Rita Karlsen, HRS
Jeg merket meg Thorbjørn Jaglands innlegg nylig i Dagsavisen, under tittelen ”Regnestykker om mennesker”, og antok tegningen. Dette handlet neppe om helsetjenester eller barnehageplasser, for der er det som kjent fullt mulig å lage regnestykker på mennesker, noe som like kjent ikke er lov når det kommer til innvandring.
Nei, dette handler nok om Brochmann-utvalgets utskjelte NOU, tenkte jeg, men fikk bare delvis rett. For jeg glemte at når Jagland taler, så handler det ofte om han selv. Så også denne gangen:
For et år siden oppnevnte jeg en gruppe «vismenn/-kvinner» med oppdrag å skrive en rapport til Europarådet med anbefalinger om hvordan våre samfunn bør takle den økende religiøse og kulturelle pluralismen. Tidligere tysk utenriksminister Joschka Fischer ledet gruppen og hadde størrelser som Timothy Garton Ash, Emma Bonino, Javier Solana, Danuta Hubner og Vladimir Lukin med på laget.
For to uker siden var jeg sammen med Joschka Fischer i Berlin der vi presenterte rapporten for en stor forsamling politikere, pressefolk og andre samfunnsinteresserte. Forrige uke hadde jeg en lignende presentasjon i London, men da sammen med Garton Ash.
Joscha Fisher uttrykte sin skuffelse over hvordan venstresiden og det politiske sentrum har latt seg drive over på defensiven. Det flerkulturelle samfunn er kommet for å bli. I stedet for bare å forstørre problemene rundt innvandring bør vi konsentrere oss om hvordan vi kan nyte godt av den. Det er åpenbart at alle de europeiske landene trenger mer innvandring for å klare velferdspolitikken i framtida.
Rapporten har skapt stor interesse ute i Europa, og den blir nå brakt videre til flere hovedsteder.
Nå har ikke jeg lest rapporten Jagland referer til, jeg har ikke hørt om den en gang, så jeg er slett ikke overbevist om hvor stor interesse den har skapt. Men jeg merker meg at Jagland griper til Fishers skuffelse over ”hvordan venstresiden og det politiske sentrum har latt seg drive over på defensiven.” For deretter å slå fast følgende: ”Det flerkulturelle samfunn er kommet for å bli.”
En skulle tro at det såkalte ”flerkulturelle samfunnet” kom rekende på fjøl mens politikerne så en annen vei, og det kan kanskje også en treffende beskrivelse, men politikerne må slutte med å fremstille en enorm endring av samfunnet, som innvandringen er, som om den ikke var (eller er) politisk styrbar.
Så når Jagland gjør Fisher ord til sine egen om at venstresiden lar seg drive over på defensiven, så tolker jeg det dit hen at Jagland vil fortsette å lukke øyne og ører for de utfordringer som raske befolkningsendringer er. Som av typen: Vi var ikke klar over alle utfordringene da vi lot innvandringen fortsette relativt ukontrollert, men det lar seg ikke reversere. Nå må vi bare argumentere linja ut, slik at vi ikke må stå til ansvar for feilene vi har gjort.
For når nå en rekke europeiske land, inkludert Norge, gjennomfører innstramninger og innfører strengere krav til innvandring og integrering, er det altså ”høyresiden sin skyld”. Vel, jeg tror ikke Jagland skremmer altfor mange med denne form for analyse, utover at enda flere vil rømme til nettopp høyresiden.
Men så kommer Jaglands hovedankepunkt:
I Norge er spørsmålet om innvandring i ferd med å bli et regnestykke. Innvandrerne er for dyre fordi de kommer for raskt over på trygd. Et regjeringsoppnevnt utvalg – Brochmannutvalget – slo dette fast …
Når Jagland har løftet sin sedvanlige moralske pekefinger, fortelles vi at fokuset skal være på økte forskjeller og økende fattigdom (en kan jo spørre seg hvordan vi skal kunne fokusere på dette – uten å regne på det), men som han slår fast: ”Det synes å bli mer og mer vanlig å mene at det er utenfor politikkens rekkevidde å gjøre noe med dette.” For det er tydeligvis utenkelig for Jagland at dette er noe av problematikken som faktisk blir synliggjort i Brochmann-utvalgets rapport; da det nettopp er ulike innvandrergrupper som i størst grad fører til økte forskjeller og økende fattigdom.
