Arbeid og utdanning

Elevklasser på etnisitet

Ved Bjerke videregående skole i Groruddalen er innvandrerandelen så høy at elever med norsk bakgrunn forlater skolen. I håp om å holde på disse elevene har skoleledelsen samlet de norske elevene. Utdanningsbyråd i Oslo, Torger Ødegaard, stoppet praksisen øyeblikkelig.

Rita Karlsen, HRS

Å fordele elever etter etnisitet, eller opprinnelsesbakgrunn, presenteres i dagens medier som noe nytt. Det er det ikke. Det ble for eksempel i 2010 kjent at Fjell barneskole i Drammen fordelte elever med norsk bakgrunn utover klassene. Foreldre truet da med å flytte. Ikke av fremmedfrykt, men fordi de var redd for at det kunne gå utover barnas norskskunnskaper og at norsk kultur ble skjøvet tilside. Det ble påpekt at ”det flerkulturelle fellesskapet” er en ressurs, men at det går en grense.

Mens Fjell skole valgte å fordele elevene med norsk bakgrunn utover, har altså Bjerke videregående skole i Groruddalen i Oslo gjort det motsatte: holdt de norske elevene mer samlet. Til Dagsavisen forklarer de:

– Beslutningen om å holde de etnisk norske elevene mer samlet, var et vanskelig, men bevisst valg.

Det sier avdelingsleder Hanna Norum Eliassen ved linje for studiespesialisering på Bjerke videregående skole. Bakgrunnen er at andelen etnisk norske elever over tid har sunket, og i dag ligger på rundt 30 prosent. Forrige skoleår førte det til at de tre førsteklassene på studiespesialisering hadde to klasser med åtte etnisk norske elever og en klasse med ni.

– Både i fjor og året før førte dette til at etnisk norske elever sluttet og søkte seg til andre skoler. Noen ga uttrykk for at de følte seg ensomme som «hvite» nordmenn. Konsekvensen var at klassene ble fylt opp av enda flere minoritetselever. Dermed mistet vi noe av det mangfoldet både vi, elevene og minoritetsforeldrene ønsker, forklarer Eliassen.

Dette skoleåret valgte skolen å gjøre det på en annen måte.

– Vi har tenkt og diskutert, og valgte til slutt å ta en litt vanskelig avgjørelse om å plassere 14 etnisk norske elever i hver av de to klassene, og ingen i den tredje. Det har ført til at færre norske elever har sluttet. Hvis dette tiltaket virker, betyr det at vi får den mangfoldsskolen vi vil ha. Jeg synes det er trist hvis vi skal få «brune» og «hvite» skoler. Det er ingen tjent med, understreker Eliassen.

Elever med innvandrerbakgrunn, eller minoritetsbakgrunn, som Dagsavisen har snakket med reagerer på at de ikke er i blandede klasser. Jeg registrerer også at Dagsavisen ikke har snakket med noen av elevene med norsk bakgrunn.

Da utdanningsbyråd i Oslo Torger Ødegaard (H) ble gjort kjent med saken, satte han umiddelbart en stopper for praksisen.

– Dette er første gang jeg har hørt og det er helt uakseptabelt. Derfor har rektor fått beskjed å gjøre om på dette, sier utdanningsbyråd Torger Ødegaard i Oslo til NRK.

Merkelig – for tidligere har den samme byråden nektet for at den skjeve elevfordelingen er et problem politikerne skal gjøre noe med. Denne uttalelsen fra byråd Ødegaard falt i sammenheng med debatten om bussing av elever for en bedre miks av elever med ulik bakgrunn. Jan Bøhler (Ap) uttalte da følgende:

– Det går veldig fort i retning av et mer adskilt Oslo. Å påstå at det ikke er et problem, fordi man ikke vil skille på hudfarge, er å begå en stor feil. Jeg er helt sikker på at vi må diskuterer noen store grep, ( … )

Det er fullt forståelig at det reageres på at elever fordeles etter opprinnelsesbakgrunn. Men problemet er der uansett, for fordeles elevene etter Fjell-modellen, altså at de med norsk bakgrunn fordeles utover klassene, er det fortsatt fordeling etter opprinnelsesbakgrunn.

Det er en udelikat problemstilling. Problemet, i den grad det er et problem, er derimot ikke forårsaket av skolene. Det er den høye andelen av innvandrerbefolkningen i Groruddalen som speiler seg i skolene, en utfordring som vi pekte på i notatet ”Oslo segregeres raskt” fra 2010.

Svakheten ved Dagsavisens reportasje er at det ikke kommer frem hvorfor elevene med norsk bakgrunn forlater skolen. Henger det sammen med rasisme, opplæringsmiljøet eller det sosiale miljøet?

Men det vil vi kanskje ikke vite?