Ytringsfrihet

Menneskerettighetserklæringen fyller 60 år – og avgår ved døden?

Den 10. desember kan FNs menneskerettighetsdeklarasjon, Resolusjon 217 (III), feire 60-årsdag. Men noen måneder etter, nærmere bestemt i perioden 20. – 24.april 2009, kan deklarasjonen ha mistet sin verdi – og FNs menneskerettighetsråd kan ha mistet sitt eksistensgrunnlag. Begravelsen kan finne sted på Genève-konferansen, der begravelsesfølget vil være anført av The Organization of the Islamic Conference (OIC), de øvrige medlemslandene (som ikke boikotter) og noen få utvalgte akkrediterte ikke-religionskritiske NGO’er.

Rita Karlsen, HRS

Konferansen i Genève neste år skal følge opp den skandaleomsuste ”Verdenskonferanse mot rasisme, rasediskriminering, fremmedhat og relatert intoleranse” som i 2001 ble arrangert av FNs menneskerettighetsråd (UNHRC), i den sydafrikanske havnebyen Durban. Skandalene sto i kø på konferansen, og det smalt i døra da USA og Israel forlot i protest. Da hadde Israel blitt stemplet som en apartheidstat, sionisme var likestilt med rasisme, og det nazistiske folkemordet på jødene under 2.verdenskrig var tonet betraktelig ned. JPs leder treffer spikeren på hodet når konferansen betegnes som en skamplett på FNs allerede ramponerte renommé, som det enda ikke har lyktes å viske bort. Bedre ble det selvsagt ikke av det som skjedde to dager etter at konferansen ble avsluttet – den 11.september 2001.

Det er heller ingen hemmelighet at det var representantene fra The Organization of the Islamic Conference (OIC) som sto for skandalene. Deres oppfatninger av en rekke hendelser og verdier står i sterk kontrast til hva mange øvrige medlemsland og NGO-er står for. Sistnevnte er ikke minst akkrediterte, i alle fall hittil, det humanistiske verdensforbundet, International Humanist and Ethical Union (IHEU), en representant for.

Nå frykter flere at dagene fra 20. – 24.april 2009 vil bli benyttet av et flertall av landene i FN, anført av OIC, til å rive sjela ut av menneskerettighetsdeklarasjonen. Lykkes de, vil deklarasjonens innhold endres så radikalt at den ikke lenger kan oppfylle den misjon den i utgangspunktet er tuftet på.

Utgangspunktet for konfliktene er det unevnelig – islam. I kjølvannet av karikaturkrisen av Muhammed og andre ytringer som har støtet muslimske følelser, oppsto debatten i FNs menneskerettighetsråd om ytringsfrihetens grenser. I denne konflikten har OIC tatt til orde for resolusjoner som vil gjøre det til et menneskerettighetsbrudd å krenke profeter eller religioner. IHEU er blant de få som har advart mot utviklingen, og mot farene ved å innskrenke ytringsfriheten for å verne om religiøse følelser.

Det har i lang tid pågått et intenst lobbyarbeid fra muslimske land, organisert gjennom OIC, for å drive gjennom et internasjonalt lovverk som vil forby eller gjøre det til et menneskerettighetsbrudd å krenke religioner eller profeter. Nå forventes det at dette arbeidet vil bli fremlagt i Genève.

Det vil i så fall ikke være første gangen. OIC-landene, alliert med en del muslimske land, og mot stemmene til Europa, USA, Canada, Australia og New-Zeeland, klarte i mars 2005 å få vedtatt en resolusjon i den daværende menneskerettighetskommisjonen (forløperen til dagens menneskerettighetsråd) som fordømmer krenkelse av religioner: ”Combating defamation of religions, Human Rights Resolution 2005/3”.

Denne resolusjonen er rådgivende, det vil si at den ikke er juridisk bindene for FNs medlemsland, men den varsler en urovekkende trend, og sender et signal om at det er fullt mulig å kuppe menneskerettighetsrådet til å vedta resolusjoner som er stikk i strid med rettighetene som er nedfelt i FNs universelle menneskerettighetserklæring av 1948.

Dette henger sammen med at OIC-landene i 1990 vedtok den såkalte Kairo-erklæringen. Erklæringen hevdes å være et (muslimsk) alternativ til FNs universelle menneskerettighetserklæring av 1948. Mange hevder derimot at den er i regelrett strid med menneskerettighetsdeklarasjonen.

Alle OIC-landene er forpliktet av FNs menneskerettighetsdeklarasjon, men når Kairo-erklæringen motsier FN-erklæringen på flere sentrale punkter, blant annet hva angår religionsfrihet og kvinner og menns samme rettigheter og verdi, sier det seg selv at det vil oppstå en dragkamp om deklarasjonens innhold.

Ifølge JPs leder skal arbeidet med å skrive det nye utkastet til deklarasjonen fra Genève-konferansen skje under ledelse av Libyas FN-ambassadør Najat al-Hajjaji – som igjen har dratt inn sin iranske kollega Alireza Moaiyera i planleggingskomiteen. Slik sett vil en av medforfatterne til deklarasjonsutkastet representere det land som har som politisk mål å utslette Israel og som offentlig betrakter Holocaust som ”en myte”. I arbeidet skal det, ikke overraskende, også inngå et forslag fra OIC der religionskritikk skal kjennetegnes som rasisme og krenkelse av fundamentale menneskerettigheter. Hvis dette forslaget tas med i resolusjonen vil det med andre ord være menneskerettighetsbrudd, og derav forbudt, å kritisere eksempelvis kristendom eller islam. Og for at OIC skal sikre seg best mulig, har de også igangsatt et arbeid med å forhindre at en rekke NGO-er blir akkreditert til å følge konferansen. Dette skjer under henvisning til at såkalte islamkritiske organisasjoner sprer hat mot religioner. En av de som ligger tynt an er antakelig IHEU. Som akkreditert NGO i FNs menneskerettighetsråd har organisasjonen rett til å levere høringsuttalelser og har talerett i forbindelse med behandlingen av resolusjoner i dette rådet. IHEU har markert seg som en sterk motstander av FN-resolusjoner som vil innskrenke ytringsfriheten av hensyn til religiøse følelser (noe for øvrig organisasjonen har til felles med Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen).

SF-formann (søsterpartiet til SV) Villy Søvndal har tatt til orde for at Danmark skal boikotte Genève-konferansen, slik som Canada allerede har sagt de vil gjøre. USA og Israel overveier også boikott, og nylig truet Frankrike med det samme. Søvndal påpeker betimelig nok paradokset med at de land, som steiner kvinner og homoseksuelle i religionens navn og forbyr deres borgere retten til å ytre seg fritt, nå vil forsøke å lukke munnen på menneskers verden over som kritiserer islam, kristendom og andre religioner. Han mener at de ikke skal lykkes i dette. Men ifølge Kristelig Dagblad.dk står Søvndal nokså alene i Danmark om dette forslaget. De andre partiene i Danmark mener det er bedre å satse på dialog med de muslimske landene, og slik sett argumenterer mot at religionskritikk blir å anse som et brudd på menneskerettighetene.

Vinner OIC frem med sitt syn vil det ikke være mindre enn den simple død for menneskerettighetene, slik vi kjenner dem. Eller som JPs leder uttrykker det:

Det vil sette menneskerettighetene på hodet og tvinge sharia fra 700-tallets ørkensamfunn over det enkelte menneske.

Det er igangsatt en kampanje for boikott av Genève (eller Durban II) – konferansen. Se http://boycottdurban2.wordpress.com Liste over alle medlemslandene i FNs menneskerettighetsråd