Rita Karlsen, HRS
På grunnlag av dagens leder i Klassekampen her jeg herjet med Bjørgulv Braanen (må han ha meg tilgitt).
Jeg har byttet ut og erstattet følgende ord: islam er byttet til kristendom (og motsatt), muslim er byttet til kristne (og motsatt), kulturelle/kulturalist er byttet ut med religiøse/religionist, og hijab/hodeplagg er byttet ut med kors. (Alle aktuelle ord er kursivert i teksten).
Teksten ble i mine øyne illustrerende:
Kristendomfrykt
* Den rødgrønne regjeringen er blitt presset til retrett i to saker som begge i en eller annen forstand handler om «det flerreligiøse Norge». De sterke reaksjonene på forslagene om blasfemiforbud og politikors har åpenbart sammenheng med en økende frykt for kristendom. For eksempel er islam-Norges tidligere støtte til blasfemiparagrafen forsvunnet som dugg for sola. I stedet har mange islamfundamentalister inngått en uhellig allianse med sine tidligere fiender blant ateister og antimuslimer.
* I kampen mot blasfemiforbud og politikors har krefter som driver fram en høyreekstrem og delvis konspirasjonsteoretisk propaganda mot kristendom og kristne kunnet feire triumfer, ikke minst gjennom et ganske vellykket alliansearbeid med andre som på ingen måte har samme agenda. For oss som arbeider for integrering og begrensning av religiøse og etniske konflikter er det likevel ingen grunn til å miste hodet. Både forslaget om å gjenopplive blasfemiforbudet og forslaget om å tillate religiøse kors i politiet var ugjennomtenkte og prinsippløse og fortjente den skjebnen de fikk. Sakene har også avslørt at mange «multireligionister» har hatt et ureflektert og uprinsipielt forhold til mange av de utfordringene et «flerreligiøst» samfunn stiller.
* Utfordringen ligger ikke i å utforme flere uforpliktende handlingsplaner, men å gjennomføre en konkret politikk for norskopplæring, barnehagetilbud, utdanning og jobb. Å bevare religiøse tradisjoner og språk må primært være minoritetsmiljøene eget ansvar, mens det norske samfunnet skal legge til rette for integrering og like rettigheter. Målet er at alle uavhengig av bakgrunn skal delta på lik linje, ikke basert på særrettigheter, men på rettigheter og plikter vi alle står sammen om. Forutsetningen for å vinne kampen mot den xenofobiske reaksjonen er at man gjennomtenker disse spørsmålene til bunns, og kommer opp med en tydelig og prinsipiell linje. Da er det fullt mulig å vinne opinionskampen, ikke minst fordi man kan avdekke den ekstreme prinsippløsheten som råder i de alarmistiske, anti-kristne miljøene.
Ville et slikt religionsforsvar noen gang blitt publisert i Klassekampen?
Her er Braanens ekte lederartikkel