Før presidentvalget i USA i 2024 ga vi våre lesere en gjennomgang av valgsystemet i USA, og hva som skiller det fra det vi er vant med i Norge. Forskjellene er store, og de viktigste er redegjort for i vår artikkel datert 1. november 2024.
Det som ofte glemmes i Norge er at USA ikke er ett land, det er en forbundsstat med 50 delstater med en betydelig grad av indre selvstyre, med egen kongress og egne lover. Og dette gjelder også valglovene som regulerer hvordan føderale valg skal gjennomføres. Dette har vi gått gjennom i artikkelen fra 2024. Kortversjonen er at de delstatene som er styrt av demokratene, såkalte «blå stater», har valgsystemer som i mange tilfeller nærmest ber om å bli manipulert med, mens de delstatene som styres av republikanerne, såkalte «rød stater», stort sett kan få et godkjentstempel.
Det har skjedd noen endringer i valglovene i en del stater, men de har så vidt vi kan forstå ikke vært vesentlige sett med norske øyne. Det som det ikke synes å ha vært gjort noe med er reglene som tillater å avgi stemme uten å vise noen form for legitimasjon. Heller ikke den for oss helt utrolige praksisen med «ballot harvesting», der representanter for noen kandidater samler opp blanco stemmesedler fra folk som ikke bryr seg om å stemme, får dem til å undertegne (sannsynligvis) mot et lite vederlag, og deretter fyller ut stemmesedlene med navnet på den politiker de vil støtte. Deretter legger de hele bunken i en aller annen «ballotbox» som er satt opp rundt omring til bruk for de som vil forhåndsstemme. På forhånd har selvsagt den som har undertegnet stemmeseddelen blitt registrert som velger av de samme som senere samler inn stemmesedlene. Dette er ikke helt uvanlig i «blå» stater, men representanter fra begge partier driver med slikt så lenge det er tillat.
Trump – sin egen verste fiende
Du skal lete lenge i Norge for å finne noen som har noe godt å si om president Trump. I den norske medieverdenen er de ikke-eksisterende. Det som er spesielt, er at hvis man spør venner og kjente om hva det er ved Trump de ikke liker, så går det alltid på retorikken. Folk reagerer sjelden på politikken, den vet de stort sett ikke så mye om. De reagerer på hvordan han oppfører seg. Det er ikke vanskelig å være enig i det.
Trump har så til de grader falt for eget grep. I det mellomvalget vi nå har lagt bak oss, der samtlige av de 435 representantene i Representantens hus og 35 av Senatets 100 medlemmer sto på valg, så er det nå helt klart at Demokratene har fått flertall begge steder. Og en av grunnene til at det gikk som det gikk har nok vært retorikken. Av og til fremstår han lite «presidential», for å bruke en relativt moderat betegnelse.
En viktig grunn til at velgerne snudde ryggen til Trump skal ha vært at han lovte å ikke gå til krig. Det løftet brøt han ettertrykkelig da USA sammen med Israel startet bombing av Iran for å hindre at et land ledet av utilregnelige mullaer ble atommakt.
De av oss som husker litt tilbake til tiden da presidenten het Barack Hussein Obama, dvs. fra 2009 til 2017, og kom fra Demokratene, vet at da han var president var USA stort sett i krig et eller annet sted hele tiden. Irak og Afghanistan arvet han etter president George. W. Bush (Rep.), han trappet kraftig opp angrep på Jemen og Somalia, i 2014 besluttet han å angripe Syria og Irak for å fjerne IS, og i 2011 fikk han til og med vår egen regjering, ledet av finansminister, den gang statsminister, Jens Stoltenberg, til å være med på bombing av Libya for å fjerne tyrannen Muammar al-Gaddafi. Det er den eneste gangen etter 1945 at Norge har vært i krig.
Men toleransen overfor USAs første fargede president, som Norge til og hadde gitt Nobels fredspris 2 år tidligere, var nærmest ubegrenset. Den toleransen nyter ikke Trump godt av.
Forøvrig var det ikke mange som skjønte hvorfor Obama fikk fredsprisen i 2009, samme år som han tiltrådte. En mulig grunn kan ha vært at daværende leder av Nobelkomiteen, Torbjørn Jagland, ønsket å sole seg i Obamas glans. På en måte har Trump derfor rett – han fortjener fredsprisen mer enn Obama. Trump har tross alt stanset noen kriger.
