Integrering og integreringspolitikk

Økte økonomiske forskjeller; tvang neste?

Avstanden mellom beboerne i Danmarks ghettoområder og landets øvrige innbyggere vokser. Ghettoområdene blir fattigere og bidrar således mindre til felleskassen samtidig som de forbruker mer av den samme kassen. Ghettoene har således en selvforstrekende effekt. Slike resultater av den demografiske utviklingen er særdeles uønsket, både for den enkeltes borger verdighet og mulighet og for landet som helhet. Nå vil både den danske regjeringen, opposisjonen og andre ta i bruk tvang.

Rita Karlsen, HRS

Avisen Jyllands-Posten har på bakgrunn av nye tall fra Sosialdepartementet foretatt beregninger som avdekker at den økonomiske kløften mellom beboerne i ghettoområder og landets øvrige innbyggere blir stadig større.

På seks år er lønnsavstanden til borgere i Vollsmose i Odense vokst med ca. 15.300 kr., Rosenhøj i Århus med 22.500 kr. og i Mjølnerparken i København med 19.400 kr. Dette tilsier at i Mjølnerparken tilsvarer årsinntekten på 131.361 kr. nå til 47 prosent av landsgjennomsnittet på 278.945 kr. Tidligere var denne på 50 prosent.

HRS har tidligere (notatet ”Tell ikke meg”, 2009) foretatt en sammenligning av hva ulike grupper i Norge bidrar med til felleskassen, relatert til skatte- og trygderegnskapet (2006). Det avdekket at for befolkningen med norsk bakgrunn gikk skatte- og trygderegnskapet i pluss med omlag 36,5 milliarder. Dette tilsier at landets i underkant av 1,9 millioner husholdninger med norsk bakgrunn i gjennomsnitt hver bidro med et overskudd på 19.600 kr.

For innvandrere generelt (uansett landbakgrunn og inkludert både første- og andregenerasjon) gikk skatte- og trygderegnskapet i pluss med omlag 1 milliard. Dette gir at landets 182.000 husholdninger med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt hver bidro med et overskudd på 6.000 kr.

Hva gjelder ikke-vestlige innvandrere er resultatet mer nedslående. Her går skatte- og trygderegnskapet i minus med 2,3 milliarder. Dette tilsier at de drøyt 124.000 husholdningene med ikke-vestlig bakgrunn i gjennomsnitt representerte et underskudd på 18.500 kr. per husholdning.

Dette forteller at det er stor forskjell på ulike innvandrergruppers bidrag til og forbruk av felleskassen, og at det er stor sannsynlighet for at enklaver med mange ikke-vestlige innvandrere, slik som HRS nylig påviste hva gjelder den demografiske utviklingen i Groruddalen og Søndre-Nordstrand (jf. notatet ”Oslos segregeres rakst”, 2010), også vil representere et økonomisk ”fattigere” område.

Det som kanskje overrasket mest i presentasjonen av overnevnte notat, var SSBs holdning, representert ved demograf Lars Østby:

– De trendene som vi akkurat nå er inne i, tilsier at det nok i Groruddalen kan bli et flertall av innvandrere pluss deres norskfødte barn. Men hvorvidt det er en interessant ting, det er jeg sannelig ikke sikker på, sa Lars Østby til NRK Dagsrevyen 13.oktober.

Det er i seg selv oppsiktsvekkende at en demograf ikke er interessert i demografi, men langt verre er det at SSB med dette legger en politisk holdning for dagen som heller ikke er uproblematisk. For det kan være et problem for de som vokser opp i ghettoområder, eller for å si det med Birgitte Mazanti, som leder Center for Boligsocial Udvikling i Danmark, sine ord: det kan skade barn og unges fremtidsmuligheter hvis de vokser opp i fattige områder:

– Der er meget, som taler for, at det har afgørende betydning, hvis man bor i et område, hvor mange er arbejdsløse. Man mangler rollemodeller og netværk, som kan hjælpe en ind på arbejdsmarkedet.

I København havner flere ghettobeboerne under kommunens egen fattigdomsgrense på ca. 114.000 kr. I bebyggelser som Tingbjerg og Mjølnerparken er antallet av fattige steget mellom 5 og 11 prosent i perioden fra 1996 – 2008.

– Når rigtigt mange med sociale problemer stuves sammen, får man større utryghed og øget kriminalitet, og det har en forstærkende effekt, sier Københavns socialborgmester, Mikkel Warming (EL).

Warning mener løsningen er å tvinge private utleiere til å ta imot beboere fra ghettoområdene.

Lederen for Boligselskabernes Landsforening, Palle Adamsen, mener at 33 prosent av fremtidige private boligutbyggerne skal reserveres til sosialt utsatte.

Ifølge nyhetsbyrået Ritzau vil den danske regjeringen i morgen presentere sine tiltak for å begrense ghettoutviklingen. Det skal være snakk om et bredt utspill med en rekke initiativer, der målsettingen skal være å endre befolkningssammensettingen i ghettoområdene.

For eksempel er det forventet en stopp for anvisning av boliger i utvalgte boligområder til for eksempel flyktninger, samt at det blir obligatorisk for barn med innvandrerbakgrunn til å gå i barnehage hvis de ikke snakker godt nok dansk. Sistnevnte betegnes som ”tvang”. Det skal være snakk om å trekke familien i sosiale ytelser hvis de ikke vil la sine barn gå i barnehagen.

Både Socialdemokraterne (S, søsterpartiet til Ap) og Socialistisk Folkeparti (SF, søsterpartiet til SV) støtter såkalt ”barnehagetvang” av barn som ikke behersker godt nok det danske språket.

– Hvis børnenes normale udvikling er i fare, herunder deres sprogudvikling, er det nødvendigt, at kommunerne kan tvinge forældrene til at sætte børnene i børnehave, siger Socialdemokraternes socialordfører, Mette Frederiksen.

Helst ser partiet, at kommunerne kan skride tidligere ind, så det bliver muligt at benytte tvang allerede i vuggestuealderen.

– Der sker så meget i barnets udvikling, op til det fylder tre år, og derfor kan det være for sent at sætte ind med sprogstimulering i børnehaven, siger Mette Frederiksen.

Integreringsordfører i SF, Astrid Krag, mener det er så viktig for integreringen at barna blir fortrolig med det danske språket, at partiet støtter at kommunene griper inn med tvang:

– Går det dårligt i folkeskolen, får de ikke en ungdomsuddannelse, og så klarer man sig rigtig dårligt på det danske arbejdsmarked, siger Astrid Krag.

Men her stopper enigheten; for verken S eller SF vil være med på å trekke i familiens sosial ytelser hvis barnet uteblir fra barnehagen. De vil heller at det innledes en sosialsak (barnevernssak).

– At straffe forældrene økonomisk løser ikke sociale problemer. I stedet skal kommunerne kunne starte en socialsag, hvis man vurderer, at barnet er i fare og kunne nyde godt af at komme i institution, siger Mette Frederiksen.

Forslaget har også vakt interesse i Norge, og her fremkommer det også av NTB-meldingen at hele 88 prosent av de spurte i en undersøkelse er helt eller delvis enig i at forholdene i sosiale ghettoer i større danske byer er et alvorlig samfunnsproblem.