Økonomi

Norge som EUs arbeids- og sosialkontor

Stadig flere utenlandske statsborgere er uten arbeid i Norge, og det er således en kraftig økning av utenlandske statsborgere som arbeidssøkende eller på ett eller annet tiltak hos NAV. Regningen betales av norske skattebetalere.

Aftenposten har begynt å røre på seg når det gjelder innvandring og økonomi, og presenterer i dag statistikk som de har innhentet fra NAV. Den forteller at arbeidssøkende utenlandske statsborgere i Norge (Aftenposten sier i ingressen ”arbeidsledige innvandrere”, hvilket kan misforstås) er økt med 12,4 prosent fra mai 2012 til mai 2013. Det tilsier at over én av fire arbeidssøkende er utenlandske statsborgere (Aftenposten sier i ingressen ”innvandrere uten jobb”, hvilket kan misforstås).

Med utgangspunkt i jobbsøkende 40-årige Yosef Abraha, som kom til Norge som 16-åring og som knapt har vært i jobb siden, fastslår Aftenposten følgende:

Hvis Abraha lykkes – og unngår å bli en uførepensjonist – vil han spare samfunnet for minst syv millioner kroner i form av uførepensjon og tapte skatteinntekter.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Men den samme Abraha, som er blitt norsk statsborger, omfattes ikke av statistikken over arbeidssøkende utenlandske statsborgere. 

Flere utenlandske statsborgere hos NAV

Tallene som Aftenposten har fått utarbeidet av NAV, viser en kraftig økning av antallet utenlandske statsborgere i Norge som er helt arbeidsledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak.

I mai 2012 var det 28 472 arbeidssøkende utenlandske statsborgere i Norge, mens tallet var økt med 3 540 i mai 2013, til 32 012. (Jf. tabell 1 under).

I antall i mai 2013 var det flest arbeidssøkende polakker (7 909), etterfulgt av litauere (3 076), svensker (2 015) og irakere (1 039).

Størst økning i arbeidssøkende utenlandske statsborgere var det derimot fra Romania (338 i 2012 mot 546 i 2013, en økning på 61,5 prosent), Spania (223 i 2012 mot 360 i 2013, en økning på 61,4 prosent), Latvia (569 i 2012 mot 840 i 2013, en økning på 47,6 prosent) og Bulgaria (208 i 2012 mot 297 i 2013, en økning på 42,8 prosent).

Nedgang i andelen arbeidssøkende utenlandske statsborgere fra 2012 til 2013 var det kun hos statsborgere fra Pakistan (-9,3 prosent), Irak (-8,8 prosent) og Sverige (-6,9 prosent).

Dette gir at ca. 15 700 av de utelanske statsborgerne som er arbeidssøker i Norge er fra OECD-land, mens ca. 16 200 er fra land utenfor OECD.

Aftenposten påpeker at dette betyr at mer enn én av fire, 28 prosent, i den offisielle NAV-statistikken, arbeidssøkende er utenlandske statsborgere. Tallene fanger imidlertid ikke opp de som ikke har meldt seg hos NAV som arbeidssøkere.

130606-1

Underkant av 13 000 på NAV-tiltak

Aftenposten har også sett nærmere på utenlandske statsborgere som er på tiltak hos NAV.  I mai 2013 var 9 305 utenlandske statsborgere på arbeidsavklaringspenger hos NAV. Dette er en ordning for personer som har fått nedsatt minst halvparten av arbeidsevnen på grunn av sykdom eller skade. I tillegg kom 3 381 utenlandske statsborgere på tiltak «for personer med nedsatt arbeidsevne». Det betyr «det er betydelig behov for innsats for at personen skal komme i jobb». Til sammen på disse ordningene var det altså 12 686 utenlandske statsborgere.

Dette kommer på toppen av alle utlendinger som går på dagpenger eller andre ordninger for nyankomne flyktninger og asylsøkere.

De største gruppene i antall er:

  • 2 031 svensker
  • 1 079 dansker
  •    947 polakker
  •    533 irakere

På de neste plassene kommer tyskere, briter, russere, amerikanere, finner og bosniere (se tabell 2).

Økningen er størst for statsborgere fra Algerie (+376,9 prosent), Litauen (210,3 prosent) og Polen (123,9 prosent). Mest nedgang har det vært for statsborgere fra Iran (-38,7 prosent), Albania (-25,1 prosent), Afghanistan (-23,7 prosent) og USA (-13,6 prosent).

