Selv om danskene er langt rausere med å dele fakta og kunnskaper om innvandring, ikke minst med Danmarks Statistiks (DSTs) årlige publikasjon om innvandrerne i landet, enn de fleste andre land, inkludert Norge og vårt SSB, er det også der mange detaljer og nyanser som faller ut.
I den siste tiden i Danmark har det vært en politisk debatt om 3. generasjon, som så langt statistisk sett har vært bortgjemt i kategorien «dansk opprinnelse» (i Norge drukner de samme i kategorien «øvrig befolkning» da det her ikke er stuerent verken å snakke om norsk opprinnelse eller 3. generasjon). Men etterhvert som 3. gen-gruppen vokser, har også DST så smått begynt å forholde seg til dem.
I den siste årlige publikasjonen, Indvandrere i Danmark 2025, har DST et eget kapittel om barn av etterkommere (kap. 8). Definisjonen av barn av etterkommere (3. generasjon) er at de har minst én forelder som er etterkommer (2. generasjon) og ingen forelder med dansk opprinnelse (født i Danmark, begge foreldre er danske og det samme med alle fire besteforeldre), utgjorde per 1. januar 2025 totalt 41.905. Herav var 93 prosent fra ikke-vestlige land, og av dem igjen var 57 prosent under 10 år.
Men DST bryter ned denne definisjonen i to undergrupper, gruppe D og E:
Barn av etterkommere-D kategoriseres vanligvis som personer av dansk opprinnelse, siden minst én av foreldrene er født i Danmark (som etterkommer, altså 2. gen., der den andre forelderen ifølge DST typisk er en innvandrer, red.) og har dansk statsborgerskap. Barn av etterkommere-E kategoriseres vanligvis som etterkommere, siden ingen av foreldrene er født i Danmark og har dansk statsborgerskap. Forskjellen mellom de to gruppene er at minst én av foreldrene til barn av etterkommere-D er en etterkommer med dansk statsborgerskap. Dette er ikke tilfelle for foreldre til barn av etterkommere-E.
Og her ble det rot i mitt hode: Hvis ingen av foreldrene er født i Danmark (gjelder gruppe E), hvordan kan så dette være barn av etterkommere (altså barn av 2. generasjon)? De vil vel i så fall være 2. generasjon selv, ikke 3. generasjon? Du får ha dette i bakhodet, da jeg har spurt DST om en forklaring, eventuelt fortelle meg hvor jeg glipper.
Uansett er tallene fra DST at barn av etterkommere-D utgjør 37.581, mens E-gruppen teller 4.324. Gruppene er dessuten i sterk vekst. I 2015 utgjorde de litt over 18.000 personer, som igjen forteller oss at 2. generasjon i Danmark blir eldre og dermed blir foreldre selv.
Langt mer kriminell enn gjennomsnittet
Det er Berlingske som har spesialbestilt statistikk fra DST som «for første gang gi et eksklusivt innblikk i kriminalitetsnivået blant gutter/unge menn som er barn av etterkommere fra overveiende muslimske land i Nord-Afrika og Midtøsten» samt Pakistan og Tyrkia, altså de såkalte Menapt-land. Dette kostet avisen 22.000 dkr pluss moms, noe de selv påpeker i artikkelen. Akkurat prisen sier noe i seg selv om hvor «utilgjengelig» ulik statistikk kan gjøres.
Det vi vet fra før er at innvandrere fra Menapt-landene er overrepresentert i kriminalstatistikken, mens deres etterkommere (2.gen) begår kriminalitet i enda større grad enn førstegenerasjon. Dette gjelder nok i de fleste vesteuropeiske land, også Norge, noe vi vet etter spesialbestilling til SSB fra FrP. Men hva som skjer med neste generasjon, altså 3.gen, vet offentligheten langt mindre om, selv om det eksisterer noen internasjonale studier som er nedslående.
Berlingske viser til at flere av de borgerlige partier og sosialdemokratene i Danmark har ønsket å få kriminalitetsraten for 3.gen beregnet separat, men regjeringspartiene Moderaterna og Radikale argumentert for at dette vil føre til både stigmatisering og dårligere integrering.
Det mangler dog ikke på data hos DST (neppe heller hos SSB) om kriminalitetsindeksen, men det mangler på offentliggjøring.
Spesialbestillingen viser at 3.gen fra Menapt-land har en kriminalitetsindeks for straffbare handlinger begått av gutter/unge menn i alderen 15 til 79 år økte fra 207 i 2024 til 247 i 2025, altså på ett år.
En indeks på 100 tilsvarer det gjennomsnittlige kriminalitetsnivået for hele befolkningen justert for forskjeller i kjønn, alder og tilknytning til arbeidsmarkedet. Tallet for mannlige 3.gen med opphav i Menapt-land viser dermed at gruppen er 147 prosent mer kriminell enn gjennomsnittet – og mye mer kriminell enn mannlige 1.gen født i et Menapt-land (som ligger på 147 prosent i 2025). Men 3.gen gjør det, i alle fall så langt, litt bedre enn 2.gen med opphav i Menapt-land (de ligger på 276 i 2025).
Relevante tall
Forskningsdirektør og professor ved VIVE innen innvandrings- og integreringsforskning, Torben Tranæs, ledet i 2018 en ekspertgruppe som skulle ta for seg problemstillingen rundt opprinnelsesinndelinger og DSTs formidlingsmetoder. Han mener tallene Berlingske har fått innsyn i er «dypt interessante».
– De viser en utfordring med integrering som bør tas tak i. Vi har hatt en ambisjon om at jo flere generasjoner innvandrerfamilier har vært i Danmark, desto bedre går det med dem sammenlignet med familier som har levd lenger tid i et av de fattigere ikke-vestlige landene. Det gjør seg ikke gjeldende her, sier Trænes.
Selv om de reelle tallene i kriminalitetsindeksen er relativt små for 3.gen, 143 dømte i 2025, mener Trænes de forteller noe viktig, og at det er relevant å få slike tall frem for å kunne ha en debatt om hva man skal gjøre med problemene. Det er innvandringspolitisk talsperson Mikkel Bjørn fra Dansk Folkeparti helt enig i.
– Tallene understreker viktigheten av at befolkningen har tilgang til disse tallene, slik at vi kan ha en skikkelig samtale om hvordan problemer med innvandring manifesterer seg på lang sikt. I dag forsvinner de bare inn i danskenes statistikker, og det tilslører hele debatten, sier han.
Innvandringspolitisk talsperson Thomas Skriver fra sosialdemokratene blir «trist» og lar seg «irritere» over at 3.gen ikke klarer seg bedre:
– Det er både problematisk at tallene ser ut som de gjør, men også at man ikke kan skille gruppen ut selvstendig. Det endrer jo også på det bildet av at dansker er mer kriminelle enn de faktisk er, sier Skriver.
Ved DST sier assisterende direktør for personstatistikk, Jonas Schytz Juul, at de overvåker «hva som er etterspurt innenfor alle våre statistikkområder og justerer dem når det er bred faglig enighet om at det gir mening». Akkurat det tviler jeg på at SSB gjør, der er de kanskje mer opptatt av hvordan kamufleringen skal fortsette.