Statistikk

SSB innrømmer å ha bommet stygt

I dag kan vi lese at SSB innrømmer at de har bommet stygt når det gjelder befolkningsveksten i Norge. Det er en innrømmelse som har sittet langt inne hos SSB. Samtidig hevder SSB at ingen andre heller har forutsett befolkningsveksten – hvilket er feil. HRS har over tid påpekt at SSB underkommuniserer befolkningsveksten, med resultat at SSB har kritisert oss for å være useriøse. Men nå har flere oppdaget at slike ”regnefeil” fra SSB sin side får alvorlige følger for Norge, akkurat som HRS har advart mot hele tiden.

Rita Karlsen, HRS

I dagens Aftenposten kan vi lese at ”Norge passerte fem millioner innbyggere åtte år tidligere enn forskerne trodde i 2005. Noen tok kraftig feil.”

Disse noen som tok kraftig feil er statens eget ”statistikkorgan”, Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er alvorlig at SSB har gjort seg skyldig i en så stor feil, da tallene fra SSB benyttes som grunnlag for planleggingen av Norge – noe jeg påpekte i artikkelen ”5 millioner – og ingen plan?” for to dager siden her på rights.no.

Men nå har det også gått opp for Aftenposten at slike ”regnefeil” fra SSB skaper en rekke problemer for Norge, både hva gjelder helsekøer, trafikk-kork og boligmangel. Mange flere problemer kunne vært fremhevet, ikke minst hva gjelder barnehage- og skoleplasser, som er en av de postens som skyter i været i de fleste kommuner – og særlig kommuner som vokser raskt. I realiteten er sistnevnte de kommuner som har høy innvandring.

- Vi må vedgå at det var skivebom. Jeg kjenner igjen en feil når jeg ser den, selv om det er jeg som har gjort den, sier SSB-forsker Lars Østby, som i 1999 var forskningssjef i seksjonen.

- Jeg er ikke så glad i den beregningen vi gjorde den gang. Dette var før innvandringen fra Øst-Europa virkelig skjøt fart. Men jeg er ikke flau over at vi ikke forutså det, sier SSB-forsker Helge Brunborg.

Det er første gang SSB kryper til korset og vedgår at de har tatt feil, selv om de tidligere har vedgått å ha operert med for lave anslag for innvandringen. SSB trodde, i sitt mellomalternativ (som SSB omtaler som det mest realistiske), at Norge ville nå 5 millioner mennesker i Norge først i 2020, altså om åtte år. I det høyeste anslaget (det såkalte høyalternativet, som anses som urealistisk fra SSB) trodde de det ville skje tidligst i 2015. Så skriver vi altså 2012 og fem millioner er en realitet.

Men selv om SSB innrømmer feil, er de lite villig til å gi noe ved dørene. For både Østby og Brunborg understreker at heller ingen andre forutså en så stor arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene. I så fall klassifiserer HRS til ”ingen”, da vi har i flere notater og artikler her på rights.no nettopp har kritisert SSB for å ha for lave anslag i sine befolkningsfremskrivninger. Vi har endog gjort egne beregninger (som har truffet langt bedre enn SSB) både nasjonalt og for Oslo (hvilket også gjør at HRS var de første til å presentere regionale fremskrivninger), men da vi første gang presenterte disse beregningene hevdet SSB (i et innlegg i Dagsavisen 2008) følgende:

HRS har laget en egen prognose for Oslo, og for hele landet til 2100. Disse er basert på svært enkel prosentregning og har flere metodiske svakheter. F.eks. regnes det ikke med at også innvandrere blir eldre og dør og heller ikke at de flytter innenlands. Det bør gode prognoser gjøre.

Senere har Brunborg innrømmet overfor meg at han faktisk ikke hadde lest vår rapport. Dog var han skråsikker at den måtte være feil. Da er det på sin plass å minne om at hovmod står for fall.

Når nå innvandringen siden 2005 har overgått absolutt alle scenarioer forskerne i SSB forestilte seg, er de opptatt av å forklare hvorfor de har bommet så kraftig:

· EØS-reglene om fri flyt av arbeidskraft over landegrensene.

