Ytringsfrihet

Can We Talk About This?

Da den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh ble drept på åpen gate i Amsterdam 2.november 2004, skal hans siste ord til morderen ha vært ”Can We Talk About This?”. Akkurat det heter Lloyd Newson nyeste verk, en danseforestilling som omhandler ytringsfrihet, sensur og islam. ”Den dumsnille politiske venstresida som med intensjoner om mangfold tillater alt det negative i islam, åpner for diskriminering vi ellers aldri ville akseptert,” sier danselegenden Lloyd Newson til Dagsavisen. Til helgen kan du på Dansens hus i Oslo oppleve både forestillingen og få med deg en debatt om nettopp ytringsfrihet, sensur og islam. I debatten deltar, foruten Newson selv, blant andre Hege Storhaug, Anne Sofie Roald og Shabana Rehman.

Rita Karlsen, HRS

Han hadde akkurat avsluttet arbeidet med filmen om Pim Fortuyn, den nederlandske og innvandringskritiske politikeren som ble drept grunnet sine ytringer. Så ble han selv drept for sine seneste ytringer i en film om misbruk av kvinner i islams navn. Skuddene som tok livet av filmregissør Theo van Gogh, vitner om et nytt Europa, et Europa der ytringsfriheten er på vikende front. Ja, ikke bare på vikende front. Alle som er engasjert i debatten om det nye flerreligiøse Europa, vet godt hvor grensen går for offentlige kritiske ytringer om islam. Det visste selvsagt også Theo van Gogh da nederlandsk fjernsyn nylig viste filmen ‘Submission’ i beste sendetid. Men van Gogh nektet å underkaste seg kreftene som arbeider for å avskaffe demokratiet. Kan vi håpe at hans meningløse død gir oss andre meningers mot?

Slik åpnet Hege Storhaug, informasjonsleder hos HRS, en artikkel i Weekendavisen – i 2004. I dag skriver vi 2012, og kan vel slå fast at grensene for offentlige kritiske ytringer om islam fortsatt er et betent område. Vi har til og med fått et eget ord for slike kritikere: de islamofobe.

Men ikke alle lar seg stoppe av slike etiketter. En av disse er danselegenden Lloyd Newson. Han har med stigende uro sett på hva som har skjedd i Europa, knyttet til for eksempel brenningen av Salman Rushdies ”Sataniske vers”, drapet på Theo van Gogh og striden rundt Muhammed-tegningene. Newsons dansekompani, DV8, presenterer således en forestilling som viser hvordan disse hendelsene har påvirket innvandrings- og integreringspolitikken, pressefriheten og kunstnerisk sensur. I forestillingen Can We Talk About This? tas det utgangspunkt i virkelige intervjuer og sitater fra en rekke profilerte forfattere, aktivister og politikere. Newson sier det er et stykke som handler om alt man ikke har lov å snakke om, de tingene man ikke får si.

Offerrolle og respekt

– Muslimer sier de vil ha respekt, men viser ingen respekt for andre minoriteter. De tar offerollen, roper opp om rasisme og islamofobi med en gang noen kritiserer dem. Det er absurd. For det første har kritikken ingenting med rase å gjøre, men handler om religiøs praksis som undertrykker grunnleggende menneskeretter. For det andre må det være lov å stille spørsmål ved religiøst motiverte handlinger også om disse er islamsk motiverte, på samme måte som vi kritiserer kristendommens mange varianter, sier Lloyd Newson til Dagsavisen.

Og dermed er vel anslaget gitt. Newson har tydeligvis ingen planer om å legge seg flat for det han mener er berettiget kritikk av islam, heller tvert om:

– I Storbritannia er det over 85 sharia-komiteer som har tillatelse fra britiske myndigheter til å rådgi og dømme muslimer etter muslimsk lov. De diskriminerer kvinnene i skilmisse-, arve- og barnefordelingssaker, siden kvinners vitnemål er halvparten så mye verdt som menns.