Likevel er det avslutningen til Jagland som er rosinen i pølsa, fortsatt med Fisher foran seg:
Tilbake til hva Joschka Fischer sa i Berlin og som står i hans rapport: «Altfor ofte synes det å være slik at de som leder de «mainstream» politiske partiene og som blir valgt til de høyeste offentlige verv, synes å mene at deres eneste håp om å bli værende der ligger i å følge folkemeningen i stedet for å forsøke å lede den.»
Dette er rene svenskevits.. tenkningen: Bytt ut folket (som for så vidt er godt i gang).
Så kommer altså ingen ringere enn LOs sjefsøkonom Stein Reegård på banen. Når jeg sier ”ingen ringere” henger det sammen med at nå må noen i LO ha begynt å våkne. For det er ikke altfor lenge siden den samme Reegård satt i NRK og argumenterte mot NHOs bekymring for at manglende integrering kan bety avvikling av velferdsstaten slik vi kjenner den.
Nå har altså pipen fått en annen lyd. I Dagsavisen skriver Reegård:
Når Jagland i en kombinasjon av egen artikkel og intervju kritiserer regjeringen for ikke å redusere fattigdommen, er fraværet av relevante kontrollspørsmål fra journalisten totalt. Han får ikke utesket hva TJ egentlig uttaler seg om. Om det er omfanget av personer registrert med lav registrert inntekt i forhold til midtinntekten, er dette omtrent som da han selv var i ansvarlig posisjon. Journalisten glemmer også å spørre hva hans alternative løsning er, til tross for at TJ hevder «å ha tenkt mye på det». Jagland slår et slag for innvandringen uten å bli konfrontert med at det nettopp er den økte innvandringen som bidrar mest til at gruppen med lav inntekt vokser.Når TJ kritiserer regjeringen for å benytte et (Brochmann-)utvalg til å belyse ulike utfordringer ved innvandring, er det ikke mye igjen av det kritiske blikk som fulgte ham i posisjon. Litt namedropping og en påstand om at «alle europeiske land trenger økt innvandring for å klare velferden», er det han her bringer til torgs. Til dette hadde han fortjent to innvendinger:1. Han serverer da selv implisitt det regnestykket om innvandringens virkninger som han kritiserer andre for å være opptatt av.2. Det er stor faglig enighet om at innvandring ikke «løser velferdsutfordringen». Det Jagland og mange andre glemmer i sitt regnestykke er at innvandrere (som oss andre) ikke bare bidrar til produksjon og skatteinntekter. De bidrar (også som oss andre) samtidig til utgiftssiden. Også innvandrere skal ha offentlige tjenester, pensjon og trygder. Nettovirkningen avhenger av det som er Brochmannutvalgets viktige fokus: graden av integrering i arbeids- og produksjonsliv. Hva Jagland hadde av forslag for å fremme integreringen, glemte journalisten også å spørre om.
For øvrig ble statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på sommeravslutningen med pressen fredag 24.juni spurt om innvandringen kunne avhjelpe den såkalte eldrebølgen. Til tross for at statsministeren tydeligvis ikke hadde så veldig lyst å gi et svar på dette spørsmålet, klarte han nå til slutt å si nei – dog med den noe primitive begrunnelse at innvandrere også blir gamle.
Dette er nok ”faglig enighet” innpakket i politisk spill. Spørsmålet er når mainstream media skal klare å avsløre spillet og tre ut av følelseperspektivet og inn i rasjonalitetens rekker, en strategi som ble utmerket beskrevet i gårsdagens VG av Stig Frøland.