Rita Karlsen, HRS
En av høstens heteste debatter i Danmark, mellom slagsmålene på Nørrebro, har vært spørsmålet om forbud av heldekkende muslimske plagg. Det er et prinsipielt viktig verdispørsmål, selv om det per i dag i Danmark ikke gjelder så mange. Derimot legger en seg på føre-var-prinsippet, et prinsipp som veier tungt i miljøspørsmål, men som tydeligvis har sine begrensninger i verdispørsmål. Den politiske konflikten handler om hvorvidt at slik muslimsk tildekking skal reguleres av loven. Kan en forby hvordan noen kan kle seg?
Ære være Danmark for én ting; de diskuterer i alle fall spørsmålet i det offentlige rom. I Sverige eksisterer ingen slik diskusjon, eller det var kanskje å ta litt hardt i: Det eksisterer ingen åpen debatt i det offentlige rom. Der kjører de samme stramme mediestrategi som de har gjort de siste tiårene. Skulle det komme noen debatt om heldekt bekledning, blir den etter stor sannsynlighet fremmet av en kvinnelig svensk konvertitt som skal formidle fortreffeligheten av en slik tildekking i vårt seksualfikserte samfunn. Men først må Sverige få bukt med opptøyene som har rast siden i august. Bilbrenning, steinkasting, angrep på politi og brannfolk. Her legger svenske medier seg hardt i tøylene for å forklare at selv om dette skjer i innvandrertette områder i Sverige, så er også etniske svenske ungdommer med. Det er frustrerte ungdommer uten jobb, som om det skulle forklare det meste og roe ned alles bekymring. Det sentrale spørsmålet burde heller være hvordan dette har fått lov til å utvikle seg?
I Norge er debatten like fraværende, hvilket etter alle solemerker handler om at vi har vært inne i valgkampen. Da har prinsippet vært å holde unna alle tema som ligger for tett opp til verdispørsmål, utover miljø selvsagt, mens vi har kunnet gjespe oss gjennom eldreomsorg, skole, basseng med og uten vann, likelønn, skattelette, samt en streif innom asylpolitikken med den moralske pekefingeren som en effektiv debattsperre. Dessuten lærte nok politikerne noe særdeles viktig under debatten om hijab til politiuniformen – det skal ikke gjelde særlig mange før det kan være en politisk bombe.
I Frankrike har derimot uttalelser i helga fra innvandringsminister Eric Besson levnet liten tvil om politisk ståsted: han mener total tildekking av muslimske kvinner er ”utålelig”, melder jp.dk. Da debatten om burkaforbud gikk høyt før sommeren i Frankrike, var Besson skeptisk til forbud. Han fryktet at et forbud ville være ineffektiv og skape unødige spenninger. Han minnet også om at Frankrike allerede hadde strukket seg langt ved å forby hijab på offentlige ansatte og forbudet mot religiøse symboler i skolen.
Men i løpet av sommeren har innvandringsministeren endret holdning, og han støtter nå et forbud mot burka og annen heldekkende bekledning.
Det gjelder ”ikke så mange” i Frankrike heller. Av landets mellom 5 – 8 millioner muslimer, estimatene er forskjellige, er det kanskje om lag 2 000 kvinner som går i burka eller heldekkende niqab. Likevel mener politikerne at dette er i så sterk strid med den franske republikkens prinsipper, som også garanterer for likhet mellom kvinner og menn, at det kvalifiserer for et forbud. I går skal talspersonen for president Nicolas Sarkozys regjeringsparti UMP, uttalt at «det er vår plikt å forby burka.»
– Burkaen er ikke en likegyldig sak. Visse ekstremister vil teste vår republikk. Det er ikke et spørsmål om religion, men et spørsmål om respekt for republikken og om respekt i det hele tatt, sa Jean-Francois Copé.
Også mange i det franske sosialpartiet ønsker et slikt forbud velkommen. Hva våre politiske partier mener om muslimske tildekte kvinner i det offentlige rom, kan vi i beste fall håpe å få et svar på etter kveldens valg.