Rita Karlsen, HRS
Det er forskjell på type voldtekter som skjer, der spesielt to fenomener har økt de siste årene, nemlig ”utendørsvoldtekter”, det vil si voldtekter som skjer ute og som regel kan disse klassifiseres som overfallsvoldtekter, og gjengvoldtekter. For mens langt de fleste voldtekter tidligere skjedde inne og i ”nære relasjoner”, det vil si av noen (nært) bekjente av offeret, skjer det nå stadig flere overfallsvoldtekter og gjengvoldtekter, der overgriper og offer ikke trenger å ha møtt hverandre før.
Det har vært påstått en sammenheng mellom økningen av denne form for voldtekter og innvandring. Det har ikke blitt spesielt godt mottatt av alle. Det er dem som frykter statistikk som viser at enkelte befolkningsgrupper er overrepresentert hva gjelder voldtekter eller voldtektsforsøk. Det sier seg selv at hvis man virkelig ønsker å få bukt med problemet, så må tiltakene være basert på fakta. Da kan vi ikke fortie tallene av frykt for at ”noen” skal oppleve seg stigmatisert fortie tallene.
Tall fra Oslopolitiet viste at i 2004 utgjorde gruppen med afrikansk landbakgrunn i underkant av 4 prosent av Oslos befolkning, mens de sto for hele 20 prosent av byens anmeldte overgrep. Dette gir en overrepresentasjon på godt over 400 prosent. For de med irakisk bakgrunn er tallene enda styggere. Av i underkant av en prosent av Oslos befolkning, sto personer i denne gruppen for 8 prosent av de anmeldte overgrep i Oslo. Det gir en overrepresentasjon på mer enn 700 prosent.
Tall fra 2007, som viste en ny dyster rekord i Oslo, med 196 voldtekter og voldtektsforsøk, fortalte også at i 72 prosent av sakene var gjerningsmannen ukjent. Av de mistenkte/siktede kom 18,5 prosent kom fra Afrika, mens 9,3 prosent kom fra Midt-Østen. I forhold til befolkningssammensetningen i Oslo, var gjerningsmenn med annen landbakgrunn enn norsk overrepresentert. I forhold til befolkningssammensetningen i Oslo hadde 30 prosent av antatte gjerningsmenn afrikansk bakgrunn.
Tall som Oslopolitiet publiserte i går, avdekker at dette dystre bildet fortsetter. Av 41 anmeldte overfallsvoldtekter de siste tre årene i Oslo hadde samtlige en gjerningsmann av ikke-vestlig opprinnelse. Ingen av anmeldelsene involverer etnisk norske gjerningsmenn.
– Gjerningspersonene er relativt unge menn som kommer fra andre land. De er ofte asylsøkere og kommer ofte fra traumatiserte land eller land med et helt annet kvinnesyn enn vi har i Norge, sier leder Hanne Kristin Rohde ved Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon til NRK.no.
– Vi ser at flere av dem har et kvinnesyn som tilsier at de når som helst kan ta kontroll over andre personer, da helst kvinner, sier Rohde.
Spesielt menn med kurdisk eller afrikansk bakgrunn dominerer statistikken. Politiets erfaringer er at trusler eller bruk av grov vold kjennetegner sakene.
Politiet mener det trengs mer forebyggende arbeid blant menn med innvandrerbakgrunn, som er et arbeid som politiet vanskelig kan gjøre. Likevel er det min mening at en beinhard prioritering fra politiets side om at ingen gjerningsmenn fra overfallsvoldtekter skal gå fri, i seg selv vil kunne virke forebyggende.
Mottaksleder Ole Morten Lyng ved Nordbybråten asylmottak i Østfold er enig i at det trengs forebyggende arbeid. Han understreker at ingenting kan unnskylde slike handlinger, men mener likevel det er viktig å forstå situasjonen overgrepsmennene befinner seg i, for å kunne forebygge.
Statssekretær for integrerings-, innvandrings- og mangfoldssaker i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Libe Rieber-Mohn (Ap), sier at voldtekt aldri kan unnskyldes eller bortforklares på noen som helst slags måte.
– Mange mennesker lever i en vanskelig situasjon, har opplevd krig og overgrep, men voldtar ikke, sier Rieber-Mohn.
Hun mener det er nødvendig å stille strenge krav.
– Det er viktig å være krystallklar på hvilke krav og forventninger det norske samfunn stiller. For å greie å lykkes er vi helt avhengig av å ha en kontrollert og regulert innvandring. Hvis ikke, greier vi ikke å lykkes i integreringspolitikken, sier Rieber-Mohn.
Hun mener videre at det er viktig å ha klare konsekvenser for voldtektsmenn.
– Det betyr at man kan bli fratatt statsborgerskap, men også at man kan bli utvist. Det skal ikke aksepteres at man utnytter systemet. Norge gir mennesker beskyttelse, og da kan man ikke bruke det til å begå overgrep og voldtekt, slår statssekretæren fast.
Det kan også være at det ville være avskrekkende om erstatningsbeløpene i disse sakene økte betydelig.
Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen vil også ta sterkere lut til hjelp, han mener at asylsøkerne bør interneres.
– Folk flest er grundig lei av en naiv og snillistisk innvandringspolitikk som ikke tar hensyn til norske interesser, sier Amundsen til NTB.
Han mener regjeringen er mer opptatt av å sikre asylsøkernes bevegelsesfrihet enn å hindre overfallsvoldtekter.
– Potensielt farlige asylsøkere går rett ut på gaten og kan utøve de groveste former for kriminalitet uten at det tas hensyn til sikkerheten til innbyggerne, hevder Amundsen.
Amundsen har et poeng, ikke minst fordi et så stort antall av asylsøkerne, som altså fortsatt ikke har fått vurdert om de har grunnlag for å få opphold i Norge, ikke tilkjennegir sin identitet. All den tid vi ikke vet hvem disse er, burde det kunne kreves at de gis et innskrenket frihet i Norge.