Rita Karlsen, HRS
– Det var uenighet om underlivssjekk i regjeringen. Blant annet hadde helseminister Sylvia Brustad et klart standpunkt på dette. Dermed besluttet regjeringen å vente med å ta et standpunkt om underlivssjekk til et forsknings- og utredningsprosjekt om omfanget av kjønnslemlestelse i Norge er klart nå i mai, sier tidligere statsråd Karita Bekkemellem til Klassekampen.no
La oss slå fast følgende: Den type kontroll av underlivet til jentebarn det er snakk om, er en klinisk observasjon. Det vil se ”å se på”. En typisk fremgangsmåte for en helseundersøkelse som innbefatter jentebars underliv er at barnet, mellom 0 – 4 år, som er tidsperioden barnet er på barnekontrollene, er på mors eller fars fang uten klær. Slik kan helsesøster eller lege se at hele barnet er ved god helse. Eventuelt at helsesøster/lege skifter bleie på barnet. Hvordan direktoratet kan få dette til å være «krenkende» er uforståelig. De har også et forklaringsproblem hva gjelder at en undersøkelse av barn kan være «i strid med internasjonale konvensjoner». Det er vel heller antakelig motsatt: at staten ikke forhindrer at jenter kjønnslemlestes, og ikke ivaretar barns helse og organer om det er øye, ører, nese eller underliv, er nok mer i strid med internasjonale konvensjoner – og er mer krenkende for jenter og kvinner som er lemlestet.
Men det har ikke hindret Brustad som ved flere anledninger advart mot obligatorisk underlivssjekk av jenter, fordi det kan oppleves som enda et overgrep. Hun mener det er et feilslått tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse, uten at HRS noen gang har klart å få tak i hva hun mener med det. Og typisk Brustad kan det virke som om når hun selv finner det for godt, så blir hun bare borte fra offentligheten.
Klassekampen skriver at:
Bekkemellem, som gikk av som statsråd for et halvt år siden, understreker at Brustad ikke alene utgjorde opposisjonen mot forslaget, men at det var en prosess på saken hvor også regjeringens to andre partier hadde innspill. Dette er grunnen til at Bekkemellem ikke innførte en slik undersøkelse i løpet av sine to siste år som statsråd, til tross for sin egen overbevisning.
Blant annet skal flere reiser ha forsterket Bekkemellems syn på en slik sjekk. Tidlig fjor var hun i regionen Seine-Saint-Denis utenfor Paris for å se hvordan de organiserte arbeidet mot kjønnslemlestelse. Her var underlivssjekk en viktig del.
Bekkemellem har engasjert seg i arbeidet mot kjønnslemlestelse av norske jenter siden 4. oktober 2000, da en ung Kadra avslørte flere muslimske ledere i TV 2-dokumentaren «Rikets tilstand».
Tirsdag var hun ute i NRK i forbindelse med at hun fikk en menneskerettighetspris fra Human Rights Service (HRS) for sitt arbeid mot kjønnslemlestelse. Det var da hun sa at hun krever bedre tiltak mot omskjæring – tiltak hun selv ikke fikk gjennomført i regjering.
At Bekkemellem valgte å dra til Frankrike for å finne ut hvilke erfaringer de hadde gjort der, var som et direkte resultat av HRS’ arbeid, der hun fulgte i våre fotspor. Og som Bekkemellem sa på prisutdelingen: HRS hadde helt rett.
Til Klassekampen sier Bekkemellem at også hun venter spent på hva som vil skje i mai:
Når Institutt for samfunnsforskning (ISF) kommer med kartleggingen, håper Bekkemellem at regjeringen vil si ja til en undersøkelse. Flere, deriblant informasjonsansvarlig Hege Storhaug i HRS, har sagt hun ikke har noen forhåpninger til ISFs kartlegging, fordi man ikke undersøker alle jenter (Klassekampen 6. februar i år). Bekkemellem sier at grunnlaget og metodikken bak undersøkelsen må komme fram.
Hun reagerer fortsatt sterkt på legene og gynekologenes motstand mot en sjekk, fordi den ifølge profesjonene mangler medisinsk grunnlag og derfor er uetisk, og vil bli et overgrep satt i system.
– Vi må ikke tenke på at vi stigmatiserer grupper, fordi vi snakker om grove overgrep. Og vi har et forslag til tiltak som kan hindre dette overgrepet. Det er ikke slik at vi har flere optimale gode tiltak. Utfordringen er å finne gode tiltak mot kjønnslemlestelse, sier Bekkemellem.
– Det er ikke snakk om en gynekologisk undersøkelse av jenter, men en undersøkelse for å avdekke grove overgrep, sier hun.
Bekkemellem understreker også at det er uforståelig at det skal være forskjell på hvilket helsetilbud som gis til jenters og gutters underliv:
– Det er et paradoks at selv i vårt samfunn behandler vi jenters og gutters underliv forskjellig. Vi kan undersøke gutta, men ikke jentene, sier hun.
Men Bekkemellem hevder ikke at alle tiltak har vært fånyttig, men hun synes nok at pengebruken til kampen mot kjønnslemlestelse kunne vært vurdert minst en gang til:
– Jeg sier ikke nå at ingenting har fungert. Men det går ikke an å kjøpe seg ut av dette. Nå må vi få på plass konkrete pilotprosjekter med de mest utsatte miljøene slik at vi senere kan innføre underlivsundersøkelse av alle jenter nasjonalt, sier hun.
– Det er vanskelig å vite hva som er riktig. Nå har vi prøvd mye, og jeg har stilt meg bak regjeringen. Nå er tiden kommet for underlivsunderøkelse, sier hun.
Og (selvfølgelig, skulle vi kanskje ikke si): Det lyktes ikke Klassekampen å få en kommentar fra Sylvia Brustad i går.