Rita Karlsen, HRS
Det synes særdeles vanskelig å få til en reell debatt om innvandrings- og integreringspolitikk hvis avsenderen er FrP. Da er det heller helt legitimt å gå i strupen på de samme, gjerne med (grove) personkarakteristikker. Akkurat hva gjelder kronikken ”En drøm fra Disneyland” gjorde kronikørene det veldig enkelt for deres kritikere, da ved at de selv benyttet seg at et særdeles slurvet språk. Men jeg tror uansett at det er her de innbitte FrP-kritikerne bommer så fælt, for de aller fleste, uavhengig av hva de stemmer, liker ikke en debattform som tar mannen og ikke ballen. Tvert om slår det motsatt ut; man får sympati for dem som henges ut – uavhengig av hvor enig eller uenig en måtte være i deres budskap.
Akkurat sistnevnte er for øvrig også blitt et tema knyttet til overnevnte kronikk. For det fikk Aftenposten Aften til å bestille en meningsmåling om hvor enig eller uenig Oslo-folk er med Christian Tybring-Gjedde. Selv hevder Tybring-Gjedde å representere flertallet, noe Aftenposten Aften mener å ha motbevist. Men det spørs om metodekunnskapene til avisen står til godkjent.
Uansett, i dagens Aftenposten skjønner vi at Tybring-Gjedde ikke har tenkt å gi seg. I et nytt innlegg etterlyser de svar fra Ap (gjengitt her med forfatternes tillatelse):
Stø kurs mot Disneyland
26. august sto kronikken «Drøm fra Disneyland» på trykk i Aftenposten. I kronikken stilte vi Arbeiderpartiet noen grunnleggende spørsmål om innvandringspolitikken. Vi etterlyste partiets mål og planer for det flerkulturelle prosjektet.
Samtidig ønsket vi å få vite om det er utarbeidet noen konsekvensanalyser som den raskt endrede demografiske utviklingen vil kunne få for utøvelsen av etablert norsk kultur og levesett.
Sårbar
Med andre ord, finnes det en erkjennelse av at norsk kultur er relativt liten og sårbar, eller er dette forhold Arbeiderpartiet mener man ikke trenger å ta hensyn til? Så langt har vi ikke fått noen svar på spørsmålene.
Legitim utfordring
Vår kronikk var ikke et angrep på hijaber, islam, folkegrupper, hudfarger eller etnisiteter. Den var en helt legitim politisk utfordring til Arbeiderpartiet, hvor vi stiller Ap til ansvar for resultatene av partiets politikk. Det samme kultureksperimentet viser nemlig alarmerende resultater i alle andre europeiske land. Hvorfor og hvordan skal det da gå bedre her? Det må Ap forklare, for det er deres politikk og deres prosjekt og ikke minst deres ansvar i regjering.
Latterliggjøre
I stedet for å drøfte kronikkens innhold har mange kommentatorer i kjent stil valgt å angripe eller latterliggjøre budbringerne. Og påstander om stigmatisering, dumskap og uvitenhet har sittet løst. Enkelte har sogar valgt å blottlegge sine egne fordommer og antydet at kritikk av Arbeiderpartiets politikk på dette området er rasistisk (!). R-ordet kan som kjent bringe enhver engasjert samfunnsborger til taushet. Det er bøllete, og et åpenbart sykdomstegn for demokratiet.
Ukritisk konsensus
Og la det være helt klart. Vi har aldri påstått at norsk kultur er konstant, ei heller at den ikke henter impulser utenfra. Det gjør den, og det er bra! Det er hastigheten på disse endringene vi kritiserer. De siste ukene har vi fått bekreftet at det hverken finnes planer, utredninger, analyser eller mål. Ei heller har endringene folkelig forankring. Så hvor kommer den fra, denne ukritiske konsensus om at dagens innvandringspolitikk fungerer til alles beste? Hvorfor denne kollektive ryggmargsrefleksen om at alternativer til dagens administrasjon av landets grenser, demografi og fremtid skal karikeres og mistenkeliggjøres?
Globale trender
Enkelte har hevdet at innvandringen skyldes globale trender og internasjonale forpliktende avtaler, og har nok noe rett i det. Men, trendene og de samme avtalene har jo ikke hindret andre europeiske land fra å føre en annerledes og bærekraftig innvandringspolitikk, så svaret ligger ikke her.
Bomskudd
Andre har anklaget oss for dobbeltmoral fordi vi ikke har de samme forventninger til norske pensjonister bosatt i utlandet. Dette er et bomskudd. Norske pensjonister i eksempelvis Spania utfordrer ikke landets grunnleggende verdier, de mottar få offentlige ytelser og de har ingen ambisjoner om at storfamilien skal søke om statsborgerskap og permanent opphold i landet.
Uten mål eller plan
Arbeiderpartiet har sikkert de beste ønsker for innvandringspolitikken, men det fordrer at de presiserer mål og utarbeider en plan. Store og raske samfunnsomveltninger uten mål eller plan er og forblir eksperimenter. Det har blant andre Sverige, Nederland, Danmark, Storbritannia og Frankrike erfart. Vi vil hverken Norge, nordmenn eller innvandrere så vondt. Hva vil Arbeiderpartiet?
Har ikke noe svar
Dårlig politikk gir dårlige resultater, uansett hvor mye man flikker på den, og helt uavhengig av hvor mange skoleelever man busser rundt. Slike tiltak løser ikke utfordringene som kommer. For å møte fremtiden trengs det mål, utredninger og konsekvensanalyser. Arbeiderpartiet har vist at de ikke har noen svar. Bare gode ønsker og drømmer fra Disneyland.
Uenig
Og helt avslutningsvis. Kronikken «Drøm fra Disneyland» er ikke pønsket ut av Frps ledelse på bakgrunn av en dårlig meningsmåling, slik konspiratoriske røster har antydet. For dem som eventuelt skulle være i tvil; Fremskrittspartiet er uenig i Arbeiderpartiets innvandringspolitikk 24 timer i døgnet, 365 dager i året.
Akkurat hva gjelder sistnevnte; påstanden om at FrP kom med dette utspillet på grunn av dårligere meningsmålinger, så viser vel siste meningsmåling at det i så fall ikke var et sjakktrekk, eller at kronikørene har rett; det er konspiratoriske røster som hevder slik – i det FrP har falt under 20 prosent.
Så da kan vi kanskje likevel forvente et substansielt svar fra Ap?