Den enkleste måten å fjerne kriminalitet, er som kjent å avkriminalisere det som i utgangspunktet er ulovlig. I Frankrike ser det ut til at inspirasjonen har kommet fra Spanias nylige amnesti for illegale migranter. Det franske initiativet er fremmet av sosialistrepresentanten Paul Christophle. Forslaget tar sikte på å gi oppholdstillatelse til personer som kan dokumentere minst seks måneders arbeid i Frankrike i løpet av de siste to årene. Det er altså ikke nødvendigvis snakk om seks måneders sammenhengende arbeid.
Tenk på et tall
Tallet på opptil 400.000 er dessuten et anslag, ikke en garanti for hvor mange som faktisk vil få opphold dersom lovforslaget blir vedtatt. Da søknadsfristen i Spania gikk ut 30. juni, viste det seg at pågangen av papirløse var langt større enn hva regjeringen hadde trodd. Rundt 1,2 millioner mennesker endte opp med å søke om lovlig opphold og arbeidstillatelse under ordningen. Den spanske regjeringen anslo at minst en halv million mennesker kunne omfattes. Det bør Frankrike ha i bakhodet når landet nå anslår at en liknende ordning vil gjelde anslagsvis 400.000.
I den franske lovteksten begrunnes forslaget med at mange uten oppholdstillatelse allerede arbeider i sektorer som bygg og anlegg, hotell og restaurant og omsorg. Forslaget argumenterer for at en lovlig status kan redusere sårbarhet og gjøre det vanskeligere å utnytte arbeidstakere som lever i frykt for å bli oppdaget. Det er også et forsøk på å bringe en del av arbeidsmarkedet ut av det uformelle og inn under vanlige regler, eller som ondere tunger formulerer det; å gi opp kampen mot illegale.
Kan gi rekyl
Omfattende regularisering kan belønne opphold uten tillatelse og faktisk gjøre landet mer attraktivt for enda større framtidig innvandring. Det er også vesentlig å spørre om offentlige tjenester, boligmarked og arbeidsliv har kapasitet til å håndtere flere mennesker i et land som for øyeblikket preges av opprør.
Den franske saken viser hvor ulikt europeiske land forsøker å håndtere mennesker som oppholder seg ulovlig, men likevel arbeider i økonomien. Spania har valgt en stor, tidsavgrenset ordning med flere mulige kvalifikasjonsgrunnlag. Frankrike vurderer en løsning der arbeidshistorikken står sentralt. Begge modellene bygger på en erkjennelse av at papirløshet og arbeid ofte eksisterer side om side, men de trekker ulike grenser for hvem som skal få en vei til lovlig status.
Avgjørelsen gjenstår
Det franske sosialistpartiets forslag skal behandles i nasjonalforsamlingen 19. november. Det møter forventet motstand fra sentrum-høyre og høyresiden, og det er langt fra gitt at det får flertall. Før en eventuell lov er vedtatt, gjelder de eksisterende reglene.
Hvis forslaget blir vedtatt, vil det markere en tydelig politisk dreining i Frankrike og bringe landet nærmere Spanias tilnærming: å gi illegale som allerede er til stede, en juridisk vei inn i samfunnet. Men spørsmålet er fortsatt åpent om franske politikere vil følge dette sporet eller om debatten ender med at forslaget blir et symbol på en kurs landet ikke er villig til å ta. Fra utsiden ser det unektelig ut som et lovforslag som illustrerer «point of no return».