Rita Karlsen

Årets vinner av Holbergprisen, Achille Mbembe, er opptatt av kolonial vold, afrikansk motstand og kampen for uavhengighet, samt svarthet som er blitt assosiert med å være ikke-menneskelig eller dyraktig. I tillegg rykker noen kjønnsforskere ut for å fortelle at samme Mbembe er mot Israel, der "den folkerettsstridige israelske okkupasjonen av Palestina nærmest er som et laboratorium, der nye teknikker for kontroll, overvåking og separasjon 'testes ut' før de spres til andre områder på kloden". Er vi havnet i konspi-land?

En rekke politiske partier synes tilsynelatende å være inne i et hamskifte. Det som de tidligere ikke ville ta i med ildtang, kanskje heller med bravur hevde at de var helt imot, er med ett blitt gangbar politikk. Det gjelder ikke minst på innvandringsfeltet, der den nye politiske moten er å bryte tabuer. Det er bare at det de tror er tabuer, slett ikke er det. For skal man bryte tabuer, må en være villig til å risikere noe.

"Appeasement" er en strategi som legger opp til å tilfredsstille fienden. For å unngå alvorlige konflikter eller krig møter en konflikter med ettergivenhet. Denne strategien er klistret til tidligere statsminister i Storbritannia, Neville Chamberlain, og var sentral i forløpet til andre verdenskrig. Nå kan appeasement-strategien klistres til Støre-regjeringen anført av utenriksminister Espen Barth Eide.

Man må virkelig lure på hvor Nettavisens politiske redaktør, Erik Stephansen, har vært de siste 15-20 årene, i alle fall har han ikke fulgt med på svensk politikk. Etter det som må kunne kalles en forventet "avsløring" av Sverigedemokraternas såkalte trollfabrikker, har Stephansens store problemer med å forstå svenskene. For SD går bare frem på meningsmålingene.

Hver gang det nærmer seg stortingsvalg kvikner partiene til når det kommer til innvandringens negative konsekvenser, der spesielt de borgerlige partiene legger seg tett opp til Fremskrittspartiets politiske løsninger. Nå taler plutselig KrF om flyttenekt for flyktninger - og vel så interessant: KrF vil ha økt fokus på verdier.

"Faktasjekkerne" i Faktisk -  som er eid av MSM og faktisk også er statsfinansiert - fornekter seg ikke. De viser åpenlyst sin sympati for palestinere, der fraværet av sympati etter Hamas' terror mot Israel lyser mot en. Det er ingen balanse i dekningen, det er bekmørkt. Når Faktisk omtaler støtten til Hamas går de inn i samme mørke. Men de er raske til å hive HRS i skammekroken. Det er "feil" at Hamas har stor støtte på Gaza, mener Faktisk, mens de statistisk leker seg med stor, større, størst.

Så var HRS-jakten i gang igjen, der jegeren Faktisk.no nok en gang viser at de leser rights.no så vrangvillig, ja for ikke å si; så uintelligent som mulig. Denne gangen tråkker Faktisk.no inn i konflikten mellom Hamas og Israel, der de henger seg opp i at HRS har vist til at beboerne i Gaza er ofre for en terrororganisasjon som de i 2006 - det siste valget som er blitt avholdt - selv har valgt, og i ettertid har gjort minimalt for å bli kvitt. Feil, sier Faktisk.no, men hva som er feil er vanskeligere å få tak i. Her kan du lese vårt tilsvar. 

Per-Willy Amundsen (FrP) har politianmeldt fire personer som politianmeldte ham for hatefulle ytringer etter at han tilkjennega sin støtte til Israel, kritiserte hardcore islamister og slang innom (den avsporede) feminismedebatten på egen Facebook-side natt til 8. mars. Dagen etter innrømmet Amundsen at det lite elegante språket handlet om for mye whisky, hvilket han beklaget, men uten å ta avstand fra meningsinnholdet. Men dem som aldri har noen problemer med å kaste stein i glasshus hev seg på, og medietrykket var stort antakelig før Amundsen rakk å bli edru. Partiet reagerte, eller kanskje riktigere; overreagerte, ved å ribbe Amundsen for alle verv i en periode på om lag ett år. Amundsen anmeldelse av dem som ble krenket på vegne av andre, mottas med sjokk og beskyldninger om hersketeknikker.

Personer i det danske sosialdemokratiet har sendt et protestbrev til partiets ledelse. Her klager de på partikollega Frederik Vad fordi han som innvandringspolitisk talsperson har pekt på at en rekke ikke-vestlige innvandrer undergraver det danske samfunnet innenfra. Berlingske kan avsløre at en rekke av disse kritikerne har bånd til Tyrkias autoritære Recep Erdogan.

Integreringsbarometeret for 2024 er publisert, men det er ikke godt å si om vi kan konkludere med at innvandringen til Norge er bra eller dårlig. Men det som tyder å være en trend, er at stadig flere vil ha færre innvandrere. Samtidig er vi mest positive til arbeidsinnvandringen. Flere synes også være positive til integreringen, men likevel sier flertallet at det går dårlig. 

I dag feirer vi Grunnloven og nasjonen, det er årets største festdag, og akkurat denne dagen er det her fokus bør ligge. Vi feirer det norske, selvstendigheten, våre helt egne lovgivende, utøvende og dømmende institusjoner.

Befolkningen i Norge er i raskere og raskere endringer. Vi kan i dag fortelle følgende - som burde vekke både politisk interesse og oppsikt: Av Norges befolkning utgjør nordmenn nå kun 68 prosent. Med andre ord er det kun snakk om år før nordmenn er minoritet i sitt eget land, stikk i strid med hva SSB gjennom årene har spådd.

