Globalisering av sikkerhetspolitikken gir forutsigbar nasjonalisme
I internasjonal politikk finnes det ingen permanente venner eller fiender, bare permanente interesser. Mens Europa logrer for Kina og fordømmer Trumps USA, er selve sikkerhetspolitikken blitt global. Den er også uforståelig, for overlappende allianser skaper usikkerhet om hvor lojaliteten skal plasseres. NATOs utvidelser er et godt eksempel, der "alles venn er ingens venn" minner oss om at nasjonale interesser alltid vil dominere, og at ekte samarbeid krever gjensidig tillit og klare grenser.