130606-2

Flere rettigheter

Aftenposten viser til at for noen år siden vakte det bekymring at stadig flere utlendinger gikk på vanlige dagpenger etter å ha mistet jobben. Men nå har flere gått ledige så lenge at de kommer inn under andre ordninger, som for eksempel arbeidsavklaringspenger. Det innebærer at de har opparbeidet rettigheter som vanlige norske arbeidstagere.

Men mens andelen norske statsborgere med arbeidsavklaringspenger og nedsatt arbeidsevne har gått noe ned (-2,1 prosent) i perioden 2010 til 2013, har andelen utenlandske statsborgere i denne gruppen økt med 12 prosent i samme periode.

Aftenposten viser i denne sammenheng til at mange arbeidsinnvandrerne er i yrker hvor det er høyere fare for skader eller helseplager, som for eksempel bygg- og anlegg. Samtidig øker arbeidsledigheten i de bransjene som har hatt størst tilstrømning av arbeidsinnvandrere, slik som bygg- og anlegg, transport og reiseliv.

Huitfeldt: – Følger utviklingen nøye

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier til Aftenposten i en e-post at de har registrert at en del av arbeidsinnvandrerne bruker tjenestene til Nav for å komme i jobb. Hun sier de følger utviklingen nøye. Hun viser videre til at det er kommet mange arbeidsinnvandrere til Norge de siste årene, og at de er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet.

– De er overrepresentert i bransjer som er konjunkturutsatt, blant annet innen bygg/anlegg og industri. Med en økning i ledigheten siste år på 7 prosent er det derfor ikke så overraskende at ledigheten øker mer for arbeidsinnvandrere. Når det er nedbemanning, må dessuten ofte de med kort ansiennitet gå først. En del har i tillegg dårlige kunnskaper i norsk språk. Det begrenser deres mulighet til å skaffe seg nye jobber i de delene av arbeidsmarkedet hvor bruk av språket er viktig, sier Huitfeldt.

Ja, det kan være at regjeringen følger utviklingen «nøye», men hva har de tenkt å gjøre? Skal Norge bli et NAV for utenlandske statsborgere? Hvilke virkemidler mener arbeidsministeren kan tas i bruk? Eller mener regjeringen innvandringen en «naturlov» som ikke kan styres?

Reforhandle EØS, sier Frp

Lederen av Stortingets arbeids- og sosialkomité Robert Eriksson (Frp) finner en økning blant polakker og litauere som forventet, idet det er i bygg- og anleggsbransjen vi nå ser den største økningen i ledigheten.

Han mener utviklingen vil bli en stor utfordring for Velferds-Norge på lang sikt.

– Økt ledighet blant utenlandske statsborgere som også får tilgang på våre trygdeytelser er en større utfordring enn hva det politiske flertallet liker å innrømme, sier Eriksson.

Eriksson tar derfor til ordet for en reforhandling av EØS-avtalen. EU har nemlig bestemt at alle innenfor EU/EØS har rett på dagpenger i Norge etter minimal arbeidsinnsats, ja én dag holde visstnok. Reglene sier at de må ha tjent minst 123 000 kroner året før og være registrert som arbeidssøker.

«Du må kunne dokumentere at du er blitt arbeidsløs i Norge. Det vil være tilstrekkelig om du kan dokumentere at du er blitt uforskyldt arbeidsledig etter minst én dags arbeid», ifølge Navs hjemmesider.

Dermed kan Norges NAV-ordning bli EUs ”arbeids- og sosialkontor”. Frp mener løsningen er å endre reglene, blant annet det som gjør det mulig å «eksportere trygd».

– Det at utenlandske statsborgere innen EØS-området kan ta med seg dagpenger målt i norsk kroneverdi til sitt hjemland er etter mitt skjønn et problem. Dette er en av form for velferdseksport vi må forsøke å få gjort noe med. Derfor vil det være helt naturlig at vi får reforhandlet EØS-avtalens bestemmelser knyttet til arbeid- og velferd, sier Eriksson.

Norges tilpasning til EU (via EØS-avtalen) har etter min vurdering gått over stokk og stein. Vi omtales som ”flinkest i klassen” til å gjennomføre ulike krav fra EU, men knapt uten at Stortinget faktisk vet hva som foregår. Som jeg har omtalt før: Vi gir Norge til EU, med utgangspunkt i Erik Holmøyviks studier.