Rita Karlsen, HRS
Det skal ikke enkelt å være muslim eller født inn i en muslimsk familie, uten å måtte ta del i de kleskoder som noen forlanger av muslimske jenter og kvinner. For muslimer i Norge har en friarena, om de ønsket, vært bassengene. Her har de kunne ikledd seg badetøy som oss andre, selv om konservative muslimer har ment at de burde vært påkledd fra topp til tå. Men det var den gang da. Avdelingssjef i Idrettsetaten i Oslo kommune, Jan Zander, forteller til NRK.no at langt tøy ikke er noe problem så lenge det ikke belaster renseanlegget unødig, eller hemmer bevegelse og aktivitet i bassenget.
– Det er noen som har behov for å dekke seg til. Vi synes det er viktig at flest mulig som bor i denne byen har tilgang på badene, og bruker badene. Og da forsøker vi i hvert fall innen rimelighetens grenser å ivareta også disse menneskenes interesser, sier Zander.
Men hvem er det egentlig som har ”behov” for slik tildekking? I mange tilfeller handler det nok om ektemannen, faren eller andre muslimske menn som har ”behovet”, mens kvinnene skal betale prisen. Så hvems ”interesser” er det egentlig man ivaretar? Hittil har jenter og kvinner blitt nektet å innta de fleste basseng i heldekkende tøy, noe som ifølge Ella Gosh, leder for Primærmedisinsk Verksted, har forhindret muslimske kvinner å bruke bassengene. Hun mener ”det er viktig å tilrettelegge for muslimske kvinner som ønsker å bruke badene, men som også ønsker å være tildekket.”
– Mange av våre brukere er muslimer, og de er opptatt av å ikke bli sett avkledd i offentlighet, sier Gosh.
Er Gosh så sikker på at alle muslimske kvinner er opptatt av det? I alle fall kan ikke muslimske jenter og kvinner lengre vise til bassengenes reglement, der det het at ”kun tøy ment for badebruk kan benyttes i bassengene”, for konservative muslimer har klart å få tøyd også denne kleskodeksen. Så kan vi bare vente på neste trekk; krav om egne basseng for jenter/kvinner? Slik at muslimske kvinner som ikke kan være i samme basseng som menn også kan få bruke Oslobadene? Såpass må vi tåle – selvsagt i religionsfriheten og antidiskrimineringens navn?
Dette går ikke riktig vei.