Rita Karlsen, HRS
Det kan være at Integrerings- og mangoldsdirektoratet (IMDI) så gjerne vil at Norge skal være god (les: best) på integrering at de ikke klarer å forholde seg nøkternt til en rapport som er midt i deres eget saksfelt.
IMDI skriver:
Undersøkelsen ser blant annet på deltakelsen hos innvandrere i arbeidsliv og politikk, mulighetene for å få statsborgerskap, om det arbeides med antidiskriminering og forholdene for familiegjenforening.
Gode på trygghetNorge scorer godt på både arbeidsmarked og forhold for langtidsbosatte. Et generelt trekk for begge disse punktene er at sikkerheten rundt forsikringer, sosiale stønader og innvandreres rettigheter til å flytte rundt anses som langt bedre i Norge enn i mange andre europeiske land.
Grunnen til at Norge ikke kommer best ut i denne undersøkelsen er blant annet at det kreves lengre botid for å få statsborgerskap, og fordi andre land har et bedre rettslig vern mot diskriminering enn det Norge har.
Sverige kryper forbiTotalt har Norge fått 64 poeng. Sverige topper indeksen med 88 av 100 poeng, og anses dermed som det landet i Europa som er best på integrering. Nederst på listen ligger Latvia med 33 poeng. Av de skandinaviske landene kommer Danmark lengst ned på listen og er i indeksen rangert som nummer 21.
HRS har tidligere kommentert EUs rapport, der vi påpeker at EUs undersøkelse ikke sier noe om hvordan integreringen går, verken godt eller dårlig, i Sverige, Norge eller i andre land. Den sier noen om hvordan de ulike lands integreringspolitikk oppfattes av EU.
Og nettopp det at EUs undersøkelse omfatter politikken på området burde fått IMDI – som et direktorat – til å være svært forsiktig med å uttale seg. Som kjent, jf. skandalen i UDI hva gjaldt å overprøve politiske vedtak, skal et direktorat ikke drive selvstendig politikk. Når IMDI til og med prøver å begi seg ut på en forklaring på hvorfor ”Norge ikke kommer best ut i denne undersøkelsen”, nærmest understreker de at de ikke forstår sin rolle. For IMDI mener Norge ikke er best på integrering fordi ”det kreves lengre botid for å få statsborgerskap”, og fordi ”andre land har et bedre rettslig vern mot diskriminering enn det Norge har”. Skal det tolkes dit hen at IMDI mener at lovverket for botid og statsborgerskap samt rettsvernet mot diskriminering bør endres? For da hadde vi vært best på integrering? Da tør jeg minne IMDI om at dette er politikk.
Jeg råder IMDI til å lese EU rapporten de mener forteller om Sveriges fortreffelighet, Norges nesten fortreffelighet, og danskenes tragedie (?). EU rapporten heter ”The Migrant Integration Policy Index” (min utheving), og det sies at den ”measures policies to integrate migrants in 25 EU Member States and 3 non-EU countries” (min utheving).
Og siden IMDI, og mange med dem, er så rørende lydhør overfor EU, oppfordres dere også til å lese en annen, og slett ikke gammel, rapport fra EU. Den ble publisert i juni i år, kalt ”Survey on perceptions of quality of life in 75 European cities”. Her ble 500 tilfeldige valgte personer i de aktuelle storbyene spurt om hvordan de trives i sin by. Hva gjaldt integrering skulle respondentene ta stilling til utsagnet “innvandrere er godt integrert” (side 8 i rapporten). Av de 75 byene havnet de to svenske byene som var tatt med i undersøkelsen, Stockholm og Malmø, på henholdsvis 74 og 75 plass. Bunnplassering med andre ord.
Men noen måneder senere er altså Sverige best på integreringspolitikk. Ja, det var dette med teori og praksis.