offentlige udgifter, men man skal betale et stigende antal kroner til udenlandske statsborgere, så kan man kun finde dem inden for SU-systemet ved eksempelvis at sænke beløbet til de andre studerende, sier Greve.

Ta opp kampen med EU

Prosessor Kvist mener politikerne må forsøke å ta opp kampen med EU, selv om det er oppoverbakke.

– Det er supersvært at gå op imod, blandt andet fordi du har enstemmighed på det her område. Det er nødvendigt, at politikere i Danmark samarbejder med politikere i andre lande og lægger bestemmelser ned, der kan tøjle de her domme, sier Kvist.

Han peker på at også Tyskland, England og Nederland frykter at særlig østeuropeerne kan begynne å spekulere i at de får høyere ytelser. (Og jeg skulle gjerne lagt til Norge, men våre ledende politikere er tause. Eller tvert om: de fastslår, uten diskusjon, at EØS-avtalen er god for Norge. Advokat Eirik H. Vinje er ikke enig, og forklarer det på glimrende vis).

Kvist oppfordrer også politikerne på nasjonalt plan til å vurdere om det er mulighet for å stille noen vern omkring velferdsytelsene.

– Det her med at reducere ydelsernes størrelser er måske ikke svaret. Så kommer man ind i et kapløb mod bunden. Det er mere fornuftigt at se på nogle værn og lave regler for, under hvilke betingelser folk kan få de her ydelser, avslutter Kvist.

Hvordan har våre politiske partier tenkt å forholde seg til dette? Vi får se. Snart er det stortingsvalg.