Integrering og integreringspolitikk

Vanskeligere å få permanent opphold

Danmarks integreringsminister ønsker å skjerpe kravene for permanent opphold. Det er ikke lenger antall år i Danmark som skal være det mest utslagsgivende, men den enkeltes samfunnsdeltakelse. Statsråden vil også stramme inn på andre områder.

Rita Karlsen, HRS

I mange land arbeides det kontinuerlig med å etablere så rettferdige regler som mulig for innvandringen. Høy innvandringsvekst, sammen med økt misbruk og integreringsproblemer, har ført til at slike regler gis stadig høyere prioritet. Flere stiller strengere krav, der fokuset har vært skjerpet kontroll med hvorvidt personer skal få komme inn i landet. Danmark omtales ofte som det landet i Europa med strengest innvandringspolitikk, blant annet knyttet til alders- og tilknytningskrav ved ekteskapsinnvandring.

Men nå kan det synes som om Danmark går er skritt videre. Det skal ikke lenger være bare innvandringen som underlegges kontroller, men også i hvilken grad de som allerede er i landet skal få bli på permanent basis. Dette betyr i så fall at Danmark i enda sterkere grad vektelegger integreringen, samtidig med at de forlater en rådende linje i Europa; nemlig at tidsperspektivet er en av de mest utslagsgivende faktorene for varig opphold.

Om integreringsministeren får det som hun vil, kan ikke lenger innvandrere i Danmark forvente å få permanent oppholdstillatelse etter noen års opphold i landet. De kan kun oppnå permanent opphold ved å ha samlet et bestemt antall poeng fra kurs i språk og samfunnsforhold, og ved arbeid. Har man mottatt sosialytelser gjennom en periode fram til søketidspunktet, vil det føre til avslag.

Om poengsystemet sier integreringsminister Birthe Rønn Hornbech (V) til jp.dk:

– Der skal være en gulerod for de udlændinge, der gør det rigtige; de skal hurtigere få permanent opholdstilladelse. Men der vil være en pisk til de udlændinge, der ikke vil gøre en rigtig indsats. Ved at stille krav om pointgivende kurser og fokusere på medborgerskab, signalerer vi, at vi forventer, at de vil være en del af samfundet, hvis de vil være her permanent.

Dette tilsier at den danske regjeringen ytterligere vektlegger at en skal gjøre sin plikt, før en kan kreve sin rett. Poenggivende kurs vil dessuten kunne ansvarliggjøre den enkelte, da det er ens egne evner og innsats som vil være utslagsgivende. Det vil ikke være kurs en består eller ikke – og som slik sett ikke får noen konsekvenser uansett, men at man må ha samlet et visst antall poeng etter forhåndsoppstilte krav og at disse poengene må være oppnådd for å kunne søke om permanent opphold. Slik vil regjeringen også kunne unngå å bidra til klientifisering av innvandrere, samtidig med at de legger ytterligere press for aktiv samfunnsdeltakelse.

I tillegg ønsker regjeringen å utvise innvandrere som har ubetinget dom trygdebedrageri. Den vil også innføre strengere straffer for dem som skjuler utviste asylsøkere eller som hindrer politiet å utføre sitt arbeid med å sende ut avviste asylsøkere.

Forslaget til innstramningene i utlendings- og integreringsloven legger Rønn Hornbech i dag frem for utlendingsordførerne fra V og K. Statsråden regner også med at DF vil støtte forslaget.

Men slett ikke alle ser på de nye reglene som et bidrag til å bedre integreringen. Dansk Flygtningehjælps generalsekretær, Andreas Kamm, oppfatter dette som et nytt signal fra regjeringen ”om uønskethed til mennesker, der allerede er her.”