– Egentlig troede jeg ikke, der ville komme særlig meget debat om det. Det handlede om, at der skulle være helt klare regler for, hvordan vi behandlede udlændinge, og jeg havde ikke forestillet mig, at det skulle blive det helt store problem, sier Torben Lund, som senere ble statsråd, men som tilbake i 1983 var helt nytt medlem av Folketinget og Socialdemokratiets ordfører på utlendingsloven.
En av utlendingslovens intensjoner var å gi reelle rettskrav til innvandrerne, dels knyttet til oppholdstillatelse hvis de var flyktninger, og dels knyttet til familiegjenforening, hvis de allerede var bosatt i Danmark. Rettskravene ble spesifikt innført i loven etter krav fra venstresiden i Folketinget. Det var altså innvandreres rettssikkerhet som var det sentrale, ikke primært å øke innvandringen. Den store økningen av innvandrere opp gjennom 1980-tallet, særlig gjennom såkalt familiegjenforening, kom derfor svært overraskende på Socialdemokraterne, forteller tidligere justisminister og rettsordfører for partiet Ole Espersen:
– Vi blev nok overraskede over, hvor mange der blev her. Det hang selvfølgelig en del sammen med, at det blev nemmere og nemmere at rejse fra land til land, og efterhånden som uroen rundt omkring voksede, så kom der flere flygtninge – men efterhånden, som fremmedarbejderne blev i landet, kom der altså også flere familiesammenføringer.
De borgerlige partiene, som nettopp hadde vunnet makten da utlendingsloven ble vedtatt, var opprinnelig imot å gi innvandrerne reelle rettsgarantier. Justisminister Erik Ninn-Hansen (De Konservative) advarte om en kraftig innvandring allerede i 1983, men den borgerlige fløy ga seg raskt og stemte for loven uten særlig debatt.
Det var en feil, mener Britta Schall Holberg, som i 1983 var innenriksminister og i dag igjen er folketingsmedlem (for Venstre):
-Jeg tror ikke, vi var klar over konsekvenserne. Vi syntes, at man ideelt set burde vise åbenhed over for andre mennesker, men i bagklogskabens lys kan man sige, at vi har brugt en række år på at reparere på nogle af de problemer, vi kom ud i, fordi det gav alt for meget tilstrømning, sier hun og fortsetter:- Befolkningen var ikke forberedt, og det betød, at Danmark på et tidspunkt i slutningen af 80’erne faktisk var ved at blive et fremmedfjendsk land. Den integration, vi troede ville ske af sig selv, den skete ikke.
Problemene skulle vise seg å havne i fanget på Holbergs partikollega Bertel Haarder. I 1983 var han, som i dag, undervisningsminister, men etter om lag 20 års virketid for utlendingsloven ble Haarder integreringsminister. I 2002 overtok de borgerlige igjen makten, og noe av det første Haarder iverksatte var å stramme kraftig inn på utlendingsloven. Faktisk var det mer eller mindre innvandringsproblematikken som gav de borgerlige tilbake makten. Sosialdemokratene innså ikke før det var for sent at folket satte innvandring og integrering høyt på prioriteringslisten. Haarder blir også av flere husket som den som hadde flest innvendinger mot utlendingsloven av 1983. I dag sier han at dette bare var vage forutanelser:
– Jeg kunne jo ikke ane, hvad det ville føre til. Men jeg kan tydeligt huske, at jeg var bekymret. Det var naivt pludselig at udstede en grænseløs rettighed til borgere i hele verden til indløsning ved den danske grænse. Jeg havde på fornemmelsen, at det ikke kunne holde.
Haarder mener at den borgelige stemmegivningen tilbake i 1983, var et resultat av politisk spill. Den gang regjerte en borgerlig firkløverregjering (K, V, CD og Kristeligt Folkeparti), men det parlamentariske grunnlaget for regjeringen var Det Radikale Venstre. Regjeringen turte dermed ikke gjøre noe som kunne ødelegge forholdet til dem. Derimot startet revisjonen av utlendingsloven på 1990-tallet, for da var Venstre og De Konservative tilbake i opposisjon.
Samme revisjon var for øvrig også startet internt hos Socialdemokratiet, men da først og fremst på pulten til Karen Jespersen. Hun var opp gjennom 1990-tallet først helseminister, senere integreringsminister. Hennes forslag til innstramninger av utlendingsloven ble derimot for mye for Socialdemokratiet, men mange av hennes forslag grep Haarder begjærlig tak i. Nå er for øvrig også Jespersen blitt partikollega til Haarder.Men selv om Socialdemokraterne innrømmer at de kom bakpå med utlendingsloven i 1983, så mener de at dagens innstramninger har gått for langt:
– Jeg synes bestemt, det var en god lov. Den gav rettigheder og pligter – men i dag lever vi jo i en situation, hvor asylansøgere stort set ikke har en chance for at få deres sag behandlet. Vi lever slet ikke op til vores forpligtelser over for de udlændinge, som for 99 pct.s vedkommende jo er en berigelse og tilfører vores samfund noget positivt, sier sosialdemokraten Torben Lund.
Han suppleres av tidligere folketingsmedlem Bjørn Elmquist, som var Venstres ordfører på utlendingsloven i 1983, men som senere ble radikal og en av de mest intense forsvarere av en liberal utlendingspolitikk:
– Jeg mener ikke, det er rigtigt, at mange af de uheldige ting i dagens Danmark skyldes den liberale udlændingelov. Jeg mener, fejlen var, at man blev bange for sin egen skygge. V og K skulle ikke være løbet fra deres synspunkter, og man kunne godt have fået tingene til at fungere, hvis man havde været tilstrækkelig tolerant og åben.
Haarder tror at utlendingsdebatten vil prege dansk politikk i mange år fremover, til tross for de gjennomføre innstramninger:
– Det var danmarkshistorisk, hvad vi gjorde i 2002. Men jeg tror ikke, det vil få debatten til at dø ud. Problemerne vil fortsat være massive. Det skyldes også, at verden bliver mere og mere åben – og derfor kan vi ikke igen rulle udviklingen tilbage fra før 1983.
I Norge foreligger det nå forslag til utlendingslov i Stortinget. Den debatt og de høringer som har vært om lovutkastet preges av mye av det samme som for 25 år siden i Danmark. Arbeiderpartiet (søsterpartiet til Socialdemokratiet) har prøvd seg på en del innstramninger, men er klubbet ned av spesielt SV (søsterpartiet til Det Radikale Venstre), og Ap har gitt seg uten for mye kamp. Regjeringsmakta rår. Høyre (søsterpartiet til De Konservative) har vært forsiktige i sin kritikk, da det kan føre til at de legger seg for langt opp til Fremskrittspartiet (som søsterparti til en blanding av Venstre og Dansk Folkeparti). Men mens Frp når nye høyder på meningsmålingene, forklart i media med debatten om bensinpriser, så synker Ap som en skadeskutt fugl. Det kan være andre forklaringsvariabler enn bensin, innvandring og integrering er således et hett tips. For også folket her prøver å bli hørt, men som kjent har vi jo en regjering som har feil folk. Så det kan være at den nye utlendingsloven, som forventes å trå i kraft 01.01.2010, debatteres om 25 år, med samme etterpåklokskaphet som de gjør i dag i Danmark.
Valget i 2009 blir spennende.