Rita Karlsen, HRS
Det er mange som mener at kvinnedagen har mistet mye av sin verdi. Kanskje ikke fordi de mener at kvinner har oppnådd full likestilling, men fordi fokuset, parolene og formen har tatt en vending som flere og flere ikke lenger kjenner seg bekvem med. Det er noe overdrevent militant over kvinnedagen, sa en venninne (42) til meg dagen før dagen, da vi diskuterte om vi skulle gå i tog eller ikke. En annen, og langt yngre (23), mente at kvinner i Norge har full likestilling, eller i alle fall ”så godt som”, mens en tredje (64) mente at likestillingskravene er gått for langt. – Kvinner skal jo både være superfeminine, og helst ung og slank hele livet, og mer mann enn en mann, sa hun.
Altså representanter fra tre aldersgrupper som ikke akkurat så frem til å bli gratulert på dagen. Med de samme damene utviste et annet engasjement da det ble reist spørsmål om innvandrerkvinner, eller rettere sagt; når vi hadde presisert at det selvsagt ikke gjaldt alle, men noen, og dessverre kanskje en uforholdsmessig stor andel, ikke får ta del i de likestillingsidealer som ”vi andre” nå langt på vei tar for gitt. 42-åringen mente at vi rett og slett burde dedikere hele 8.mars-markeringen til fordel for innvandrerkvinner med importerte patriarkalske tradisjoner, enten de hadde dem med seg selv eller fikk de servert gjennom en ektemann. 64-åringen bifalte, og var raskt i gang med å planlegge både solidaritetsaksjoner og foreslå aktuelle paroler og støttespillere. 23-åringen var langt mer skeptisk, og mente at vestlige, vellykkede kvinner ikke nødvendigvis sitter med nøkkelen til den perfekte likestillingen. – De vet nok selv best hvor skoen trykker, påpekte hun, i alle fall er det viktig at vi ikke dytter våre verdier på dem.
Så var debatten i gang. ”De versus vi”, ”nasjonal versus internasjonal”, ”vestlige versus universelle verdier”, ”søstersolidritet versus kulturrelativisme” – og selvsagt; religionens betydning i et samfunn, ikke minst knyttet til islam: Er islam en religion som undertrykker kvinner? Er hijaben kvinneundertrykkende? Bør burka være tillatt i det offentlige rom?
Det herlige med en debatt blant venner, om enn så uenige man kan være, er at man slipper å bli mistenkeliggjort for å ha en agenda man slett ikke har, og man slipper å bli stemplet som mer eller mindre djevelens representant på jorda. Da er det godt vi har Dagbladets Marthe Michelet som kan veie opp for slik manglende galskap.
Før jeg hadde fått øya opp på 8.mars morgenen, tidlig var det også, hoppet mobilen nærmest ut av sitt gode skinn. Michelets side 3 kommentar i Dagbladet gikk på ingen måte upåaktet hen. Det var 23-åringen (og dere trodde 60-åringer er morgenfugler?):
– Hu er helt vill, hu Marthe Michelet-stalinisten, vet du hva hu skriver i dag, på 8.mars, på side 3, hele side 3, under tittelen ”Brun feminisme”, at jeg har havnet i dårlig selskap!!!! Jeg visste det, hodepine, øreverk, blå under øya, tørr i kjeften — det er DERES skyld! (nærliggende hysterisk latter).
– Nei, alvor. Er du våken? Dette er ille, skjønner’u. Er du der? (Jeg bekrefter en viss tilstedeværelse). Hu skriver – jeg leser: ” Det vi ser er at den generelle hetsen mot muslimer, basert på ideen om at de truer «vår» likestilling, nå fører til stadig flere direkte angrep på europeiske innvandrerkvinner, både fysisk og juridisk. Det måtte bli sånn. Det er dette som er den tragiske konsekvensen av den nye islamofobe feminismen, som prekes av alt fra nynazistiske grupper til tilsynelatende velmenende organisasjoner som Human Rights Service.” (kort pause).
– Hva mener’a? Hva er dette? Hetsen mot muslimer?? Generelle??? Er det nå sånn å at nærmest alle hetser muslimer? ”De” truer ”vår” likestilling?? Hører du? Det var akkurat dette vi diskutert i går, men hvordan kom hu til den slutningen? Greit nok at ikke vi skal tre noe over hodet på dem (latter), ikke burka heller), men er dere verdier så forbanna annerledes enn våre? Islamofobe feminisme?? Hjelp, … hva er det som skjer? Og hør: ”som prekes av alt fra alt fra nynazistiske grupper til tilsynelatende velmenende organisasjoner …” Jeg blir helt matt. (litt lengre pause).
– Det blir verre. Som vanlig er det Hege det går ut over. Hør: ”Over hele den vestlige verden har Hege Storhaug-aktige aktører dukket opp og gjort felles sak med krigshissere, høyrepopulister og kristenfundamentalister. Gjennom å skyve omskårne, tvangsgiftete og voldsutsatte minoritetskvinner foran seg har disse Storhaugene gitt legitimitet til en antimuslimsk høyrebølge som sveiper over Europa og USA med skremmende styrke.” Hu e’ke rett navla den dama, eller ramla hu på fylla i går og så skreiv hu denne kommentaren? Hva tror du? (litt stram latter). Uff, dette er ille! Du må lese det selv. Hvordan kan det ha seg at hun tillater seg å bruke slike ord? Hun tror vel ikke på det selv? Eller? Det nekter jeg å tro.
