#krigens folkerett

Demokrati handler tradisjonelt om frie valg hvor folkets stemme bestemmer lederskap og politikk, men det er sterke argumenter for at andre faktorer – som institusjonell styrke, kulturelle verdier, økonomiske forhold og ekstern innflytelse – er like avgjørende for et fungerende demokrati. Gaza gir et illustrerende eksempel på dette, spesielt med tanke på valget i 2006, hvor Norge bidro til å legge til rette for et valg som resulterte i Hamas’ seier, til tross for organisasjonens forpliktelse til sharia og terror.

I romjulen kom nyheter om at spedbarn fryser ihjel i teltleiren Al-Mawasi på sørkysten av Gazastripen. Slike nyheter er så hjerteskjærende at nær ethvert spørsmål om historiens troverdighet kan avskrives som følelsesløs kynisme. Ved ettergang av opplysningene som foreligger om de døde babyene, er det likevel åpenbart at spørsmålene bør stilles. 

"Både krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord er forbrytelser som krever etterforskning og straffeprosess på lik linje med andre straffbare handlinger" skrev tre eksperter på krigens folkerett, og utløste med det anklager fra Palestinakomiteens Line Khateeb om "dehumanisering av palestinere". Nå gjentar de undervisningsøkten i Aftenposten: - Det er ikke faglig forsvarlig å konkludere med brudd på folkeretten i Gaza.

Reuters-fotograf Mohammed Salem vant den prestisjetunge prisen World Press Photo of the Year i 2024 for sitt bilde av en palestinsk kvinne som vugger den døde kroppen til sin fem år gamle niese på Gazastripen. Bildet vekker sterke følelser og deles iherdig i sosiale medier som et symbol på israelsk grusomhet. Historien bak bildet er det ingen som nevner.