· Det særnorske økonomiske eventyret, med lønnsvekst og stort behov for mer arbeidskraft.

· Nå gjør finanskrisen at 24 millioner arbeidsledige europeere jakter desperat etter arbeid, og flere kommer nå.

· Fra 2005 har dessuten innvandrergruppen fra Asia, Afrika og Sør-Amerika økt med 98 000 personer til 302 000. Dette var mer enn forventet, ut fra flyktningestrømmen og norsk asylpolitikk.

Men dette forklarer ingenting. HRS har gang på gang stilt SSB spørsmålet om hvilke vurderinger de har lagt til grunn for å tro at arbeidsinnvandrere skulle forlate Norge igjen og hvorfor de har trodd at det skulle bli færre innvandrere fra for eksempel Asia, Afrika og Sør-Amerika, gitt at det bare blir flere og flere personer (blant annet gjennom familiegjenforening og henteekteskap) fra disse landene i Norge? Men SSB har aldri svart skikkelig på disse utfordringene. De har rett og slett levd høyt på sin troverdighet som SSB, og nå får de en velfortjent ripe i lakken. (Dog skal jeg gi SSB rett i en ting; nettopp ukontrollert innvandring som resultat av EØS-avtalen burde ført temaet høyt på den politiske agenda).

Dog stusser jeg enda mer på en annen forklaring som SSB kommer med:

Grunnen til at regnestykkene i 2005 ble feil, var at innvandringen ble beregnet som konstant og lik gjennomsnittet de foregående årene. Ingen tok høyde for at høye inntekter og ledige arbeidsplasser kunne føre til at flere kom til Norge.

Så vidt meg bekjent har SSB ikke beregnet innvandringen som konstant og lik gjennomsnittet de foregående årene, snarere tvert om: Nettopp fordi innvandringen år etter år har vært ”rekordhøy” synes å ha hatt SSB mentale sperrer for å tro at innvandringen kunne fortsette slå sine egne rekorder år etter år. Det er grunnen til at de hele tiden forventer at innvandringen skal gå ned, og det er akkurat det de legger til grunn for sine prognoser. At ”ingen tok høyde for at høye inntekter og ledige arbeidsplasser” er en flau argumentasjon, for det har vel ikke gått opp for SSB først i de siste årene at Norge er Europas rike onkel? Det visste vi før finanskriser – og det antydet også innvandringsmønsteret før 2005.

La oss derfor gå tilbake noen år, nærmere bestemt til 1989, da SSB uttalte seg om innvandringen til Norge i en artikkel i Dagens Næringsliv (25.08.1989). Denne artikkelen innledes som følgende:

Fortsetter innvandringen fra utviklingsland i samme tempo som på 80-tallet vil disse innvandrernes andel av den norske befolkningen utgjøre et moderat innslag også i fremtiden. Selv ekstremberegninger Statistisk Sentralbyrå har foretatt viser dette. Forskningssjef Per Sevaldson mener dermed å ha tilbakevist høyrepopulistenes påstander om innvandrerbefolkningen.

– Våre beregninger viser at veksten i denne befolkningsgruppen vil bli moderat. Påstander om islamisering og liknende utspill faller på sin egen urimelighet når man setter seg ned og virkelig beregner utviklingen fremover, sier Per Sevaldson til Dagens Næringsliv.

Allerede her burde alarmklokkene ringe. For merk argumentasjonen fra SSB: det er høyrepopulister som fremmer tilnærmet skremselspropaganda om innvandringen og de slenger like godt på noen ord om urimeligheten for islamisering. Dette i seg selv bevitner det som HRS i årevis har advart mot: innvandringsstatistikken fra SSB er politisert.

I samme artikkel kom det frem at innvandrerbefolkningen i 1988 utgjorde 230 000 personer. Det het videre:

For de aller flestes vedkommende er dette land som står Norge nokså nær, som de skandinaviske land og andre industriland. Land i den tredje verden er fødeland eller mors fødeland for 67 000 som bor i Norge, eller 1,6 prosent av den totale norske befolkningen.

