Rita Karlsen, HRS
I det danske ukeskrift for leger (Ugeskrift for Læger 2010;172(45):3084, ikke på internett) presiseres det at offisielt er Frankrike en sekulær stat. Staten er skilt fra kirken, og religion betraktes som en privatsak. Prinsippet forsøkes praktisert konsekvent, for eksempel er hijab, turban, kors eller kippa forbudt i skolen og det samme forbudet gjelder for offentlige kontorer. Frankrike har også vedtatt et forbud mot ansiktstildekking i det offentlige rom.
Men så kommer spørsmålet: Hva gjør man når en fødende kvinne kommer til sykehuset, vannet er gått, og hun forlanger å være tildekket under fødselen?
Dette er ett av de dilemmaer som et stigende antall leger og sykepleiere i Frankrike står ovenfor. Religiøse særkrav er nå blitt et så stort problem på franske sykehus at det nylig ble avholdt en høring om saken i det franske parlament.
– Helsepersonell vet ikke hva de skal gjøre. De møter daglig religiøse krav som er i direkte motstrid til både hygiene og sykehusets regler, sier Isabelle Levy.
Tildekte muslimske kvinner – og deres menn – er en av de største utfordringene for det franske helsepersonellet. Ofte forlanger mennene at deres koner skal undersøkes av kvinnelige leger. Men selv om sykehuset i vid utstrekning prøver å etterkomme slike krav, er det ikke alltid at det praktisk lar seg løse. Særlig problematisk er slike krav på akuttmottakelsen og på fødeavdelingene. Da kan det oppstå voldsomme konflikter mellom mannlige leger og muslimske ektemenn, heter det i Ugeskrift for Læger.
– Vi er faktisk svært sjokkert over situasjonen på en del sykehus, sier André Gérin, som er kommunistisk parlamentsmedlem.
Sammen med en rekke andre parlamentsmedlemmer besøkte for nylig en fødeklinikk i Lyon, hvor personalet i snitt har fire-fem såkalte religiøst begrunnede konflikter i uken.
– Vi møtte blant annet en mannlig jordmor som var blitt innkalt til en vanskelig fødsel. På fødestua ble han rett og slett slått ned av den fødende kvinnens mann, som ikke ville ha andre menn tilstede. Brannvesenet ble tilkalt for å ordne opp i situasjonen, forteller Gérin, som legger til:
– Personalet var traumatisert av opplevelsen og opplevde seg totalt sviktet.
De franske politikerne har for flere år siden vedtatt et sykehus-charter hvor det fastslås at pasientene selv ikke kan velge hvilken lege de vil behandles av. Gérin erkjenner overfor avisen Le Figaro, at chartret ikke er spesielt anvendelig, og uansett er det jo sykehuspersonalet som står med konflikten. Det blir ”enklere” å la pasientene få sin vilje. De legger heller ikke skjul på at det ikke bare handler om fred, men også fordi de frykter å bli beskyldt for å være rasistiske. Således har burkakledde kvinner mer enn en gang fått lov til å føde i burka, selv om det er i strid mot sykehusreglene og et direkte brudd på hygienekravene.
– Selvfølgelig skal folk få lov til å utøve sin religion, også på sykehusene, og så lenge det ikke sjenerer andre er det bredt akseptert at religiøse minoriteter tilgodeses. Jøder og muslimer får ikke servert svinekjøtt, og folk må gjerne be eller ha med seg religiøse gjenstander. Men det er helt uakseptabelt når religiøse krav bringer folk i livsfare, sier Isabelle Levy med henvisning til en rekke aktuelle saker.
Hun viser til et nyfødt barn i Bourg-en-Bresse som er blitt hjerneskadet for livet fordi hans far i en halv time sperret fødestuen for den akuttilkalte mannlige kirurgen og den mannlige narkoselegen. Da personalet omsider fikk overtalt faren til å slippe legene inn, var det allerede for sent for barnet.
Andre ganger nekter muslimske kvinner å få narkose, idet de frykter at mannlige leger vil se på dem.
Det påpekes at det ikke bare er muslimer som stiller særkrav, men de er i en egen divisjon og utgjør den største gruppen. Andre type krav kan for eksempel komme fra jøder som krever å få sin baby ut av kuvøsen på lørdagen, fordi det ifølge ortodokse regler er forbudt å bruke elektrisitet under sabbaten. Eller de kan insistere på få koshermat i sonden. Det er også katolikker som nekter å avbryte graviditet, selv om morens liv er i fare.
Så gjenstår spørsmålet: Hva kan gjøres? Innføre nye lover?
Nye lover tror derimot ikke Levy på. Hun tror det må være ”tøffere” enn så:
– Nei, vi har lover nok og de hjelper ikke. Jeg tror man skal slutte å diskutere. For jo mer personalet gir etter, jo mer rabiate og vanvittige blir kravene, sier Levy, som legger til:
– Og faktisk står der ingen steder, hverken i Koranen, i Bibelen eller i den jødiske Tora, at folk skal bringe seg selv i fare for å overholde (de religiøse) reglene. Tvert imot understrekes i alle tre religionene at livet går foran alt annet, også selv om (de religiøse) reglene brytes.
Blant sykehuspersonell benyttes det ulike metoder for å løse situasjonen. For eksempel gjør Gilles Dauptain, som er sjef for en fødeklinikk nord for Paris, bruk av mekler. Han har i tilspissete situasjoner sendt bud etter en såkalt marabou, en slags muslimsk medisinmann, som skal snakke pasienten til fornuft. Men andre mener at en slik linje er forkjært. Det gjelder for eksempel somIsraël Nisand, der er professor og gynekologisk overlege ved universitetshospitalet i Strasbourg og et kjent ansikt i fransk offentlig debatt. Han har i sine konsultasjoner hatt oppgjør med en rekke muslimske menn.
– Det er et voksende fenomen og slik jeg ser det har vi kun to muligheter. Enten kan vi gi opp og overlate dem nøklene til klinikken, eller vi kan velge å ta opp kampen. Jeg tar opp kampen. Ved den minste hendelse innkaller jeg mannen på mitt kontor og noen ganger går bølgene høyt. Men jeg presiserer reglene slik de er: På vår avdeling kan man ikke velge kjønnet på den legen som skal være med på fødselen, sier Israël Nisand til avisen Le Parisien.
På sikt vil vi utvilsomt tjene på å ta opp kampen. Dialog til sin tid, og prinsippfasthet til sin tid. Men det krever mot.