Demografi

Den muslimske befolkningen utvikler seg til et «motsamfunn»

Påstanden er hentet fra en fransk forskningsrapport. Ved å rekonstruere historiske data som går tilbake til 1980-tallet, belyser studien et fenomen med "re-islamisering" som spesielt gjelder yngre generasjoner og som er ledsaget av en bekymringsfull økning i tilslutningen til islamistiske ideologier. I stedet for å bekrefte sekularisering blant franske muslimer, avslører dataene en intensivering av religiøs praksis og en økende sympati for radikale strømninger innen politisk islam.

«Denne undersøkelsen, som ble utført blant over 1000 muslimer, gir enestående innsikt i de dyptgripende forandringene som har funnet sted innen islam i Frankrike de siste førti årene», heter det på nettsidene til Frankrikes eldste meningsmålingsinstitutt, Institut français d’opinion publique, IFOP, og funnene forskerne viser til er oppsiktsvekkende.

Ekstremt religiøse

Muslimers betydning i det franske religiøse landskapet har økt sakte men sikkert de siste førti årene, fastslår forskerne, og akkurat dette bør være allmennkunnskap. Mens andelen muslimer anslås å ha nådd 7 prosent av befolkningen, er det verdt å merke seg at forskerne skriver at andelen gjelder den voksne befolkningen. Neste generasjon vil nødvendigvis være større.

1: Andelen muslimer i den voksne franske befolkningen har økt fra 0,5 % i 1985 til 7 % i 2025, noe som gjør islam til den nest største religionen i Frankrike etter katolisismen (43 %), men foran protestantismen (4 %). Denne jevne veksten er en del av en bredere kontekst av omforming av det religiøse landskapet, preget av katolisismens nedgang og fremveksten av de uten religion (37,5 %).

Med andre ord er det økt segregering i takt med økt andel muslimer, og det neste punktet forskerne fokuserer på er derfor mer interessant.

2. Muslimer viser en grad av religiøsitet som er langt større enn andre religioner – 80 % erklærer seg selv som «religiøse», sammenlignet med 48 % i gjennomsnitt blant tilhengere av andre religioner – særlig blant unge: 87 % blant unge muslimer i alderen 15 til 24 år.

Én av fire muslimer (24 %) beskriver seg selv som «ekstremt» eller «svært» religiøse (sammenlignet med 12 % i andre trosretninger). Også her topper denne intense religiøsiteten seg blant de under 25 år (30 %), og avslører et generasjonsgap som fullstendig reverserer de klassiske sekulariseringsmønstrene.

Kjønnsseparatisme

Også konkrete praksiser viser en økning sammenlignet med eldre målinger. Andelen som ber daglig, skal ha steget fra 41 prosent i 1989 til 62 prosent i 2025. Ukentlig moskébesøk har i samme periode økt fra 16 til 35 prosent. Ifop oppgir videre at 73 prosent faster gjennom hele ramadan, sammenlignet med 60 prosent i 1989. Blant unge i alderen 18 til 24 år er andelen 83 prosent.

Undersøkelsen omtaler også klespraksis. Ifop oppgir at 31 prosent av muslimske kvinner bruker hijab, mens 19 prosent gjør det regelmessig. Blant kvinner mellom 18 og 24 år skal andelen være 45 prosent, sammenlignet med 16 prosent i 2003.

Forskerne kommenterer utviklingen slik:

Ifop-meningsmålingsinstituttets perspektiv: avvisningen av disse formene for fysisk eller visuell kontakt med det motsatte kjønn, som bruk av hijab, gjenspeiler en «kjønnsseparatisme» som først og fremst manifesteres gjennom kvinnekroppens usynlighet og en rigidisering av mann-kvinne-forhold. Drevet av den mest stringente delen av den muslimske befolkningen, stammer disse praksisene sannsynligvis fra en dynamikk av identitetsbekreftelse, der de fungerer som markører for særpreg i et samfunn som oppfattes som fiendtlig eller assimilerende. Denne avvisningen av kjønnsblanding ser imidlertid også ut til å være i fullstendig motsetning til den liberale moralen som er utbredt i Vesten og verdiene om likhet og mangfold som fremmes av Republikken.

Religiøse normer og fransk lov

Et sentralt spørsmål i undersøkelsen gjelder forholdet mellom religiøse regler og fransk lov. Når respondentene blir bedt om å vurdere situasjoner knyttet til blant annet rituell slakting og arv, sier 44 prosent at de vil prioritere religiøse regler. Ifop oppgir at dette er en økning på 16 prosentpoeng siden 1995. Samtidig sier 49 prosent at de vil prioritere fransk lov, en nedgang på 13 prosentpoeng fra samme år.

På spørsmålet om islamsk lov bør anvendes i landet der man bor, svarer 46 prosent ja i en eller annen form. Her ønsker 15 prosent at den skal gjelde fullt ut uavhengig av landets regler, mens 31 prosent mener den bør anvendes delvis og tilpasses landets regelverk. Blant de yngste oppgis støtten til islamsk lov å være høyere.

Ifop-perspektivet: Disse dataene gir næring til frykten til de som mener at den muslimske befolkningen er i ferd med å utvikle seg til et «motsamfunn», som betyr at den søker å organisere sitt daglige liv i henhold til religiøse normer som er forskjellige fra, eller til og med i motsetning til, majoritetssamfunnets normer. Langt fra å avta over tid, ser denne trenden ut til å styrke seg generasjon etter generasjon, drevet av en ungdom som er stadig mer ivrig etter å hevde sin muslimske identitet i møte med et fransk samfunn som oppfattes som fiendtlig, heter det i rapporten.

Ustoppelig sympati for islamistiske bevegelser

Undersøkelsen finner også at 33 prosent uttrykker sympati for minst én av bevegelsene Ifop har spurt om. 24 prosent oppgir sympati for Det muslimske brorskapet. De øvrige tallene som oppgis, er 9 prosent for salafisme, 8 prosent for wahhabisme, 8 prosent for Tabligh, 6 prosent for takfir og 3 prosent for jihadisme.

François Kraus, direktør for avdelingen «Politikk/Nyheter» hos Ifop kommenterer funnene slik:

Det mest slående med disse resultatene er hvor konsistent generasjonsforskyvningen er: på nesten alle indikatorer (religiøsitet, religiøs praksis, hijab, avvisning av kjønnsblanding, avvisning av vitenskap, religiøs lovs forrang, tilslutning til islamisme) viser unge muslimer gjennomgående større strenghet og radikalisme enn sine eldre. Denne trenden tyder på at prosessen med re-islamisering, langt fra å avta over tid, tvert imot vil intensiveres med hvert generasjonsskifte.

Det gjenstår å se om denne dynamikken er reversibel. Undersøkelsen tyder på at ingenting på dette stadiet ser ut til å stoppe denne prosessen med re-islamisering. Tvert imot peker alle indikatorer på en styrking av disse trendene i årene som kommer. I denne sammenhengen reiser spørsmålet om integrering av muslimer i Frankrike og deres tilslutning til republikanske verdier seg med fornyet hastverk, og krever politiske svar som går langt utover rent sikkerhetsbaserte eller undertrykkende tilnærminger.

Parallelt strever våre hjemlige medier med å fastslå at det ikke minst er voldsparate muslimer som gjør at Frankrike har måttet innføre portforbud i kjølvannet av opptøyene sist helg. De forstår ikke forakt om det så skriker dem rett i ansiktet. For det er nettopp forakt tallene viser – ren forakt for det sekulære samfunnet.

Det er vanskelig å se hvordan dette kan gå seg til.