Politikk

Islam er ikke noe integreringsverktøy

Byrådskandidat Mohamed Suleban for Socialdemokratiet i Århus sin karriere ble kort. Etter et døgn går Suleban fordi han opprettholder sin kritikk av Århus' borgermester, som for to år siden ”tillot seg” å ha et møte med Ayaan Hirsi Ali. Ifølge Suleban misbruker Hirsi Ali ytringsfriheten for å fremme islamofobi. Dermed erfarer vi nok en gang at islam skaper problemer heller enn integrering.

Rita Karlsen, HRS

Innenfor politikken er det mange forventinger, en av dem er å bidra til at personer med innvandrerbakgrunn får adgang til maktens korridorer. I byrådet i Århus i Danmark har partiet Socialdemokratiet (S) gjort seg noen erfaringer – som neppe kan kalles positive i integreringssammenheng.

Først ble det avdekket at Integrasjonsrådets leder, Ahmed Jibril (S), hadde spilt en aktiv rolle i at to barn med innvandrerbakgrunn ble holdt i foreldrenes hjemland, på det danskene kaller ”gjenoppdragelse”. I praksis betyr det at de samme barna ikke gis anledning til å vokse opp og ta del i det danske samfunnet. Avsløringen medførte til at Jibril trakk seg.

Når går også den somaliskfødte Mohamed Suleban (S) av som byrådskandidat, og det kun etter et døgn i rollen, melder Jyllands-Posten.dk. Det var JP Århus som minnet byrådet i Århus om hvilken kandidat de hadde funnet verdig. For den samme Suleban (26) brakte for to år siden en oppsiktsvekkende kritikk av Århus sin borgermester, Nicolai Wammen. I et leserinnlegg hevdet Suleban at Wammen hadde hatt et ”hemmelig møte” med Ayaan Hirsi Ali. Ifølge Suleban lever Hirsi Ali av å provosere og fornærme islam. Suleban kalte møte ”en skamplett”.

Leserinnlegget, som ble publisert første gang i Jyllands-Posten 3.desember 2007, lød som følgende:

Skamplet på Wammen

Af Mohamed Suleban

BORGMESTER Nicolai Wammen (S) modtog 26/11 den islamkritiske forfatter Ayaan Hirsi Ali (AHA) og holdt herefter et hemmeligt møde med hende på Rådhuset.

Dette kontroversielle møde har vakt harme og vrede blandt byens muslimer, og skabt en heftig debat, som har efterladt undren og eftertanke hos mange.Lad mig indledningsvis minde om, at AHA altså er kvinden bag den islamfobiske film ”Submission Part 1” og lever af at provokere og fornærme islam og muslimer med en usmagelig retorik i ytringsfrihedens hellige navn.Uanset hvordan man vender og drejer det, er hun efter min mening en af islams største kritikere, som i høj grad misbruger ytringsfriheden til at fremme islamofobi i Vesten. Derfor er jeg bestemt overrasket over invitationen og kan ikke se noget formål med at invitere hende til Århus, som er en tolerant by, hvor muslimer respekteres.

Problematisk opbakning

Især borgmesterens utvetydige opbakning til hende, som jeg ikke bifalder, er ret problematisk og efterlader ikke andet end stor undren og skuffelse hos mig og mange andre herboende muslimer. Kære borgmester, gælder din entydige opbakning stadig, når AHA fremfører ekstreme ytringer, som »at sammenstød mellem Vesten og islam er uundgåelig«, og at »islam er uforeneligt med demokrati«?

Deles synspunkterne?

Endvidere postulerer hun, at islam pr. definition er lig med kvindeundertrykkelse, samt at »islam er forhindring for integrationen af muslimer i de vestlige samfund, herunder Danmark«.Jeg formoder og håber sandelig ikke, at borgmesteren deler disse ekstreme holdninger med AHA, som er på direkte kollisionskurs med den pragmatiske holdning i Vesten, som gerne vil respektere islam og bekæmpe fundamentalismen på samme tid.Der er ikke tvivl om, at borgmesterens opbakning og møde med den omstridte forfatter vil være en skamplet på hans omdømme i muslimske kredse i Århus, i hvert fald hvis han ikke i det mindste snart kommer med en fornuftig forklaring.

Etter sin inntreden i byrådet ville avisen vite om Suleban fortsatt mente det samme om sin partikollega og borgermester. Han ville ikke uttale seg om møtet, men fastholdt sin kritikk av Hirsi Ali:

– Jeg synes, at hun misbruger ytringsfrihed til at fremme islamofobi i verden, svarte Suleban.

I går kom det således en pressemelding fra Socialdemokratiet:

»Vi har på baggrund af Mohamed Suleban Alis læserbrev fra 2007 vedr. borgmester Nicolai Wammens møde og støtte til Ayaan Hirsi Ali konstateret, at der er uoverstigelige forskelle i borgmester Nicolai Wammen og Mohamed Sulebans Ali holdninger til Ayaan Hirsi Alis besøg på borgmesterkontoret og virke i øvrigt. Derfor trækker Mohamed Suleban Ali sig som byrådskandidat for Socialdemokraterne i Århus.«

I meddelelsen sier Mohamed Suleban selv:

»Uenighederne omkring Ayaan Hirsi Ali er blevet for store til, at jeg ønsker at fortsætte. Afstanden mellem vores holdninger er blevet for store til, at jeg kan fortsætte som byrådskandidat.«

Lederen for Socialdemokratiet i Århus Kommune, Morten Pless, uttaler:

»Det er en beklagelig situation, men vi tager kandidatens ønske om ikke at fortsætte til efterretning.«

Det skremmende med denne, og lignende historier, er hvordan islam bidrar til å skape konflikter og avstand. I vår nylige avsluttede valgkamp ble Hadia Tajik, i søsterpartiet til Socialdemokratiet, Ap, utsatt for en hetsekampanje for å svekke hennes kandidatur til Stortinget. Det greide de heldigvis ikke, og forhåpentligvis får vi glede av Tajik på Stortinget. Ikke minst fordi Tajik har innsett en viktig begrensning; nemlig at hun ikke er en representant for ”innvandrere”. Til det er innvandrergruppen for heterogen. Hun vil nok likevel bli benyttet som et innvandreralibi, jf. hennes pakistanske foreldre, men det får vi heller leve med. Tajik er forhåpentligvis, både for hennes egen og andres del, blitt stortingsrepresentant fordi hun er dyktig nok. Å blande inn i islam i norsk politikk, bør hun derimot holde seg langt unna. Det har vi nok av andre som forsøker. For eksempel registrerte jeg at studenten Mohammad Usman Rana var invitert til RedaksjonEN på NRK i går, som en av flere som skulle kommenterer valget. Usman Rana fornektet seg som vanlig ikke, denne gangen ved å løfte frem islam som et integreringsverktøy. Han hevdet blant annet at integreringen ville tjene på enda mer støtte og makt til Islamsk Råd. Heldigvis repliserte debattredaktør i Bergens Tidene, Hilde Sandvik, med at en slik strategi var benyttet i Storbritannia – og vi ”har jo sett hvordan det har gått”. La oss håpe at politikerne har ”sett” det samme.