Rita Karlsen

Republikanerens Donald Trump blir USAs 47. president. Hvorfor klarte ikke Demokratene og Kamala Harris å vinne? Svaret er etter alle solemerker; Demokratene lyttet ikke til velgerne ved å ta et politisk steg til høyre.

Mye tyder på at det er meget tett mellom de to presidentkandidatene i USA. Samtidig kan det ta sin tid - selv om valget gjennomføres effektivt - før vi får det endelige svaret. Men valgkampen så langt har vært et speilbilde av "Det nye USA"; de to velgergruppenes gjensidige hat til hverandre. For vi snakker ikke om politisk uenighet, som jo er en bærebjelke for et demokrati, men om et regelrett hat som stirrer ned i en demokratisk avgrunn.

En analyse fra Politico kommer med et dystert budskap: Det hjelper ikke om Kamala Harris eller Donald Trump blir ny president i USA, Europa har tapt uansett. Og det handler ikke om en fiendtlig innstilling til Europa, men rett og slett at Europa er blitt likegyldig for USA. Eller kanskje til og med mer som et hår i suppen, som dertil koster mer enn det smaker. Forskjellen på Harris og Trump er kanskje at "bruddet" med Europa vil skje gradvis med Harris som president, og mer brutalt med Trump.

Tre barn døde (6, 7 og 9 år) og flere barn og voksne ble kritisk skadd etter at en 17-åring gikk til angrep med kniv på en dansetilstelning for barn i Southport i Nord-England. Angrepet opprørte britene, der det oppsto en rekke demonstrasjoner samt at folk tilkjennega sin vrede på sosiale medier. Det fikk den britiske regjeringen og politiet til å gå til knallharde angrep på "tastaturkrigerne", ikke minst for å spre usanne rykter om det groteske angrepet. Men nå kan det se ut som regjeringen og politiet overreagerte på britenes sinne og fortvilelse - og de beskyldes nå for å ha holdt tilbake informasjon. 

Historien om Mirweis Maroofkhel (24) er tragisk, men den forteller også noe om et system som ikke fungerer - uten at noen vil ta det innover seg, og uten at mediene følger opp.

Det var sannsynligvis det største raidet mot trygdesvindel i nyere tid i Tyskland. Tirsdag klokken 06.00 stormet 400 representanter fra ulike nødetater, som politi, arbeidsformidling og familiekontorer, inn i det som avisen Bild omtaler som det problematiske høyblokka «Weißer Riese», som består av 320 leiligheter, i Duisburg. Etterforskerne sjekket alle leilighetene og beboere, som i all hovedsak er innvandrere.

Etter at terrororganisasjonen Hamas for ett år siden stormet over grensen til Israel og drepte, voldtok og maltrakterte mer enn 1.200 mennesker, de fleste sivile, og tok 240 som gisler, har Jyllands-Posten fått gjennomført en undersøkelse for å avdekke hva muslimer i Danmark mener om terrorangrepet. Resultatet er nedslående - like nedslående som lignende undersøkelser i Europa. 

Den amerikanske analytikeren Tom Bevan som har gjennomført detaljerte studier av amerikanske presidentvalg i 25 år, mener at årets valg er en "gyser". Han viser til at det er "toppen av pop-en" som prøver å redde Kamala Harris, som etter en flying start har fått store problemer. Selvforskyldt, konkluderer Bevan. Og i helga ble stemningen ytterligere nøret opp av president Joe Biden med stemplingen av Trump-tilhengere som "søppel".

Kriminelle klaner er et økende problem i Danmark. Det fikk lokalt politi, tilbake i 2021, til å foreta en kartlegging i tre geografiske områder. Den interne, fortrolige kartleggingen avdekket interessante forskjeller mellom kriminalitet begått av klaner og gjenger, som fikk politiet til å foreslå at det ble iverksatt en nasjonal undersøkelse. Den jobber Rigspolitiet med nå.

Den aktive danske skribenten Eva Gregersen mener det må innføres en pause på for eksempel fem år for tildeling av dansk statsborgerskap. Denne pausen skal benyttes til å finne en modell som sorterer søkerne ut fra deres demokratiske tankesett. Hun får full støtte fra en kvoteflyktning i Danmark. 

Røde Kors sendte et brev til dansker som tidligere har donert til organisasjonen. På konvolutten sto det: "Hvert 10. minutt dør eller kvestes et barn i Gaza". Det er feil, innrømmer de.

I 2020 kom en ny læreplan for grunnskolen, der det viser seg at historiefaget er skammelig utvannet. Det er knapt til å tro. Det er bare å legge seg Simone Weils ord på minne: "Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden."

Det går skrekkelig dårlig med Sp for tiden. Oktobermålingen sier 4,9 prosent. Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum klarte heller ikke å vinne noe på forslaget til statsbudsjett, kanskje heller tvert om. Bedre blir det ikke av at bevar-distriktene-Sp er havnet i en politisk storm i Innlandet, som Vedum er fra, der skolenedleggelser har fått det politiske engasjementet til å bråvåkne, både hos unge og voksne. Men det hjalp ikke, skolene legges ned. En måling for Oppland Arbeiderblad viser at i Gjøvikregionen har Sp falt med over 11 prosentpoeng siden valget. Svært få tror altså på Sp, og det går samme vei for Arbeiderpartiet. Hvor lenge kan Sp i regjering stå i dette?

