«Årets TV-aksjon er 18. oktober og går til NRC Flyktninghjelpen, som skal gi mennesker på flukt et trygt hjem og håp for fremtiden» heter det på TV-aksjonens egne nettsider. De innsamlede midlene skal fordeles over seks ulike land, der NRC Flyktninghjelpen har listet Gaza øverst. I beskrivelsene av tilstanden på Gazastripen framstiller NRC Flyktninghjelpen sitt eget arbeid som uunnværlig.
Til tross for at en våpenhvileavtale ble inngått i oktober 2025, er situasjonen fortsatt kritisk, med hyppige israelske angrep, mangel på forsyninger og restriksjoner som hindrer humanitær tilgang og hjelp.
Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, står også overfor store utfordringer. Israelske militæroperasjoner og vold fra israelske bosettere fører til ustabilitet i hele regionen og mange palestinske familier er på flukt.
Til tross for de strenge restriksjonene og hindringer av nødhjelpsarbeidet på Gaza, samt utfordringene på Vestbredden, fortsetter NRC Flyktninghjelpen å redde liv, beskytte rettigheter og lette lidelser.
Hvilke palestineres rettigheter NRC Flyktninghjelpen beskytter, er de langt mer tause om, men det er all grunn til å se nærmere på nettopp den problemstillingen. Det har NGO Monitor gjort, som omtalt i vår artikkel Flyktninghjelpen og NOREF samarbeidet tett med Hamas.
Aktivt samarbeid
Dokumentene viser at NRC Flyktninghjelpens operasjoner i Gaza ikke bare tolererte, men aktivt samarbeidet med Hamas-kontrollerte myndigheter. En rapport fra juni 2021 beskriver at NRC Flyktninghjelpen «viser stor samarbeidsvilje og fleksibilitet» overfor Hamas’ «innenriksdepartement». Ulike prosjekter fikk lister over mottakere direkte fra Ministry of Social Development (MoSD), et departement som var kontrollert av Hamas.
Flere av personene på disse listene hadde klare koblinger til terrorgrupper, der NGO Monitor gjengir beskrivelsene av dem:
«Han var tidligere tilknyttet Army of Islam», en terrororganisasjon utpekt av USA.
«Han tjener lønn fra MoSD» og «har gode forbindelser med Hamas-folk i Shoka-området.»
«Han var tidligere medlem av [Izz ad-Din] Al-Qassam [brigadene].»
«Han jobbet i tunnelene til [et kjent begrep for Hamas’ Izz ad-Din al-Qassam-brigadene] i tre år.»
«Han er tilknyttet Al-Nasser Salah al-Deen-brigadene», en terrorgruppe og den militære fløyen til Popular Resistance Committees (PRC).
I ett prosjekt, finansiert blant annet med norske midler, ba NRC Flyktninghjelpen om tillatelse fra Hamas-myndighetene til å hjelpe «sårbare familier». Spørreskjemaet ble endret etter krav fra Hamas, slik at formuleringer som kunne kritisere den Hamas-ledede «regjeringen» ble fjernet.
Også NRC Flyktninghjelpens egne ansatte i Gaza hadde tette bånd til terrororganisasjonen. En rapport fra desember 2022 beskriver den administrative direktøren i Gaza som en person som «støtter Hamas-bevegelsen, men ikke er formelt tilknyttet», og som samtidig hadde offisiell rang i det Hamas-kontrollerte regjeringsapparatet. En annen rapport omtaler faren til Gaza-direktøren som tilknyttet Hamas, med rang i da’wa-apparatet.
I oktober 2022 ledet Jan Egeland selv en delegasjon til Gaza. Ifølge Hamas-dokumentene møtte delegasjonen høytstående Hamas-tjenestemenn, blant dem Ghazi Hamad, en sentral figur som åpent har støttet 7. oktober-massakren og snakket om «en andre, tredje og fjerde» lignende operasjon. Dette møtet ble ikke nevnt i NRC Flyktninghjelpens egne offentlige rapportering fra reisen, skriver NGO Monitor.
Høyesterettsdommen
Mens bøsser skal bæres og nye millioner samles inn til NRC Flyktninghjelpen søndag, foreligger en fersk dom fra israelsk høyesterett som sier at Jan Egelands mannskap skal holde seg langt unna. Under overskriften Nytt israelsk rammeverk for registrering og høyesterettssaken, skriver NGO Monitor som følger:
I desember 2025 inndro den israelske regjeringen arbeidstillatelsene til NRC – og 36 andre ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) – etter at de nektet å etterleve Israels oppdaterte krav til registrering og sikkerhetsvurdering av ansatte. Beslutningen førte i praksis til at organisasjonens virksomhet på Vestbredden og Gazastripen ble stanset.
Som svar på dette anla NRC, sammen med flere andre internasjonale organisasjoner, i februar 2026 sak for Israels høyesterett for å prøve lovligheten av tiltakene. Ifølge NRC medfører det å utlevere personopplysninger om lokalt ansatte «akutt sikkerhetsmessig og juridisk risiko», samtidig som det «utsetter lokalt ansatte for mulig represalier og undergraver etablerte vern for personvern og konfidensialitet».
De avgraderte Hamas-dokumentene som omtales i denne rapporten, avdekker imidlertid en situasjon der Hamas-myndighetene allerede i stor grad blandet seg inn i NRCs virksomhet og personalforhold. Med andre ord: Mens NRC beskrev de israelske registreringskravene som tiltak som kunne «hindre kritisk humanitær innsats», aksepterte organisasjonen samtidig et rammeverk som ga Hamas-kontrollerte institusjoner betydelig innflytelse over godkjenning av prosjekter og organisasjonens øvrige virksomhet. I mai 2026 avviste Høyesterett søksmålet, og slo fast at regjeringen har rett til å gjennomføre sikkerhetsvurderinger som en del av registreringsprosessen for internasjonale organisasjoner.
Med årlige driftsinntekter fra innsamlede midler og offentlige bevilgninger på rundt 9 milliarder kroner årlig, kunne NRC Flyktningshjelpen klart seg godt uten TV-aksjonen.
Men det mest problematiske ved innsamlingen søndag er den underkommuniserte støtten til Hamas. TV-aksjonen gir legitimitet. Det gjør også Kongens deltakelse som bøssebærer.
Et politisk signal
Det er ingen hemmelighet at norsk offentlighet preges av propalestinske sympatier, og ikke minst Ap-regjeringens framferd siden terrorangrepet mot Israel av Hamas 7. oktober 2023 er et vitnesbyrd om det. Men også TV-aksjonen er politisk, all den tid NRC Flyktninghjelpen har prioritert Hamas-samarbeid.
Dermed er det også politisk når Kong Haakon stiller som bøssebærer.
Kongen, som også er høgaste beskyttar for aksjonen, skal sjølv gå frå dør til dør med den velkjende bøssa 18. oktober.
Kongefamilien har gjennom meir enn 50 år stilt opp for TV-aksjonen som beskyttarar.
Det har vore ein tradisjon som har bidratt til å samle heile landet rundt humanitære føremål, skriver NRK.
Det siste er korrekt. Nordmenn er generelt opptatt av humanitære formål og samler villig inn penger til denne verdens lidende. Men vet de at årets innsamling kommer med en bismak av terror? Jeg tviler. Selv vil jeg lukke døren søndag, om det så er Kongen som banker på.