Integrering og integreringspolitikk

Tyskere diskrimineres av innvandrere

Tyske barn og unge diskrimineres i stigende grad av jevnaldrende i Tyskland, åpenbart kun fordi de selv ikke har innvandrerbakgrunn. Familieministeren forteller at innvandrerbarn diskriminerer unge, etnisk tyskere, og hun at selv har vært utsatt for slik mobbing. Samtidig går lederen av det tyske regjeringspartiet CSU ut med at innvandrere fra ”fremmede kulturkretser” er uønsket som ny arbeidskraft i Tyskland.

Rita Karlsen, HRS

Ifølge Berlingske er problemet de seneste dagene tatt opp av representanter fra samtlige partier i Forbundsdagen, blant annet av familieminister Kristina Schröder fra det borgerlige CDU. Schröder forteller at hun selv, før hun kom inn i regjeringen som ordfører, ble skjelt ut for å være ”tyskertøs” av visse unge innvandrere. Tysk TV viste nylig et innslag med en etnisk tysk elev som etter sommerferien skiftet skole fordi han ble mobbet av medelever med innvandrerbakgrunn. Dette var en skole som kun hadde tre etnisk tyske elever.

Det heter at emnet hittil har vært nærmest tabu i Tyskland. Det antas at tabuet i første rekke skyldes landets historie med andre verdenskrig sine raseteorier og drapet på seks millioner jøder i holocaust.

Men nå er tausheten brutt. Det skyldes et hittil uanselig tidskrift for lærere i Berlin. De har lagt rammen for en debatt blant lærerstanden, hvor skolepersonell fra sosialt belastede miljøer forteller om tyskerfiendtligheten. På skoler, hvor elever med innvandrerbakgrunn utgjør flertallet, er det vanlig at etnisk tyske og lærere skjelles ut som ”poteter”, ”svinekjøttspisere” og ”tyskertøser”.

Familieminister Schröder påpeker at det ikke finnes forskjellige grader av fremmedhat. Hun sier at utlendingsfiendtlighet, antisemittisme og islamfiendtlighet må bekjempes med full styrke, men samtidig må man innse at også tyskerfiendtlighet er rasisme.

Schröder støttes av De Grønnes leder, Cem Özdemir, med opprinnelse fra Tyrkia, og av Berlins sosialdemokratiske overborgmester, Klaus Wowereit.

Det legges heller ikke skjul på at problemene i første omgang kan tillegges muslimer. Det er ca. 700.000 muslimske skolebarn i Tyskland, og det er noen av disse som forårsaker de største problemene. Det heter at for eksempel er vietnamesiske unge kjent som flittige elever som har respekt for lærerne og som i løpet av en generasjon eller to er integrerte, ofte med akademiske utdannelser.

Det er ingen omfordelt enighet om hvordan problemet kan løses. Norbert Hocke, som er medlem av styret i lærernes fagforening GEW, minner om at flertallet alltid vil hevde seg over et mindretall. Han viser i denne sammenheng på at tyrkiske og italienske barn ble mobbet av tyske elever på 1990-tallet. Andre viser til eksemplet Rütli-skolen. Skolen, som ligger i Berlins problemområde Neukölln, var i mange år utsatt ofr sjikane og vold fra barn med innvandrerbakgrunn. Problemene tårnet seg så opp at skolens lærere skrev et åpnet brev til myndighetene. Det førte til at ledelsen ble skiftet og skolen skiftet stil. Det heter at det blant annet ble innført prosjekter hvor elevene kunne oppnå seirer i undervisningen. I dag skal Rütli-skolen være en modellinstitusjon med fremragende resultater og en god stemning.

Men lederen for CDUs bayerske søsterparti, regjeringspartiet CSU, Horst Seehofer, er av en annen oppfatning. Han vil stoppe all innvandring fra ”fremmede kulturkretser”.

I et intervju med magasinet Focus sier Seehofer:

– Det er da klart at innvandrere fra andre kulturkretser som Tyrkia og arabiske land stort sett har vanskeligere for å integrere seg, og derfor har jeg ikke forståelse for kravet om ytterligere innvandring fra fremmede kulturkretser.

Hans uttalelser har vakt stor oppsikt, ikke minst i regjeringens egne rekker, melder Kristeligt Dagblad.

– Jeg er meget sjokkert. Man må ikke generalisere og anklage alle mennesker fra en annen kulturkrets. Det isolerer dem og motarbeider samtidig enhver form for integrering, sier regjeringens talsperson for integrering, den konservative politiker Maria Böhmer.

Seehofer selv påpeker at han aldri har brukt begrepet «innvandrerstopp», men de fleste kritikere er enige om at hans uttalelser rent faktisk kun kan tolkes som et krav om innvandrerstopp for tyrkere og arabere. Nå forlanger en rekke aktører en unnskyldning fra Seehofer, og det spekuleres i om Seehofers uttalelser kun er ment for å slå politisk mynt.De seneste meningsmålingene viser at den tyske regjeringen ville mistet mange stemmer hvis det var valg i dag, og talspersonen for integrering i partiet De Grønne, Memet Kilic, er overbevist om at Seehofer kun er ute etter å gjenvinne velgernes gunst:

– Det er betenkelig at de konservative politikerne alt for ofte tar mer hensyn til meningsmålingene enn til sine egne verdier, sier hun.

Det heter videre at tyske virksomhet klager på mangel av fagfolk, og det tyske Forbundskontoret for Arbeid har krevd en målrettet innvandring av velutdannede fagfolk for å dekke behovet. Dette får nestlederen for Sosialdemokratiets parlamentsgruppe, Axel Schäfer, til å sette spørsmålstegn ved hvorfor Seehofer kommer med sitt utspill nå:

– Horst Seehofer uttrykker en holdning som har vært foreldet i minst 10 år. Alle partier har for lengst nådd til den innsikt at landet har bruk for innvandring, sier han.

Men Schäfer unngår å si noe om han og sosialdemokratene mener at landet har bruk for all type innvandring, eller om det er en bestemt type innvandring, for eksempel det som Forbundskontoret for Arbeid kaller velutdannede fagfolk.

For forbundskansler Angela Merkel skaper Seehofers uttalelser annet hodebry, idet hun nettopp har hatt besøk av den tyrkiske statsminister Recep Tayyib Erdogan. Begge statsoverhodene ble da enige om å oppnå sympati i den tyske offentligheten for bedre integrering av tyrkere i Tyskland. Avisen Süddeutsche Zeitung mener derfor at Seehofers uttalelser kommer på et dårlig tidspunkt og at han både kan ha bidratt til å svekke Merkel og svekket integreringen av tyrkerne.

Derimot sier ingen noe om at tidligere studier i Tyskland har avdekket at dårlig integrering spesielt gjelder tyrkiske innvandrere, som utgjør den største ikke-vestlige innvandringsgruppen i Tyskland, og som altså selv etter 50 år og 3 generasjoner ikke tar fullverdig i del i det tyske samfunnet.