Ja, hva skal en tro? Tror Marthe Michelet på det hun selv skriver, eller er hun rett og slett så på defensiven, så skamfull over sine politiske medsøstere og seg selv, at hun gyver løs med personkarakteristikker som burde gitt Dagbladets redaktør Anne Aasheim søvnløse netter. For hvis Dagbladet ønsker å være en seriøs avis, bør de faktisk vise ansvar for hva de setter på trykk.
Desto mer gledelig er det å registrere at Dagbladet.no’s lesere som kommenterer artikkelen ikke levner Michelet mye ære. Og nok en gang registrerer jeg at det kan være norske menn som viser seg å være de beste feminister. I alle fall har ”Bekymret etnisk nordmann” skrevet en kommentar jeg finner godt dekkende:
Virkelighetsfjern feminisme: Hvem er kvinners fiende?
Hvem undertrykker kvinner i vår tid, i vår verden? Jeg ser ikke at Marte Michelet har en konkret forståelse av dagens situasjon. Hun har derfor heller ingen konkrete forslag på hvordan undertrykkelsen kan bekjempes. Hun foretrekker å diskutere menneskesyn, rasisme, imperialisme – i en eneste salig blanding, preget av selvfølgeligheter, tvilsomme fakta og logiske brister.
Retten til å dekke seg til med religiøse plagg (hijab) angår få, og bør ikke frontes av feminister. Feminister har aldri alliert seg med nyreligiøse som ønsker å framheve det ærbare ved kvinnelivet, og at kvinner har en plikt til ikke å hisse opp menn. Kampsaken har alltid vært det motsatte, retten til å ikke dekke seg til, retten til å velge funksjonelle klær selv; bikini og dress er feministiske klær, hijab og burka er konservativt, religiøst, det er plagg som understreker at det er forskjell på menn og kvinner og at kvinner skal merkes ut, ha et handicap, vise underkastelse.
Michelets kritikk av en av de mest betydningsfulle menneskerettighetsforkjemperne i dag, Hege Storhaug, er infam og perfid. Men det mest forstemmende ved Michelets kommentar er at det tradisjonelt frisinnede, liberale kamporganet Dagbladet ikke angir en mulig retning for effektiv feministisk kamp mot krefter som i dag virkelig plager og piner medsøstre i Norge. Der Storhaug, Karita Bekkemellem, Saera Khan, Kadra Yusuf og filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen alle på sin måte tør å gå inn i den vanskelige materien, befinner Michelet seg trygt på avstand med sin tåkeleggende moralisme, som har kun en effekt: å forsinke nødvendig frigjøring av kvinner som voldtas, bankes opp, tvangsgiftes, innesperres, lemlestes i dypt patriarkalske strukturer (av disse er mange muslimske, men slettes ikke alle; også hindu, sihk og kristne kulturer kan være storfamiliebaserte og patriarkalske). Det er et stort ansvar å direkte motarbeide den interne kampen som er i gang, slik Michelet gjør ved å svekke kritikerne uten selv å komme med bedre forslag eller analyser, og det kan ikke ha noe med feminisme å gjøre. Jeg mener samtid at kvotering av kvinner til styreverv (innført av en Høyre-statsråd) er feministisk, men saken angår et fåtall kvinner og den har heller ikke karakter av fundamental kvinnekamp – slik kamp for å beholde klitoris og det frie ekteskapsvalg må sies å være.
Her er to tips om konkrete feministiske tiltak Michelet kunne anbefalt om hun representerte Dagblad-tradisjonen: 1. Oppfordre folkt til å slutte å gå til kirker, moskeer og templer som forkynner kvinners underordning! 2. Foreslå «vend dem ryggen» – kampanjer mot machogutter som kommer på ungdomsklubber og discoer mens de holder sine søstre og nieser hjemme.
Og selv om 8.mars 2008 starter sjokkaktig, skulle forbauselsen overta utover dagen. Årets paroler er alltid interessante, men for de av oss som ikke selv deltok i toget, ble nyhetsdekningen om eks-LO-leder Gerd-Liv Valla sitt feberavbud som hovedtaler i Oslo ikke spesielt interessant. Ei heller var det særlig interessant at Ingunn Yssen, som var hovedtaler i Skien (om jeg husker riktig), faktisk gjennomførte talen, men hva hun sa vites ikke for oss som ikke var der, og på spørsmål fra journalisten hadde hun stort sett ingen kommentar.
Da var det sikker mer interessant å være tilstede på burka-moteshowet på Grønland i Oslo. Der hadde kunstnerkollektivet Marked Moskva ikledd sine modeller både Osloburka, juksepelsburka, Vålerengburka, bunadburka, russeburka, babydollburka, sommerburka, skiburka, ja, altså endeløse varianter av burkaer. Ja, for ikke å glemme: brudeburkaen. Men hijabkledde jenter lar seg slett ikke imponere:
– Dette er diskriminering. Vi blir gjort til latter. De setter oss i et dumt lys, raser de til Dagbladet.no
Men trioen bak burkakolleksjonen har tro på burkaen som forretningsidé:
– Vi vet at det er etterspørsel, og det kan bli mer. Vi oppfordrer norske jenter til å gå i burka. Den kan brukes til så mye. Har du en dårlig dag er det bare å gjemme seg i en burka. Vi bestemte oss for å lage en ny burkakolleksjon som viser mer av folks personlighet og er tilpasset norsk klima og livsstil, sier Maria Kartveit.
Ikke vet jeg om Marthe Michelet var en av burkamodellene, men jeg synes så absolutt at Marked Moskva kunne sendt henne en burka. Hun gjemmer seg sikkert mer enn gjerne i en burka, som dertil viser mer av hennes personlighet …