Rita Karlsen, HRS
Det er med blandede følelser jeg skriver kommentar på kommentar hva gjelder reglementsendringen til politiets uniformering for å tilpasse den hijaben (først trodde jeg det gjaldt alle religiøse symboler, men det er jeg ikke så sikker på lenger). Mine blandede følelser handler derimot ikke om jeg er begynt å tvile på mitt eget standpunkt – jeg er fortsatt sterkt imot å endre på politiuniformens nøytrale, om enn statlige, uttrykk – men jeg reagerer på argumentasjonen knyttet til antall.
Med henvisning til Sverige og Storbritannia, der det er tillatt med hijab til uniformen, sies det at det ikke vil utgjøre noe problem fordi det vil omfatte så få. I Sverige er det ingen politikvinner som har valgt hijab, mens i hele Storbritannia er det 13 kvinner som bruker hijaben som del av politiuniformen. Samtidig med dette bygger politidirektør Ingelin Killengreen sin argumentasjon på at det er så viktig å endre politiets uniformsreglement for ”å speile samfunnet” og for ”å sikre bedre rekruttering til politiet av muslimer og ikke-vestlige”. Hallo? Der de har tillatt hijaben har det ingen slik effekt, det er jo nesten ingen som tar den i bruk. Hvorfor skal da Norge innføre noe som beviselig ikke fungerer slik en ønsker? Antall blir presentert som et for-for-argument: Et lite antall sier at det ikke vil utgjøre noe problem, men det samme (lille) antallet skal tenkes stort, fordi vi håper å få flere muslimer og ikke-vestlige inn i politiet. (Som om alle muslimer bruker hijab, og som om alle ikke-vestlige er muslimer).
Et annet moment i forhold til antall som gjør meg trist, er at en muslimsk kvinne ønsker å ta politihøgskolen, og deretter gå ut i politiyrket, men uten å ta av seg hijaben. Denne kvinnens spørsmål om det er mulig, får altså politidirektøren og Justisdepartementet til å sporenstreks kaste det hevdvunne prinsipp om at den norske politiuniformen skal være livsnøytral i sin utforming. Til og med uten debatt. Ingen høring. De spør ikke engang sine egne. Politiets fellesforbund er imot, og skal man tro debatten som følger på deres egen hjemmeside er det mang en politibetjent som både er sterkt imot forslaget og forbannet over selv å ikke bli hørt.
Deretter blir jeg svært trist over et annet moment knyttet til antall. Jeg vet om flere, inkludert meg selv, som har bedt regjering, departement og direktorat om å være så snill og human å endre et annet reglement, nemlig det som omhandler helseundersøkelser, slik at jenter i dette landet kan slippe å bli kjønnslemlestet. Ja, kanskje lemlestede jenter i dette landet til og med kunne fått tilbud om hjelp for sine helseplager. Men regjeringen mener det ikke er mange nok – uten å vite hvor mange det er. De vil heller bruke millioner på millioner på å prøve å finne et tall, samtidig som de sier at en lemlestet jente er en for mye. Ja vel, da er det jo bare å gjøre som i politihijab-saken. En kvinne spør – og får tilpasset reglementet sitt behov. En jente lemlestes – og bør da få tilpasset reglementet sitt behov. En for alle, alle for en.
Men likhet for loven synes også å være passé i dette landet. Dertil med selveste justisministeren i forsetet. Hans argumentasjon i dagens VG (ikke på nett) er et bevis på dette. For det første insisterer Knut Storberget på å kalle hijaben for ”tildekking av hår”, hvilket kanskje er forståelig når han deretter sier:
– Vi må finne en begrenset løsning som ivaretar politiuniformens behov for nøytrale uttrykk. Det skal ikke gå an å bruke hva en selv finner for godt, sier Stoltenberg til VG.
Hva mener han med en begrenset løsning som ivaretar politiuniformens behov for nøytrale uttrykk? Har ikke hr. Storberget fått med seg at vi hadde et politiuniformsreglement som nettopp ivaretok dette, helt til han selv og hans Killengreen tuklet med det? Men et vel så viktig spørsmål – hva mener Storberget med ”begrenset løsning”? Mener han en «begrenset hijab», eller i hans ordspråk: en «begrenst tildekking av hår»? Eller mener han at andre religiøse symboler – de som ikke har noe med tildekking av hår å gjøre – ikke skal tillates til politiuniformen? Er det derfor hijab nå skal omskrives til ”tildekking av hår”? Det sier i så fall at Storberget ikke har anelse om hva hijaben står for. For man kan mene hva man vil om hijaben, men budskap har den. De som ikke ilegger hijaben noe budskap, de krenker da virkelig de som bruker den. Og hvis Storberget mener at det bare er hijaben, som religiøst uttrykk, som skal få benyttes av politiet, så krenker han alle andre religioner. Deretter oppstår neste utfordring: hvem er det som skal bestemme hva som er et religiøst uttrykk? Er det staten som skal bestemme hva som er ”godkjente” religiøse uttrykk, uavhengig av hva den som bruker det forfekter? Altså stikk i strid med det som nå er vedtatt i forhold til hijaben? Dette er grenseløst på flere måter; det er grenseløst naivt og det kan bli en grenseløs uniformering av politiet. Hijaben til politiuniformen er et farvel til nøytraliteten, verken mer eller mindre, uansett hva Storberget måtte ”tro”.
En annen som ikke ser noen problemer med å krenke hijaben og dens tilhengere, er Dagsvisens debattredaktør Ivar A. Iversen. I en kommentar i dagens avis kommer det frem at han tydeligvis synes det er altfor mye oppstusse rundt ”dette tøystykket”, og viser til noe av det Kari Vogt (i boka ”Hva er islam?”), Hege Storhaug (i boka ”Men størst av alt er friheten” – det hadde kanskje vært bedre om han henviste til ”Tilslørt. Avslørt” som nettopp handler om hijaben) og Nazneen Khan-Østrem (i boka ”Min hellige krig”) har sagt om hijaben. Deretter kommer han med det «lille antallet». Men det prinsipielle i vedtaket om å endre politiets uniformreglement forstår han fakstisk, men uten å forstå det selv.
Ja, ja, slik går nu dagan.