Innvandring

Nye, høye asyltall

Hittil i år er andelen asylsøkere økt med 20 prosent sammenliknet med i fjor. Flest kommer fra Somalia, dernest Eritrea og Afghanistan. Over halvparten innvilges asyl. Hva er det politiske prosjektet?

Nå som det er kjent at hele oljeformuen allerede er ”spist opp” av pensjonsforpliktelser, at hver ikke-vestlige innvandrer koster staten i snitt 4,1 millioner kroner, og at kommune-Norge sliter tungt med å bosette alle dem som får opphold, skulle man forvente at Regjeringen tok solide grep. Men fra Regjeringen er det taust. Verken minister for innvandringen, Grete Faremo, minister for pengene, Sigbjørn Johnsen, eller minister for integreringen, Inga Marte Thorkildsen, trenger å frykte for nattesøvnen: ingen av de toneangivende mediene følger opp Finansavisens avslørende serie om innvandringens kostnader.  

Derfor legges også dagens nyhet om økt asylinnvandring på 20 prosent fra i fjor i skuffen – av media og sentrale politikere. Så lenge media ikke bryr seg, bryr som kjent heller ikke politikerne seg. Og disse to har som kjent danset den samme tangoen i alle år: innvandringen går så bra, den er en forutsetning for den fantastiske veksten i Norge i nyere tid, den beriker oss på alle måter, sosialt, kulturelt, politisk og økonomisk (sistnevnte er litt vanskeligere å påstå etter april 2013). Hvem andre enn Frp, Finansavisen og HRS er villig til å ødelegge festen?  

Jeg vil anta at nettopp somaliere, eritreere og afghanere er helt i tetsjiktet blant de aller mest kostnadskrevende gruppene, som altså Utlendingsdirektoratet (UDI)melder er de største asylgruppene.  At eksempelvis somaliere, som bygger private eiendommer i Somalia, som sender barna til Somalia på årelange opphold, fremdeles skal være en akseptert asylgruppe, tror jeg er vanskelig for mange å forstå.  Likeledes er det vanskelig å forstå at knøttlille Norge som møysommelig og med stor arbeidsinnsats har bygd et velfungerende demokrati og en raus velferdsstat, skal la dette gå tapt grunnet mislykkede stater på andre kontinent.  De få asylsøkerne vi i den store internasjonale sammenhengen mottar og gir opphold er en dråpe i havet som ikke endrer noe på situasjonen i deres respektive hjemland, mens her vil situasjonen på sikt kunne bli dramatisk. 

hege_banner_rights_special_778x150

Hva er det langsiktige politiske prosjektet? Det ville jeg gjerne ha et svar på fra ansvarlig Regjering, og hun som antakelig overtar til høsten, Høyres Erna Solberg: hvor mange skal få asyl de kommende tiårene, og hvor mange familiegjenforeninger blir dette, og hvor mange kroner per år i utgifter kan AS Norge da beregne, hvor mye utgjør dette for den enkelte skattebetaler, og når regner dere med at skuta knekker, og hva er da konsekvensene dere ser for dere sosialt og økonomisk?