Rita Karlsen, HRS
Som rights.no omtalte 5.mai har justisminister Knut Storberget (Ap) gjort seg fortjent til ros. Justisministeren har sett seg lei på at loven mot kjønnslemlestelse er blitt en sovende lov, til tross for at det er kjent at norske jenter lemlestes. Han vil derfor endre foreldelsesfristen for kjønnslemlestelsessaker. Tiltaket innebærer at fristen for foreldelse begynner å løpe fra jenta er 18 år og ikke fra når overgrepet ble utført. En slik endring vil etter vår vurdering ha avgjørende betydning for å få straffet de ansvarlige og vil også kunne ha en betydelig avskrekkende effekt.
I dag legges forslaget frem for Stortinget, hvor det er ventet at det vil få flertall. Endringen vil da iverksettes umiddelbart. Den vil få delvis tilbakevirkende kraft, hvilket innebærer at fristen for saker som ikke er foreldet (under ti år) når lovendringen trer i kraft, slik at foreldelsesfristen ikke vil begynne å løpe før jenta er 18 år.
– Dette er et svært alvorlig overgrep mot barn, og det er viktig at de nå får muligheten til å vurdere dette på et selvstendig grunnlag når de blir gamle nok til å skjønne hva det er, sier Storberget til Dagbladet.no, og fortsetter:- Dersom ei jente blir grovt kjønnslemlestet som femåring vil saken være foreldet når hun fyller 15 år. Man kan ikke forvente at en 15-åring skal melde fra og anmelde forholdet. Nå vil hun ha frist på seg til hun blir 28 år, dermed kan voksne kvinner faktisk melde fra. I disse sakene forsvinner jo ikke bevisene, sier justisminister Knut Storberget.
Lovforslaget skal være utarbeidet av Thomas Breen (Ap) i justiskomiteen på Stortinget, som også innrømmer at det ikke har vært gjort nok for å forhindre at jenter bosatt i Norge blir kjønnslemlestet. Ikke minst vitner det fåtall antall saker som melder fra om overgrepet, om at loven ikke ivaretar intensjonene:
– Selv om meldeplikten er utvidet blir det fortsatt nesten ikke meldt fra om kjønnslemlestelse. Vi bur de hatt flere saker, og trenger å få en slik sak opp for retten, sier Breen.
I Norge er det stort sett bare HRS som har anmeldt saker vedrørende kjønnslemlestelse. To saker, som omfattet seks barn, ble anmeldt av oss i 2005, etter at vi startet et prosjekt om kjønnslemlestelse. Den ene av disse sakene ble henlagt på grunn av foreldelsesfristen, til tross for at det ble konstatert at jenta var lemlestet. Den andre saken pågår enda, idet foreldrene har dumpet fire av sine seks døtre i Gambia. Den ene av døtrene i Norge, som har vært i Gambia, er konstatert lemlestet, men den herboende jenta som ikke har vært i Gambia, heller ikke er lemlestet. De fire døtrene, som er norske statsborgere, i Gambia er overfor HRS meldt lemlestet, men foreldrene nekter å samarbeide med politiet om å få jentene tilbake til Norge. Faren ble varetektsfengslet sommeren 2008 (moren var for syk grunnet ny graviditet), som var en historisk fengsling i norsk sammenheng. Saken forfølges fortsatt av politiet, og faren er fratatt passet for å forhindre at han stikker av fra Norge. (Han har også en kone i Gambia, som er den som ufrivillig har måttet ta seg av de fire norskgambiske jentene).
I 2008 startet vi på nytt et prosjekt om kjønnslemlestelse, og dette har ført til ni anmeldelser som omfatter like mange barn, der de eldste jentene er henholdsvis 13 og 14 år. Sakene er under etterforskning. I tillegg har vi forhindret flere planlagte lemlestinger.
HRS mener at tiltaket med at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før jenta er 18 år, er særdeles viktig, ikke minst fordi det gir politiet helt andre muligheter. Særlig vil det kunne ha betydning fordi den jenta som er utsatt for overgrepet vil bli et uhyre viktig vitne. Samtidig vil en slik endring kunne ha preventiv virkning, noe både justisministeren og Breen tror på.
Storberget håper lovendringen også kan ha preventiv virkning, slik at foreldre tenker seg om en ekstra gang når de vet at de kan bli straffet også etter at datteren er blitt voksen.- Kanskje har de gamle foreldelsesfristene faktisk bidratt til at inngrepene har blitt gjennomført enda tidligere. Nå vil ikke foreldelse komme foreldrene til unnsetning, sier Breen.
Også justisministeren er enig i at Norge trenger en sak for å sette rettspraksis, da det i dag ikke finnes noen norsk dom for kjønnslemlestelse. Dette i motsetning til både Sverige og Danmark, som begge relativt nylig har hatt saker opp for retten, og Frankrike, som over tid har markert seg med en rekke kjønnslemlestelsessaker for retten.
– Nå har vi skjerpet straffene, og vi trenger å få opp en straffesak for retten for å gi et signal om alvoret, sier Knut Storberget.Ved Oslo politidistrikt er innsatsen mot kjønnslemlestelse skjerpet, og flere saker er nå under etterforskning. Justisministeren håper en av disse etter hvert vil føre til dom.
Da kan vi jo legge til at de aller fleste sakene Oslopolitiet jobber med, nettopp kommer fra HRS. Da gjenstår det å spørre: Alle de organisasjoner som erklærer at jobber mot kjønnslemlestelse for skattebetalernes penger, hvordan kan det ha seg at de aldri kommer opp med noen saker? Og så lurer jeg på én ting til: Hvor er en for eksempel organisasjon som Redd Barna i dette bildet?