Overskriften er en påstand fra den amerikanske journalisten, forfatteren og faktasjekkeren Bill Adair. Men hvis du også synes det er vanskelig om å finne ut av hva som er løgner og hva som er fakta i den amerikanske valgkampen - som også kan overføres til norsk politikk - så blir du neppe særlig beroliget av Adairs konklusjon. For en oversett konsekvens av den intense polariseringen er at den får politikere og apparatet rundt til å lyve. Mye og hele tiden, ifølge Adair.

For noen dager siden publiserte Jonas Gahr Støre (Ap) en kronikk i VG som burde vekke betydelig oppmerksomhet. For her prøver Støre å innbille oss at etter tre år med hans regjering har Norge økonomisk og geografisk rettferdighet, trygghet i velferdsstaten og fremtidstro i hele landet.

Det som utspiller seg i Italia viser - nok en gang - at den ulovlige innvandringen til Europa aldri kan bli "ulovlig". For mens den italienske regjeringen, med statsminister Giorgia Meloni i spissen, har inngått en avtale med Albania om å sende asylsøkere dit for behandling av søknaden, så har en domstol i Roma forkludret planene. Samtlige av disse asylsøkerne skal tilbake til Italia, slår de fast. Og - nok en gang - er det spørsmålet om hva som skal anses som "trygge land".

Den tidligere statsråd og SV-leder Audun Lysbakken (47) har skrevet boken «I alle dager», og som man ser mangler tittelen et spørsmålstegn. Det er et godt valg. For selv om Lysbakken har grublet på mangt og meget, så fremstiller han seg selv som en mann med begge beina godt plantet i SV. Men i et slags nytt SV – som han selv har bidratt til å forme.

EU-kommisjonen har vært svært kritisk til å sende asylsøkere til et tredjeland og stått hardt på "solidaritet og omfordeling". Men Italias nye statsminister, Giorgia Meloni, malte dem inn i et hjørne. Nå kan de fint lite annet enn å akseptere at asylsøkere sendes ut av EU. Samtidig begynner tonen å endre seg.

Nå mener også president for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, at medlemslandene bør se om de kan etablere retursentre utenfor EU for asylsøkere. Samtidig vekket det stor oppstandelse i helgen at den EU-vennlige Donald Tusk uttalte at han vil suspendere folks rett til å søke asyl i landet. Imens er Italia begynt å sende asylsøkere til Albania. Man har innsett at dagens regelverk ikke holder mål. Det spørs hva en kan vente seg av morgendagens toppmøte i EU.

Det er ikke mye silkehansker å spore i dansk politikk når det kommer til kriminalitet. Partiet De Konservative lanserer to forslag som skal gjøre livet til kriminelle "mest mulig surt". Bor de i kommunal bolig skal de kunne kastes ut, og fotlenke skal tas i bruk for å holde dem unna visse steder. 

Vi så det i helgen da statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk ut å hevdet at FrPs politikk og Sylvi Listhaug vil skape "svenske tilstander". Det vi så, er sentrumspartier som beveger seg mot høyre fordi de har mistet grepet om velgerne. Utvilsomt er det politiske landskapet i Europa i endring der en stadig mer høyredreining av politikk er blitt en normalitet, men hvor god er strategien med å dilte etter andre partier?

Omtrent en tredjedel av alle som ble dømt for voldtekt og grov vold i fjor i Danmark, var personer fra ikke-vestlige land eller deres etterkommere. Det er en sterk overrepresentasjon. Og justisministeren er rasende.

Det er skremmende tall Berlingske har fått innsikt i. I fire ikke-vestlige familier, med tilsammen 92 personer over 8 år, bosatt i Aarhus Vest i Danmark, har 90 (!) av disse er blitt siktet for kriminalitet. Når det gjelder siktelser og mistenkte for lovovertredelser, snakker vi nesten 5.000 tilfeller for disse 90 personene. 

Mye kan tyde på at Ap og Sp allerede har tapt neste stortingsvalg. I løpet av de over tre årene de har sittet i regjering har det norske folk nærmest daglig blitt servert dårlige nyheter etterfulgt av like dårlige forklaringer. For uansett hva som skjer eller ikke skjer, så er det alltid noen andres skyld. På inn- og utpust forteller den skandaliserte regjeringen, med så mange statsrådsskandaler på CV-en at man har mistet oversikten, at de har "styrt Norge trygt i krevende tider". Man skulle ønske at flere lyttet til milliardær Jens Rugseth.

Den danske statsminister Mette Frederiksen (S) er forbilledlig klar i sine uttalelser om sin støtte til Israel og sin avstand fra terrororganisasjoner som Hamas og deres støttespillere i Vesten - i motsetning til norske politikere. Frederiksen påpeker at antisemittismen er plusset opp på en "helt ufattelig måte" - og det først og fremst fra innvandrere og den mer ytre venstresiden. Selv har hun vanskelig for å forstå ignoransen overfor jødene i Vesten. Hennes kritikere beskylder henne for å være "barnemorder" og ha "blod på hendene", mens støttespillere peker på at vi er nødt å stå på Vesten side - hvis frihet, demokrati og menneskerettigheter betyr noe.