Makten i Polen er delt mellom statsminister Donald Tusk og president Karol Nawrocki, som representerer to motstridende politiske leire. Statsminister Tusk, som har ledet regjeringen siden desember 2023, styrer ut fra en bred koalisjon sentrert rundt en politisk allianse og et sentrum-høyre parti under navnet Borgerkoalisjonen (Koalicja Obywatelska, KO). Koalisjonen ble opprinnelig dannet som en valgallianse i 2018 for å utfordre det daværende regjeringspartiet, det nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet (PiS). President Nawrocki, som tiltrådte i august i fjor etter å ha vunnet presidentvalget, støttes nettopp av PiS.
Forholdet mellom regjeringen (Tusk) og presidenten (Nawrocki) er svært fastlåst. Særlig har det vært dype politiske konflikter knyttet til reformer av landets domstoler, forfatningsdomstolen og kontrollen over statlige institusjoner.
Etter masseskytingen på markedsplassen i Kraków sist lørdag, har situasjonen utviklet seg på flere fronter i Polen.
Del av det høyspente politiske spillet
Michał Oksiński (24) åpnet ild mot tilfeldige personer på markedsplassen hvor seks tilfeldige personer, fire kvinner og to menn, ble drept og rundt 15 skadet, flere disse er utenlandske turister. Før han kom til markedsplassen hadde han allerede drept sine foreldre (53 og 52) og søster (21) i sitt eget hjem, 20 mil fra Kraków. Oksińskis døde mandag av skadene han fikk under skuddvekslingen med politiet under pågripelsen.
Polen har avholdt to dagers nasjonal sorg. Mandag kveld samlet tusenvis av mennesker seg i Kraków for å gå i et stille fakkeltog gjennom sentrum for å hedre ofrene. Både president Nawrocki og statsminister Tusk deltok i sørgemarsjen.
Etterforskningen har ennå ikke fastslått gjerningsmannens motiv. Likevel ble massakren raskt en del av den politiske maktkampen mellom Nawrocki og Tusk.
Polens innenriksminister, Marcin Kierwiński som tilhører KO, erklærte få timer etter skytingen på en pressekonferanse at alt tydet på at gjerningsmannen hadde «svært radikale synspunkter og var fascinert av høyreekstreme ideologier». Men det er som Kontrast påpeker: «Han hadde ingen bevis for å si dette, men det gjorde umiddelbart massakren til en del av det høyspente politiske spillet.»
Som ledd i et slikt politisk spill blir mediene sentrale, så også her. Innenriksministerens uttalelser ble umiddelbart plukket opp av polske medier, og internasjonale, inkludert nyhetsbyråer som Reuters og Associated Press. Like raskt var det på forsiden i de fleste europeiske medier, inkludert norske. «Dette ga internasjonal dekning til ideen om en høyreekstrem massakre, selv om myndighetene ennå ikke hadde lagt frem fnugg av bevis», påpeker Kontrast.
Men hvilke MSM bryr seg om bevis? Er det antatt å ha noe med høyreekstremisme å gjøre så smøres det utover.
Interne konflikter
Reaksjonen fra PiS lot da heller ikke vente på seg. Lederen for PiS, Jarosław Kaczyński, kalte innenriksministerens informasjon for en åpenbar løgn. Personene rundt president Nawrocki anklaget Tusk-regjeringen for å politisere tragedien og forsømme borgernes sikkerhet. Fra presidentens kontor het det at forsøket på å knytte gjerningsmannen til høyresiden var motbydelig.
Tusk’ støttespillere forsvarte derimot innenriksministeren og henviste også til den kaotiske situasjonen de første timene etter massakren.
Den politiske konflikten (den polske rettsstatskrisen) startet i 2015, da PiS tok makten og gjennomførte en rekke reformer av domstolene. Konflikten dreier seg i korte trekk om kontrollen over landets domstoler, rettsvesen og grunnlovsdomstol, samt maktfordelingen mellom den sittende regjeringen og uavhengige statlige institusjoner. Rett før parlamentsvalget i oktober 2015 innså den sittende regjeringen at den kom til å tape og skyndte seg å utnevne fem nye dommere til grunnlovsdomstolen. Det var bare at for to av dem utløp ikke deres periode før etter valget. Da PiS vant valget (med rent flertall) nektet de å godkjenne disse dommerne – og utnevnte følgelig fem av «sine» egne. I årene som fulgte utvidet PiS-regjeringen kontrollen over andre deler av rettsvesenet.
De argumenterte med at reformene var nødvendige for å rense ut korrupsjon og fjerne dommere som hadde hengt igjen siden kommunisttiden. Kritikere, ikke bare opposisjonen, men også EU og Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), mente at reformene brøt fundamentalt med det demokratiske prinsippet om maktfordeling og domstolenes uavhengighet.
Så var krangelen i gang. EU-kommisjonen holdt tilbake milliarder av euro (i koronastøtte) og andre overføringer til Polen. Konflikten preger polsk politikk den dag i dag. Den nåværende Tusk-regjeringen forsøker å reversere PiS-periodens endringer, som igjen har utløst nye maktkamper. Motstanden fra presidentskapet er sterkt, og de har betydelig makt i det polske politiske systemet.
Begge parter anklager hverandre for å oppheve grunnloven.
For sent med tilbakeholdenhet
I dette politiske landskapet kommer altså, høyst overraskende, en massakre. Polen preges av befolkningens svekkede tillit til statens institusjoner og mistillit mellom politiske partier. «Alle» synes å tro at de andre meler sin egen kake.
«Når opposisjonen kritiserer myndighetene, blir kritikken fra regjeringssiden på samme måte oppfattet som nok et forsøk på å undergrave statens legitimitet», analyserer Kontrast.
Kanskje derfor så aktoratet mandag seg nødt til å understreke at gjerningsmannens motiv fortsatt er ukjent. De ønsker å gjennomgå alt av digitale spor og beslaglagte dokumenter før de konkluderer. Det er fremkommet at etterforskerne har funnet det amerikanske Gadsden-flagget på rommet hans. Det er et historisk flagg som kjennetegnes av en gul bakgrunn, en sammenrullet klapperslange klar til hugg, og teksten «Don’t Tread on Me» («Ikke tråkk på meg»). I nyere tid skal det ha blitt et symbol for libertarianisme, motstand av statlig overstyring og forsvar av personlig frihet. Det er ikke tydelig assosiert med ekstremisme, selv om mange ytterliggående grupper skal ha tatt det i bruk.
En talsperson for den polske regjeringen har nå oppfordret til tilbakeholdenhet med å trekke politiske konklusjoner av massakren. «Men da hadde historien allerede fått sitt eget liv i media», påpeker Kontrast.
Ifølge VG har Polens justisminister, Waldemar Żurek, som er partiløs, men ble anbefalt i Tusks regjering av KO, hevdet at det er nye bevis for gjerningsmannens høyreekstremisme. Denne gangen fordi Michał Oksiński skal ha søkt opp flere nettsider om Anders Behring Breivik. Personlig vil jeg legge til at etter all sannsynlighet hadde Oksiński og Behring Breivik samme galskap.
Til neste år er det parlamentsvalg i Polen.