Hva gjør han nå?
Selv om demokratene har overtatt flertallet i både Kongressen og Senatet, er det fullt mulig for Trump å styre USA de neste 2 år, frem til det sitter en ny president i Det hvite Hus. Han har noen alternativer:
Det er kongressen som fremmer lovforslag overfor Senatet. Og disse må vedtas begge steder. Så lenge Demokratene har flertall begge steder så er ikke det noe problem. Men Trump kan nedlegge veto mot ethvert lovforslag, og et slikt veto kan bare settes til side ved 2/3-dels flertall i Kongressen. I praksis er ikke det mulig. Dersom det er tvingende nødvendig å skaffe et flertall, for eksempel når budsjettet skal vedtas, må man forhandle seg frem til enighet.
Et annet virkemiddel er at Trump utsteder «executive ordres», dvs. presidentordrer, men det har noen ulemper. For det første – de er kortvarige av natur fordi neste president kan på sin første dag på Det ovale kontor utstede nye presidentordrer som opphever de forrige. Det var det Trump gjorde da han inntok Det hvite hus. Ingen president har noensinne undertegnet så mange executive ordres på sin første dag på jobb. Dessuten – advokatbransjen i Washington DC vil gni seg i hendene på grunn av alle søksmålene som vil komme med påstand om at en presidentordre er i strid med Konstitusjonen eller andre lover som Kongressen tidligere har vedtatt.
I USA er det presidenten som foreslår kandidater til blant annet Supreme Court, dvs. den føderale Høyesterett, samt nye statsråder og ambassadører. Hovedregelen er at alle disse må godkjennes av Senatet. Og dersom Senatet setter foten ned, må Trump komme opp med en annen og mer akseptabel kandidat. Men det finnes et smutthull. Dersom Senatet har tatt pause i minst 10 dager, kan Trump benytte anledningen til å foreta midlertidige utnevnelser uten Senatets godkjenning, og da gjelder disse utnevnelsene ut presidentperioden. Trump har allerede sagt at denne muligheten vil han benytte seg av.
Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at i de neste to år vil Senatet prøve å begrense pausene til maksimalt 9 dager.
Hva med oss i Norge?
Det er i innenrikspolitikken dette mellomvalget har hatt størst betydning. I utenrikspolitikken har presidenten mye friere hender. De av oss som tror alt blir bedre med en vingeklippet Trump i Det hvite hus vil nok derfor bli skuffet.
Det største problemet sett fra Norge er at Trump har ilagt USAs handelspartnere toll på varer som selges til amerikanske kjøpere. Grunnen til dette er at Trump ønsker å redusere det store handelsunderskuddet USA har slitt med i årevis, og at utenlandske varer derfor skal bli dyrere slik at folk heller kjøper lokalproduserte varer. Dette har han gjort nærmest etter innfallsmetoden, og det har vært vanskelig for norsk eksportindustri å forutse og beskytte seg mot den slags. Vi er tross alt et lite land og den type handelshindringer kan ramme enkelte sektorer hardt.
Det gjorde ikke saken bedre at Oljefondets etikkråd i 2025 anbefalte at de skulle selge seg ut av Caterpillar, en av verdens største produsenter av anleggsmaskiner, fordi de ble hevdet å bidra til folkemord på Vestbredden. Dette ble lagt merke til i USA. Det finnes vel knapt et land i verden der man ikke ser de knall gule maskinene fra Caterpiller, land der forholdene er mye verre enn i Israel. Norge gikk på et tap på 24 milliarder kroner ved dette nedsalget, hvoretter Jens Stoltenberg nedla etikkrådet. Men skaden var skjedd, og Trump var rasende på Norge.
Eksporten av diverse metaller ble i vår rammet av opptil 50% toll, avhengig av type metall, og i juli ble sjømatnæringen – i praksis lakseeksporten – påført 12,5% toll. Til sammenligning ble tilsvarende eksport fra EU ilagt 10% toll, men det hjalp ikke å påberope seg EØS-avtalen og si at vi måtte likebehandles.
Akkurat når det gjelder handelsbalansen har USA problemer med å kritisere Norge. I følge SSB har Norge et handelsunderskudd i forhold til USA, dvs vi kjøper mer enn vi selger. Derfor fant USA på en annen unnskyldning for å innføre toll – at Norge ikke hadde dokumentert godt nok at norsk import fra andre land ikke var produsert ved hjelp av tvangsarbeid eller barnearbeid! At vi i løpet av de siste 10-15 år har kjøpt 52 F35 jagerfly var visst ikke så interessant.
