Endog et barn i barnehagen forstår så enkel matematikk som den Samira Nawa ble presentert for av BTs redaktør Joachim B. Olsen. Men Nawa nekter å forholde seg faktuelt til hans utfordring, som lyder slik:
Er Danmark stadig vekk Danmark hvis flertallet i befolkningen tilber Allah, går med hijab, ikke har dansk som morsmål, og ikke feirer danske tradisjoner?
Nawa kaller denne problemstillingen et «forrykt bilde å sette opp».
– Men noen ganger skal man jo, man har for eksempel Rødovre kommune, parerer Olsen, der halvparten nå har annen etnisk bakgrunn, fortsetter han. Det er virkelighet i Danmark i dag. Hvis hele Danmark var som Rødovre og hadde samme demografi. Vil Danmark fortsatt være Danmark?
– Ja men, altså, hvis vi holder fast i at tredje og fjerde generasjon ikke kan være dansk? Så er det jo klart at det bildet oppstår.
– Det er jo ikke noen som gjør det. Det er at hvis man i tredje og fjerde generasjon stadig vekk holder fast i den kulturen som ens besteforeldre kom fra. Man holder liksom danske tradisjoner ute. Så har vel Danmark endret seg helt fundamentalt, så er det vel blitt til noe annet. Så er religionen begynt å bli skiftet ut, tradisjonene begynner å bli skiftet ut. Så er vel Danmark ikke lenger Danmark?
– Men Danmark er under forandring, og Danmark ser heller ikke ut Danmark gjorde for 50 og 100 år siden.
– Det er en meget rask forandring, bryter Olsen inn, i et historisk perspektiv. Så går det jo ekstremt raskt. Kanskje på 60, 70 år så endrer det seg riktig hurtig.
– Men jeg er med på at det er den der teorien om befolkningsutskiftning og slikt. Men den kjøper jeg simpelthen ikke, svarer Nawa.
Taler til sitt eget bakland
Samira Nawa ble Danmarks første muslimske statsråd tidligere i år i Mette Frederiksens nye regjering, klima-, energi- og forsyningsminister. Den danske imamen Naveed Baig var fra seg av begeistring over utnevnelsen.
Etter 25 år med polarisering og ofte negativt fokus på nydansker, ser det ut til at Danmark har blitt mer klar for det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. Det har vært en hard fødsel (…)
Derfor gleder det meg å se hvordan en ung dansk-muslimsk politisk profil som Samira Nawa nå er med på å lede og forme fremtidens Danmark fra øverste hylle. Hennes posisjon sender et viktig signal: selvfølgelig kan danske muslimer være blant landets mest kompetente og engasjerte leger, revisorer, SOSU-ansatte, advokater, lageransatte – og ministre. Representasjon betyr noe, ikke som et mål i seg selv, men fordi det reflekterer virkeligheten i Danmark.
Naveed Baig så for seg «et mer åpent og mangfoldig syn på kultur, identitet og verdier – et syn som favner mangfold og styrker fellesskapet».
Det ligger ganske åpent i dagen at Nawa snakker til sitt eget muslimske bakland når hun nekter å forholde seg til høyst reelle problemstillinger. Samme Nawa går inn for hijab i politi og forsvar, og bruker selv hijab når det passer hennes politiske ambisjoner, som i valgkampen, der valgplakater av henne med halve hodet ikledd hijab ble satt opp ved en fundamentalistisk moské i København.
Statsminister Frederiksen har dog gjort det tydelig at «… når demokrati og religion støter sammen. Så er det Gud som har vikeplikt». Det er kanskje ikke helt i ånden til hennes regjeringskollega Nawa.
Frederiksen avsluttet sin nyttårstale for 2026 slik:
Jeg forstår det hvis du går inn i det nye året uten særlig optimisme for verden.
Håpet er godt skjult i disse årene.
Men kanskje trenger vi egentlig ikke lete så lenge.
Kanskje det er akkurat her?
I vår omsorg for hverandre.
I vår tillit til andre.
På vår danske måte å gjøre tingene på.
Kanskje vi burde tro litt mer på oss selv. Og på verdiene vi har bygget Danmark på.
Dermed plasserte Frederiksen Danmark og danske verdier aller fremst i førersetet for nasjonen. Ei heller vil Frederiksen ha et flerkulturelt samfunn – akkurat som vi i HRS også formulerte oss da vi startet opp i 2001.