Av disse 67 000 er de største gruppene fra Pakistan og Vietnam. Gruppen er mangeartet og består av muslimer, katolikker, kommunister, konservative og gruppen adoptivbarn hører også med. 54 000 var selv født i utlandet og 45 000 hadde statsborgerskap i et utviklingsland.

( … )

– Vi vet i dag nok om fruktbarheten og utviklingen i fruktbarheten til denne befolkningsgruppen til å kunne foreta noenlunde sikre beregninger for utviklingen fremover, sier Sevaldson.Han har regnet seg frem til at uten ny innvandring vil denne gruppen øke fra 1,6 prosent til 2,3 prosent i 2015 og helt frem til år 2050 vil den aldri overstige tre prosent av befolkningen.

Legger vi i tillegg til en netto innflytting på 5000 per år, som er under tallene for 1987 og 1988, men klart over tallene for årene før, og over det sannsynlige tallet for 1989, vil denne gruppen øke fra 67 000 til 262 000 i år 2013. På disse 25 årene vil andelen av befolkningen fra utviklingsland ha økt fra 1,6 prosent til 5,7 prosent.

Som kjent har disse prognosene ikke slått til. Det het videre at dess lenger frem, dess større usikkerhet, men SSB mente at i år 2025 vil andelen ha økt til åtte prosent og i år 2050 til 13 prosent. Som kjent er dette oppjustert fra SSB.

Men også den gang var SSB overbevist om at de satt på ”sannheten” (min utheving):

Uansett viser i alle fall beregningene at det er liten mening i å påstå at innvandringspolitikken vil føre til at vi i overskuelig fremtid vil få like mange innvandrere fra utviklingsland som øvrige innbyggere i Norge. Selv med et ekstremeksempel med en netto innvandring på 9000 i året blir ikke prosentandelen i år 2050 større enn 21 prosent, sier forskningssjef Per Sevaldson.

Så feil går det altså an å ta, noe som følgende figur fra SSB med all tydelighet viser:

 

Og som Aftenposten helt riktig påpeker i dag:

Noen regnefeil får større følger enn andre. Befolkningsveksten er helt grunnleggende når statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen planlegger hvordan 1000 milliarder kroner skal brukes årlig i statsbudsjettene.

Også veimyndighetene, kommunene, sykehus, skoler, NSB og Ruter bruker de samme regnestykkene når de planlegger fremtiden.

Det er akkurat dette HRS har etterlyst – det er umulig for våre ledende politikere og andre, både på nasjonalt og regionalt plan, å planlegge når ikke realistiske tall legges på bordet. Dette har ingenting med innvandringsskepsis eller annet å gjøre, da noen ynder å dra frem slike ideer, det handler rett og slett om ikke å bli på etterskudd av utviklingen.

- Det er dramatiske tall. Vi er helt på etterskudd for å håndtere befolkningsveksten, sier samfunnsøkonom Erik Homelin i Agenda Kaupang. Han viser til de store boligproblemene i Oslo, med kunstig høye priser og grupper som presses ut av storbyene. Innflyttingen er dobbelt så høy som for ti år siden.

- Du kan si at dette har skåret seg allerede. Spørsmålet er hvordan politikerne skal klare å holde følge i farten. Det betyr for eksempel at vi må bygge mange flere boliger og styrke infrastrukturen mye raskere, sier Homelin.

Folkeveksten fører også til at antallet innbyggere øker raskere enn antallet politifolk, leger og ingeniører.

Så er det mange som anfører at Norge er et lite land og at vi har god plass til både fem, seks, syv og åtte millioner. Ja, det kan være at vi har god plass, men tjenestetilbudet må tilpasses veksten. Når vi nå vokser med 1 million i rekordfart (er vi 6 millioner allerede om 11 år – eller kanskje før?) må vi ikke bare henge med i svingene, men vi også påse at befolkningen har en skatte- og trygdeprofil som tilsier at vi kan beholde Norge som velferdsnasjon, hvilket for øvrig færre og færre tror på. Det innebærer også en bærekraftig innvandring. Men den debatten er vi visstnok ikke moden for enda i Norge. Kanskje SSB skulle kjenne sin besøkelsestid?