– Told you so, sier vår kontakt i E-tjenesten i dag om den tyske terrorsaken der de to norske statsborgerne omtales som «Hamas-operatører».
Han har helt rett. Senest i august i år advarte han:
– Frisk gjetning fra min side, men tipper Hamas vil prøve seg på Tyskland i løpet av de nærmeste årene. Tyske myndigheter er mye hardere i klypa i sin terrorlovgivning og mer bevisst på Hamas enn det jeg antar at PST er. Hamas vil vise seg som et mareritt for europeiske myndigheter. Norsk fredspolitikk handler i bunn og grunn om ikke å få terror fra MØNA på norsk jord og bli sett på som de snille. Men terrorister spiller ikke nødvendigvis etter noteark fra vantro. Derfor kan Norge like bra bli et oppmarsjområde for aksjoner mot kontinentet fordi Hamas ikke regnes som en terrororganisasjon i Norge.
Tyskland har reagert mer resolutt enn mange andre europeiske land. I november 2023 forbød den tyske innenriksministeren all aktivitet fra Hamas på tysk jord, sammen med nettverket Samidoun. Domstoler har senere stadfestet at Hamas er en terrororganisasjon etter tysk straffelov. Flere personer er dømt for medlemskap i en utenlandsk terrororganisasjon og for å ha forberedt våpenlagre.
Den tyske tilnærmingen kombinerer forbud, overvåking, finansielle restriksjoner og straffeforfølgelse. Myndighetene ser på Hamas som en reell sikkerhetstrussel, ikke bare en part i en fjern konflikt.
Og nå dukker altså to norske statsborgere opp på det tyske terrorkartet.
Ville ramme jødiske mål
Den tyske saken omfatter åtte tiltalte. Tyske myndigheter mener gruppen planla angrep mot jødiske mål og opprettet våpendepoter flere steder i Europa. Tiltalen omtaler blant annet anskaffelse og transport av våpen og ammunisjon. De to nordmennene er imidlertid ikke blant dem som er tiltalt i Tyskland. I Norge er de siktet for medvirkning til terrorplanlegging og våpenleveranser, men de nekter straffskyld og tilknytning til Hamas.
Ifølge NRK ble mennene pågrepet i bergensområdet 29. mai og løslatt etter fire uker i varetekt. PST opplyser at siktelsene fortsatt gjelder, men ønsker ikke å kommentere saken nærmere fordi etterforskningen pågår. Begge mennenes forsvarere sier at klientene har samarbeidet med norsk politi og avgitt forklaringer. Den ene forsvareren framhever at klienten ikke er siktet eller tiltalt i Tyskland, og at omtalen i tiltalen ikke i seg selv betyr at han har gjort noe straffbart.
Israelsk etterretning har tidligere opplyst at den bidro i den europeiske etterforskningen. NRK har forsøkt å få kommentarer fra israelske og tyske myndigheter, men har ikke fått svar. Tysk påtalemyndighet ønsket heller ikke å kommentere saken overfor NRK.
Norsk særstilling i Europa
Norge har ingen egen nasjonal terrorliste og følger primært FNs sanksjoner, og FN har som kjent ikke listet Hamas som terrororganisasjon. Selv om den norske regjeringen til slutt fordømte 7. oktober-angrepet som terror og beskrev Hamas’ handlinger som terror, har de ikke formelt definert organisasjonen som en terrororganisasjon. Det har regjeringen hatt all mulighet til dersom de hadde villet, ikke minst fordi en rekke stortingsrepresentanter leverte et representantforslag om nettopp terrorlisting av Hamas 11.oktober 2023.
Hamas klassifiseres som en terrororganisasjon av andre land og statsforbund, blant annet USA, EU, Storbritannia og Canada. Norge har ikke egen terrorliste, men følger FN og deres sanksjoner. FN har ikke registrert Hamas som en terrororganisasjon. Norge kan velge å opprette en egen liste over organisasjoner og personer som norske myndigheter definerer som terrorister, slik mange andre land har gjort. Sikkerhetspolitisk har Norge et tett samarbeid med allierte i NATO. Norge har også direkte og indirekte sikkerhetspolitisk samarbeid med flere EU-medlemsland. I en verden hvor sikkerhetspolitikk og felles interesser blir stadig viktigere, er det hensiktsmessig å ha felles forståelse for reaksjonsformer og sanksjoner i sikkerhetsspørsmål.
Terrorangrepene mot Israel viser med all mulig tydelighet at Hamas er en terrororganisasjon, og bør derfor defineres som det, også i Norge. Dette vil være et tydelig signal til Norges nærmeste allierte at Norge har de samme vurderingene om hva som defineres som terrororganisasjoner, noe som vil gjøre det lettere å samarbeide mot terror, het det i representantforslaget.
Men regjeringen nektet, sammen med alle andre partier enn Frp. Begrunnelsen har vært at Norge ønsker å bevare muligheten for dialog og mekling.
Problemet er at terrororganisasjoner ikke nødvendigvis spiller etter de samme reglene. En organisasjon som Hamas, som systematisk bygger infrastruktur i Europa kan, som vi tidligere har påpekt i en rekke saker, utnytte land der den ikke er formelt forbudt, der overvåkingen er mindre intensiv, eller der politiske kontakter fortsatt er åpne.
At terrorsiktede «Hamas-operatører» rusler rundt i norske gater er alt annet enn betryggende.