Vi har strengt tatt oss selv å takke for at det har blitt slik. Det har alltid vært en god del handelshindringer på norsk import fra USA. For eksempel er USA en stor eksportør av motorkjøretøy av alle slag, men de rammes av en rekke begrensinger, i særdeleshet avgifter som gjør amerikanske biler ekstremt kostbare hos oss. Samtidig fyller vi opp veiene med batteribiler fra Kina som alle vet er direkte eller indirekte subsidiert av det kinesiske kommunistparti – USAs største konkurrent på verdensmarkedet.
Men som alltid – å øke skatter og avgifter, og i dette tilfelle amerikansk toll – er mye lettere enn å redusere dem. Og så lenge Trump fremdeles er president så er det han som må beslutte å fjerne tollen. Og der gjør han nok ikke.
Så det er vanskelig å se at Demokratenes valgskred vil få noen som helst betydning for Norge, bortsett fra den lykkerusen mellomvalget har medført i norske redaksjoner.
Hva nå?
Utviklingen i de to årene frem til presidentvalget i 2028 vil ha alt å si. De siste årene har Demokratene fått en stadig mer høylytt gruppe på ytterste venstre fløy som har organisert seg i det som kalles DSA – Democratic Socialists of America.
Som sosialister flest er de godt organisert, de har ingen problemer med å gå i takt og er særdeles høylytte. Dessuten omfavner de islam, er for fri innvandring, de er for å nedlegge politiet og å forby grensepolitiet ICE å arrestere og deportere innvandrere uten oppholdstillatelse. De er for fri abort, gjerne frem til fødselen slik tilfellet er i bl.a. Washington DC og 8 andre stater (Oregon, New Mexico, New Jersey, Colorado, Alaska, Vermont, Massachusetts og Maryland), og at barn kan underlegges kjønnsbekreftende behandling. Dessuten er de sterke tilhengere av å tillate menn som føler seg som kvinner å delta i kvinneidrett og å bruke garderober forbeholdt kvinner. Den jevne amerikaner er ikke der.
1. januar i år fikk New York sin første muslimske ordfører, Zohran Mamdani. Og ved dette valget ble muslimen Abdul El-Sayed fra Michigan valgt inn i Senatet som landets første muslimske senator. Det er visepresident JD Vance som vil få gleden av å administrere edsavleggelsen for ham. Og det som da blir interessant er om han kommer til å legge hånden på koranen og avslutte edsavleggelsen med «…so help me, Allah». Time will show.
Men vi tror at fysikkens lover også gjelder her. Hvis du trekker en pendel langt ut mot den ene siden og slipper, da slår den like langt tilbake den andre veien. Vi tror ikke den jevne amerikaner er innstilt på et sosialistisk USA, det var ikke derfor de stemte som de gjorde for noen dager siden. De stemte mot Trump. Selv Obama og Bill Clinton ble gjenvalgt tross elendige mellomvalg.
Det velgerne protesterte mot var krigen mot Iran som har medført høyere priser på bensin og diesel, særlig i de «blå» statene som legger på klimaavgifter, typisk California. I «røde» stater er pumpeprisen lavere. At krigen antagelig har forhindret Iran fra kunne produsere atomvåpen var nok av mindre interesse, man er tross alt seg selv nærmest. Dernest – at alt har blitt dyrere i butikkene, noe som nok delvis skyldes at importvarer har blitt dyrere grunnet den toll Trump har ilagt landene med stort handelsoverskudd mot USA, i særdeleshet Kina.
Sist men ikke minst – republikanerne har ved dette valget vært usedvanlig dårlige til å fremme de rette kandidater til Kongressen. Hadde de kjørt frem mer moderate kandidater og ikke bare de som støttet Trump i ett og alt, kunne resultatet blitt et helt annet.
Frem til presidentvalget i 2028 kommer det til å bli en stadig sterkere kniving om hvem som skal overta som republikanernes presidentkandidat. Visepresident JD Vance er en opplagt kandidat, det samme er utenriksminister Marco Rubio som har imponert som politiker og som har vunnet stor respekt både innad blant republikanerne og i utlandet. Og som en dark horse – den alltid tilstedeværende senator Ted Cruz fra Texas.
Her er det bare å kjøpe inn popcorn og se hva som skjer.