Homofile kommer også dårlig ut:

– For eksempel var det en sak der en muslimsk advokat spurte en britisk sharia-komite om han kunne representere en homofil, og fikk klart råd om at det ikke var greit. Tenk om det motsatte skjedde, at en homofil advokat nektet å representere muslimer! Da hadde det blitt oppstandelse. Selvsagt med rette. Slik diskriminering er nemlig ikke lov, ifølge britisk lov eller grunnleggende menneskerettigheter om likhet. Men siden det er muslimer som oppfører seg diskriminerende, holder alle munn.

Multikulturalismen som ideologi

Som mange andre påpeker Newson at problemet ikke er det multikulturelle samfunnet, men multikulturalismen som ideologi.

– Problemet med multikulturalisme er den underliggende kulturelle relativismen. Antakelsen om at alle kulturer er like fine og at alle deler av alle kulturer er like bra. Intensjonen er selvsagt god. Særlig i Storbritannia har man solide grunner til å prøve å være snille, forståelsesfulle og tolerante mot andre kulturer, som etter hundreår med kolonialisme, imperialisme og rasisme. Vi har god grunn til å føle skyld. Men det går for langt.

– Man overkompenserer. Den politiske venstresidas ideal om multikulturalistisk mangfold fører ironisk nok til at man tillater islamske sharialover som er rasistiske, undertrykkende og menneskefiendtlige.

Men som de fleste andre, vet også Lloyd Newson at offentlig kritikk av islam kan være livsfarlig. Han er da også blitt truet på livet og ønsker derfor ikke å stille opp på fotografi i avisen. Samtidig lider Newson under de absurde koblinger som gjøres til massemorderen Anders Behring Breivik:

– Jeg er blitt kritisert for at jeg er med på å nøre opp under høyreekstremisme av den typen Anders Behring Breivik representerer. Men jeg kjøper ikke argumentet. Breivik siterer filosofer som Locke og Mill, og politikeren Churchill. Ifølge denne logikken skal de altså klandres for hans gjerninger. Er det logisk? Det er ikke slik ytringsfriheten fungerer. Hemmelighold er alltid verst.

Kulturrelativistiske

På samme måte som HRS har påpekt i en årrekke, hevder også Newson at det først og fremst er de mest sårbare som gjøres enda mer sårbare i det kulturrelativistiske perspektivet:

For de som ifølge Newson taper mest på at Vestens kulturrelativistiske aksept av islam, er – også ironisk – nettopp dem kulturrelativistene ønsker å beskytte. Nemlig de allerede svakeste gruppene, som kvinner, homofile, tilhengere av religiøse minoriteter eller sekter innen islam, samt muslimske avhoppere.

– Islamske land okkuperer 18 av plassene på lista over de 20 mest kvinnefiendtlige landene og sju av plassene på lista over de ti landene med minst religionsfrihet. Ved å være for åpen og inkluderende for muslimsk religiøs lov, gjeninnfører man undertrykking som vi i Vesten har brukt mange hundre år for å riste av oss. Vi diskuterer og kritiserer, også religionen vår, og det kommer folk til gode, sier Newson.

Newson er tilhenger av kritikk og diskusjon, også hva gjelder islam, og det er akkurat det han vil bidra til med denne forestillingen.

– Hvis noen kritiserer paven for hans bakstreverske holdning til prevensjon eller homofile, stemples de ikke automatisk som «katolsk- eller kristenhatende». Vi må kunne kritisere imamer for deres bakstreverske og menneskefiendtlige holdninger til kvinner og homofile uten å kalles «islamofobe» eller «muslimhatende», sier Newson.

Debatten, med et panel av blant andre Lloyd Newson, Hege Storhaug, Anne Sofie Roald og Shabana Rehman, vil være før lørdagens forestillingen. Billetter kan kjøpes hos Dansens Hus.