Rita Karlsen, HRS
”Staten skal avholde seg fra å pådytte tro inn i et rom som individer er avhengig av å være i,” heter det i dommen.
Det er en italiensk ikke-religiøs mor som klager over at hennes datter går i en offentlig skole, hvor der er hijab alle klasserom. Hun mener at hijaben er i motstrid mot de sekulære prinsipper hun oppdrar sin datter etter. Ikke bare får moren medhold i saken, hun får også ca. 35 000 kroner i erstatning.
Men… vent litt. Det er ikke snakk om hijab, men om krusifiks. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har vedtatt at krusifiks skal fjernes fra klasserommene i Italia, melder Kristelig Dagblad.
I 2003 klagde en muslim over korsene i klasserommene på offentlige skoler, noe som resulterte i stor vrede hos italienerne. Da blandet pave Johannes Paul II seg inn i debatten og kalte det udemokratisk og farlig å fjerne et lands religiøse symboler. Dette er for øvrig den samme paven som i 2003 visstnok ringte vår daværende statsminister Kjell-Magne Bondevik (KrF) – etter at HRS hadde foreslått at ekteskapskontrakter som benyttes som innvandringsgrunnlag til Norge (familieetablering) skal korrespondere med norsk lov. Vårt utgangspunkt er å sikre at alle i Norge har de samme rettigheter til å inngå skilsmisse, da spesielt med de erfaringer vi har gjort med at muslimske kvinner på norsk jord blir nektet muslimsk skilsmisse. Men det likte ikke paven, for som kjent har ikke katolikker (religiøs) lov til å skille seg. Vårt forslag ble nok ikke spesielt godt likt av Bondevik heller, og vi spurte da – og spør igjen: Skal guder styre Norge nå?
Men om de italienske domstoler i 2003 avviste kravet fra muslimen om å fjerne krusifiksene, så har de nå blitt pålagt et krav i og med dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Reaksjonene forventes derimot ikke å bli noe mindre.
Da kan vi bare vente på at noen finner samme argumentasjonsrekke i forhold til hijab eller andre prangende religiøse symboler. Og så blir det jo spennende å se hvordan Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vil tolke en slik klage, da ”mindretall” er et definisjonsspørsmål, gitt den presedens som denne dommen vil måtte gi. Kanskje lurte de seg selv denne gangen?