Rita Karlsen, HRS
De politikerne som ønsker en oversikt over befolkningsutviklingen og befolkningssammensetningen i Norge står overfor en utfordring. Statistisk sentralbyrå (SSB) er talleverandør og deres tall legges til grunn for de politiske beslutningene. Men når politikerne ikke får helt tak på tallene, slik som noen har hatt problemer med når det gjelder befolkningsfremskrivninger for Norge, så skulle det jammen vise seg at noen tall skaffer en seg ikke ustraffet i kongeriket Norge.
Sagaen om tallene startet med at FrP bestiller tall fra SSB om utviklingen for alle befolkningsgrupper i Norge (som i SSBs materiale er kodet etter eget, foreldres og besteforeldres fødested) for perioden 2004-2012. Det falt VG tungt for brystet, og de bestemte seg således for å formidle hvor meningsløs slike tall er ved å ta i bruk kongefamiliens familiehistorie. I dag fortsetter VG (ikke på nett) sin eventyrlige vinkling, da ved å presentere andre personer som ikke er ”helnorsk”, samtidig som avisen henter støtte fra politisk hold (Høyre) om slike ”ubrukelige tall”.
Men som kjent for de fleste, så presenterer SSB årlig en oversikt over befolkningen i Norge fordelt etter følgende grupper: Befolkningen i alt (herunder: født i Norge med norskfødte foreldre), innvandrere (herunder: norskfødte med innvandrerforeldre, utenlandsfødte med én norsk forelder, norskfødte med én utenlandsfødt forelder, og utenlandsfødte med to norskfødte foreldre) og øvrig befolkning. I tillegg gis det en oversikt over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn (Europa, EU/EØS, ikke EU/EØS, Afrika, Asia med Tyrkia, Nord-Amerika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania). Deretter følger noen utvalgte grupper (som for eksempel Polen, Sverige, Pakistan, Somalia, Irak, Tyskland, Litauen, Vietnam) typisk etter størrelse på disse aktuelle gruppene i Norge.
Så kan en spørre seg: Hva er forskjellen på å hente inn tall for alle grupper, og å se på utviklingen for hver enkelt gruppe i et tidsperspektiv, enn de kategorier som SSB selv operer med?
Tar vi en titt på SSBs presentasjon ser vi at kongefamilien er vel så godt presentert som i tallene FrP har bestilt, endog er deler av kongefamilien kategorisert som innvandrere (jf. at avdøde kong Olav opprinnelig er født i Storbritannia, av dansk far og britisk mor, samt at Olavs kone var født i Sverige, og at vår kong Harald dermed er norskfødt med innvandrerforeldre). Slik sett må en si at VGs ”nyhet” om tallene FrP bestilte fra SSB inneholder lite nytt.
Men derimot inneholder tallene en annen nyhet, og det er at dette er tall som er langt mer nyansert enn hva SSB selv publiserer. La meg gi et eksempel ut fra hva som lenge har vært diskutert i Norge, nemlig om norskfødte med innvandrerforeldre (såkalt 2.generasjon) gifter seg med noen i Norge eller om de henter ektefelle i utlandet, og i tilfelle hvilket land ektefellen kommer fra. Dette avdekker langt på vei tallene som FrP har bestilt, men prøv så å finne ut det samme ut fra de tall som SSB presenterer (se lenke over).
Samtidig forteller de detaljerte tallene noe om det som ikke lenger er lov å snakke om i Norge, nemlig om den ”norske befolkningen” eller ”nordmenn”. Som SSB har prøvd å forklare oss i årevis og som VGs artikler bekrefter, er det ikke lenger noe (og: om det noen gang har vært det) som er norsk. Det norske er blitt det ”fleretniske og flerreligiøse norske samfunnet”, ofte betegnet som det ”flerkulturelle Norge” eller det ”Nye Norge”. I dette Norge er vi norske på alle mulige forskjellige måter, og konklusjonen, i alle fall til VG, synes således å være at tall på befolkningsutviklingen i Norge er noe av det nærmeste en kommer å være fremmedfiendtlighet, selvsagt uten å konkludere eksplisitt med noe slikt.
Hvor meningsløs VGs fremstilling er, kan eksemplifiseres med følgende: Olav (eller som han opprinnelig het, Alexander Edward Christian Fredrik) kom som 2-åring til Norge sammen med sin familie, da hans far, Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel (senere Haakon) ble valgt til norsk konge i 1905. Med VGs briller må vi altså kunne kalle kong Haakon en arbeidsinnvandrer, uten at jeg tror noen trengte å bestille statistiske data over hvor mange konger vi kunne forvente oss til Norge fremover. For stillingen var allerede besatt, da Olav ble kronprins og tronarving da hans far ble konge. Men slike arvelige stillinger liker ikke SV og siden SV vil fjerne monarkiet kan vi, fortsatt med VGs briller, tolke det dit hen at SV ikke vil at innvandrere skal arbeide. Søkt, ja bevares!, men hvor mye mer søkt enn det VG driver med?
For øvrig synes jeg en annen del av vår kongefamilies historie er enda mer interessant: For det heter nemlig at Olavs foreldre, Maud og Haakon, sterkt vektla å gi Olav en ”norsk oppdragelse”. Så nå er det bare å løpe til nyhetsdesken i VG!