Hvis opplysningene til WSJ stemmer, er det en oppsiktsvekkende kandidat fra tre stormakter med svært ulike interesser. Orbán er en nasjonalistisk politiker som lenge har vært i konflikt med EU om blant annet rettsstat, pressefrihet og migrasjon. Samtidig har han opprettholdt nære forbindelser til både Donald Trump og Vladimir Putin, og Ungarn har styrket forbindelsene med Kina.
Ifølge WSJ skal idéen ha utviklet seg fra samtaler der amerikanske tjenestemenn foreslo «noen som Orbán», mens russiske og kinesiske motparter skal ha reagert positivt.
Ønsket om en «general»
En amerikansk tjenestemann skal ha omtalt ham som den ideologiske kandidaten Trump-bevegelsen ønsker seg. Begrunnelsen skal blant annet være Orbáns motstand mot masseinnvandring og mot venstreorienterte domstoler og medier.
Det finnes mange grunner, for eksempel at han opptrer som forsvarer for Vladimir Putin og andre diktatorer. Men Orbán er «den ideelle MAGA-konservative kandidaten», hevdet den amerikanske embetsmannen.
Dette skyldes i stor grad tiltakene hans mot masseinnvandring, liberale frivillige organisasjoner, samt ungarske domstoler og medier som heller mot venstre. Orbán har ofte havnet i konflikt med EU – samtidig som han har håvet inn subsidier fra unionen – og hans Kina-vennlige linje har på en eller annen måte aldri ødelagt bildet av ham som en forsvarer av den vestlige sivilisasjonen, skriver WSJ.
WSJ-lederen antyder at Orbán ville være mer «general» enn «sekretær», altså en politisk leder som ikke lar seg skremme av FN-systemets etablerte miljø:
Amerikanske embetsmenn tok først kontakt med Orbán for å lodde interessen hans for rollen i FN. De opplevde ham som åpen, om enn med visse forbehold gitt hans ståsted som nasjonalistisk politiker; han ønsket heller ikke å stille som kandidat med mindre han var trygg på at han kunne vinne. Orbán har ikke ønsket å kommentere saken.
Ifølge en embetsmann fra et annet land består resten av kandidatfeltet til stillingen som generalsekretær i stor grad av «sekretærer» – personer med erfaring fra internasjonalt byråkrati eller diplomatisk arbeid bak kulissene. Orbán ville derimot være en «general». En embetsmann fra det amerikanske utenriksdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, og la til at Orbán har den rette ideologien, vet hvordan han skal utøve makt i møte med motstand, og ikke ville la seg skremme av etablissementet i FN-hovedkvarteret, skriver WSJ.
Avstemningen avgjøres i Sikkerhetsrådet
Generalsekretæren utnevnes formelt av FNs generalforsamling etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet. Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. En kandidat trenger minst ni stemmer, og ingen av de fem faste medlemmene – USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike – må bruke vetoretten. Generalforsamlingen foretar deretter den formelle utnevnelsen.
Ifølge WSJ skal en amerikansk tjenestemann ha anslått at Orbán allerede «komfortabelt» ville ha åtte stemmer, og at ti stemmer kunne være innen rekkevidde.
Selv om USA, Russland og Kina støtter samme kandidat, kan Storbritannia eller Frankrike blokkere ham. Og støtte fra tre stormakter garanterer ikke automatisk at de øvrige medlemmene vil følge etter.
Sikkerhetsrådets valg er i praksis avgjørende fordi en kandidat som ikke får rådets anbefaling, ikke kan utnevnes av generalforsamlingen gjennom den vanlige prosedyren. Derfor handler kampen om generalsekretærposten ikke bare om kandidatenes erfaring, men også om stormaktenes forhandlinger og vetoer. Prosessen foregår i stor grad bak lukkede dører, selv om FNs utvelgelsesprosess også omfatter offentlige dialoger med kandidater.
I WSJ blir det reist bekymring for at Orbán kan opptre som forsvarer for Putin og andre autoritære ledere. Dermed blir spørsmålet ikke bare om Orbán kan samle ni stemmer, men hva en slik nominering ville signalisere om FNs ledelse.
Over for «katastrofe-Antonio»
WSJ peker også på at Orbán ikke er den eneste mulige kandidaten. Den omtaler diplomaten Lana Nusseibeh fra De forente arabiske emirater som skal ha meldt seg, og viser til at flere kandidater kan komme. Dermed er det for tidlig å beskrive Orbán som en offisiell kandidat eller som en sannsynlig vinner. Opplysningene som foreligger handler først og fremst om at amerikanske tjenestemenn skal ha undersøkt muligheten og prøvd å lodde stemningen hos Russland og Kina.
Foreløpig er historien derfor like mye et signal om stormaktspolitikk som om Orbáns kandidatur. Hvis rapporteringen stemmer, viser den at Trump-administrasjonen vurderer en svært politisk profilert kandidat til en av verdens mest synlige diplomatiske roller.
Det som uansett er sikkert, er at «katastrofe-Antonios» (beskrivelsen er gitt av vår kontakt i E-tjenesten her) dager snart er talte, og WSJ legger ingenting imellom når de fryder seg over akkurat det:
Generalsekretær António Guterres, hvis periode utløper 31. desember, har oppmuntret til noen av FN-systemets verste, mest radikale tendenser, og vi gjør oss ingen illusjoner om organisasjonens moralske autoritet. Det beste man kanskje kan si om Orbáns forslag, er at det ville trekke sløret til side ved å gi FN en leder som befinner seg på samme lave nivå som FN-hovedkvarteret selv har sunket til.
Vi velger å konkludere som vår etterretningskontakt: – FN er den eneste soveputen det internasjonale samfunnet har. Den er helt tynnslitt.