På begynnelsen av 1990-tallet ble det gjort flere forsøk for å få en mer nyansert innvandringsdebatt, ikke minst når det gjaldt spørsmålet om innvandring er gunstig eller ikke for Norge, der det blant annet ble slått fast fra SSB at en slik diskusjon "selvsagt ikke kan diskuteres uavhengig av innvandringens størrelse". Men hva trodde de samme for over 30 år siden om innvandringens størrelse de kommende årene? Se dét tåler knapt et minimalt søkelys.

Integrering i Danmark kan gå inn i en ny politisk fase, da stadig flere av politikerne innser at det er mye de ikke vet om hvordan det går med innvandrere i landet. Spesielt har det vakt oppsikt at innvandrere som på overflaten virker godt integrerte, i det skjulte kan motarbeide danske verdier. Erfaringene fra Sverige om infiltrasjon har ført til at et flertall av Folketinget vil ha problematikken undersøkt i Danmark. Samtidig tas det til ordet for at innvandrere også bør gjennomgå en assimilering knyttet til sentrale verdier som det danske samfunnet er tuftet på. 

FN har kraftig nedjustert sine estimater over hvor mange kvinner og barn som har blitt drept i Gaza siden krigen mellom Israel og Hamas brøt ut etter Hamas' terrorangrep. Dødstallene, som var levert av Hamaskontrollerte mediemyndigheter, er blitt halvert av FN. Men det ingen nevner er at Hamas allerede for en måned siden innrømmet at dødstallene var feil.

Årets Eurovision fremsto som et journalistisk kappløp for å forhindre at Israels bidrag skulle gjøre det bra, ja aller helst skulle Israel sparkes på hue og ræva ut av hele konkurransen. Medieundersøkelsen for 2024 forklarer nok det meste av medienes politiske holdning, der journalister er og forblir lojale til den politiske venstresiden. De stemmer trofast på SV og Arbeiderpartiet, mens redaktørene flykter fra Høyre. Begge parter er imidlertid på kollisjonskurs med befolkningen – slik som fagjuryene i de fleste land var på kollisjonskurs med folkets stemmer.

For kort tid siden annonserte vi at HRS skulle prøve noe nytt, da ved å publisere én dag i uken. Intensjonen var å frigjøre oss fra et stadig hastende nyhetsbilde og heller satse mer i dybden - i håp om å kunne bidra til samfunnsutviklingen på en mer konstruktiv måte. Nå har vi evaluert eksperimentet, ikke minst ut fra tilbakemeldinger - og kommet til at vi gjør en del justeringer.

Kjærlighetshungrige svenske politikvinner rekrutteres av kriminelle via Tinder, Arbeiderpartiet ifører seg Frp-retorikk og norske medier strever med å forstå æreskulturen både slik den foregår innvandret til landet og slik den arter seg i krig i Midtøsten. Vi har kommentert politiske saker fra uken som gikk.

Med pågående stort fokus på æreskulturens brutale virkelighet, ser vi tilbake på Abida Rajas historie. Vi ser også på Arbeiderpartiets forsøk på å ri to hester samtidig, og partiets inngående vilje til å demonisere meningsmotstandere og NRKs selektive formidling.

Vi har valgt et knippe saker fra arkivet som igjen er dagsaktuelle og som er egnet bakgrunnsstoff for denne ukens kommentarartikler. Les Christian Tybring-Gjeddes (Frp) advarsel til Stortinget i 2015 og lær mer om den sakte overtakelsen der kirker og synagoger blir moskeer. Vi har også funnet fram artikler om demografi og befolkningsvekst som understøtter de dagsferske kommentarene for uka. Det palestinske hatet ser vi også nærmere på; det er indoktrinert fra barnsben av - og økonomisk støttet av Norge gjennom tiår. 

Krigen mellom Israel og Hamas har utløst en annen type krig; informasjonskrigen. Vi har denne uken sett nærmere på ulike former for propaganda, både i Midtøsten og her hjemme. Fellestrekkene er mange, der informasjonen mediene formidler vektes i tung disfavør for Israel og vestlige verdier generelt. Fødselstall, Palestinakomiteens vilje til å sabotere norsk beredskap, hva som skjedde med Landfalløya kapell, fordummende informasjon om fødselstall og Christian Tybring-Gjeddes varslede avgang er noen stikkord for ukens kommentarartikler.

Noen historier er så gode at de gjentas igjen og igjen, både i mainstream media (MSM) og sosiale medier. Det gjelder for eksempel historien om hvordan ikke-vestlige innvandrerkvinner stadig får færre barn og at de knapt lenger får flere barn enn etnisk norske kvinner.

Denne uken har vi sett på hvordan det nære og det fjerne henger sammen og hvordan norsk politikk fører til at de negative effektene av innvandring er stadig voksende. Det norske samfunnet er ikke kalibrert for å innlemme lovreligionen islam, og det er tydelig på flere felt.

Denne ukens artikler fra vårt rikholdige arkiv, forhåpentligvis til glede for gamle og nye lesere, er saker som berører dagsaktuelle problemstillinger og kan være med på å belyse den pågående samfunnsutviklingen.

Det lar seg ikke skjule lengre: Kriminaliteten i Oslo bare vokser i omfang og råskap. Politiet har i årevis prøvd å holde den negative utviklingen unna offentligheten for så å hevde at de skal ta grep. Nå hevder politiet at de skal være "i forkant av utviklingen", men tror de på det selv? Siste tilskudd på kriminalitetsstammen er at kriminelle truer næringslivet på Grønland - som de fleste velger å ikke anmelde. Hva forteller det oss?