Denne reaksjonen er ”normal”. Det var det samme som skjedde i 1996, da Aschehoug publiserte boken min Mashallah. En reise blant kvinner i Pakistan. Det ligger i sakens natur at det er en bok som formidler særdeles dystre forhold. Ledende norskpakistanere den gang, mobiliserte noe voldsomt for å underkjenne faktiske undertrykkende forhold for kvinner i Pakistan, som Fakhra Salimi ved Mirasenteret, Aslan Ahsan (Ap), Mah-Rukh Ali knyttet til Antirasistisk senter den gang, med mange flere. Det var full benektelse, og rakettene ble rettet mot meg. Jeg var ekstrem.
Det var ingen vilje til selvransakelse og konstruktive tanker fra disse holdene. Det gikk faktisk så langt som til at ledende norskpakistanere oppsøkte den pakistanske ambassadøren i Oslo, Shakila Khanum Rashid, med krav om at jeg aldri mer skulle få visa til Pakistan. Da fikk de imidlertid seg en overraskelse. Rashid gikk ut i VG med støtte til meg, og ba andre norske kvinner også å engasjere se i kampen for pakistanske kvinners verdighet. Samme Rashid visste mer enn godt nok hva kvinnekamp var. Hun var født og oppvokst nord i Pakistan der jentene fikk burkaen på da de kom i puberteten. Rashid klarte å kjempe seg ut av burka, inn i kjærlighetsekteskap og inn på universitet. Se det var nok en nedtur for de nevnte norske borgerne.
Hva handler artikkelen Antirasistene og jødehatere i nettpassiarer om? Hvis man leser det vi faktisk skriver, så dreier dette seg om hvor og av hvem disse ungdommene blir radikalisert og ekstreme, ikke om enkeltpersoner som tilfeldigvis er i en gruppa på Facebook. De sentrale lederne i eksempelvis gruppa Al–Hidayah, imam Sandnes og Ali Qamar, som har stått frem som Arfan Bhattis mentor, lærer bort ekstrem islam til unge medlemmer. Jeg synes det burde vekke bekymring eksempelvis hos homofile og lesbiske at ungdom blir fortalt av denne imamen de rådfører seg hos, og som de respekterer, at homofile fortjener å drepes. Her foregår det ikke diskusjoner og fri synsing, det henvises til lærdes uttalelser eller hadither.
De samme kreftene arrangerer kjønnsegregerte seminarer med forelesere som forordner dødsstraff for homofili, utroskap, blasfemi og frafall fra islam.
De har selvsagt lov til alt dette i et demokrati (med unntak av å oppildne til hat mot grupper – hvilket de likevel gjør mot jøder, bare så det er sagt). De spiller imidlertid ikke med åpne kort. Når ungdommene i gruppa blir hjernevasket i radikal islam av sine egne imamer, gruppementorer og utvalgte lærde, og organisasjonslederne samtidig sier til media at ekstremistene er en marginal gruppe som er utelukket fra eksempelvis moskémiljøene, så medfører ikke dette riktighet. Leder for Ung Muslim, Zakaria Saaliti, sa eksempelvis for kort tid siden at han ikke hadde hørt om medlemmene i Profetens Ummah før de sto fram. Er ikke det en underlig påstand all den tid samme Saaliti stod bak hedringen av den antatt døde jihadisten og norsk statsborgeren i Syria, – som ”martyr” – i et arrangement i Rabitamoskeen til Basim Ghozlan? Samtidig som Saaliti og mange andre i Ung Muslim er med i disse gruppene, som eksempelvis til Al-hidayah, på Facebook, der også Profetens Ummahs representanter er aktive. Tilfeldig?
De ekstreme mener vi fostres i miljøene rundt organisasjoner og moskeer, og de støtter oppunder hverandre på Facebook. Og igjen: det alvorlige er at de korrigeres ikke av de som står frem offentlig som moderate. Tvert om, som når Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, nå ansatt som ekspert på ekstremisme i Antirasistisk senter (ARS), koseprater med Ali Qamar, altså Arfan Bhattis mentor, slik vi påviste i går.
Artikkelen til Sarah Estard dreier seg om langt mer enn ARS, selv om det selvsagt er uhørt at Shoaib Sultan tilhører flere Facebookgrupper hvor det tillates at det spres jødehat, homohets og kvinnefiendtlige holdninger. Og uten at vi finner noen korreksjoner fra Sultan eller andre som forteller at de er såkalt moderate. Det er dette som er alvorlig – ikke minst i disse tider der den mentale temperaturen i samfunnet vårt viser at vi nærmer oss ideologiske kuldegrader. Dét er det som er utålelig.
La oss eksempelvis peke på dette: En som kaller seg Hest Vantmiki, og som er venn av Sultan på Facebook, er en konvertitt som er svært aktiv i alle gruppene der vi har påvist at det spres ekstremisme. Vi legger ut dette skjermbilde under her som et eksempel, blant svært mange, på hvordan ekstreme holdninger spres i disse gruppene. De blir lært at homofili er en dødssynd, at homofile skal drepes under sharia. Et spørsmål som diskuteres er således: Hva skal man gjøre med homofile inntil sharia er innført?
«Men synes du det er riktig å jage etter dem?», spør én som heter Arkan.
Hest Vantmiki svarer:
Det der har jeg ikke tenkt å kommentere. Det er dessuten vesentlig forskjell på å tilbe Gud og drive med perversiteter. De gjør muslimer noe, de propaganderer satanisme (årets homo 2010 oppfordret folk til å brenne kirker og er vokalist i et satanistisk svartmetal band, og dette var den BESTE de fant i 2010) og forderver flere muslimer og leder dem vekk fra Islam. Og i Norge så setter homsene noen muslimer i en tilstand hvor de ikke drar på jummah. De opprettholder et marked for narkotika (Jeg er tidligere kunstner da jeg var kaffir og var veldig mye sammen med homser siden et er mange homser i kunstmiljøet. Det er få folk som bruker mer narko enn dem, fordi de er hedonister og dekadente. De ser på seksualitet som noe man kan få et ”kick” ut av. Og de har ingen mulighet å respektere seksualitet for det det virkelig er. Og ingen av dem respekterer Gud og ingen av dem er i stand til å yte Gud respekt når man gjør slik vederstyggelighet.
Etter at Arkan har fått dette svar, sier han: «Skjønner bror, beklager om du trodde jeg forsvarte dem.»
Alle som er på Facebook kan bli meldt inn i grupper som man står langt fra ideologisk. Men når man selv er aktiv på diverse grupper som sprer ekstremisme og har åpne bånd til ekstreme profiler og ledere – og uten at man korrigerer uttalelser som er fullstendig hårreisende – da skaper man seg selv et problem.
Men i dag er det HRS som er ekstremisten fordi vi påpeker ekstremisme. Se dét kan vi leve med når man ser hvilket hold påstandene kommer frem.
Intet nytt under solen, altså.