Det har lenge vært en offentlig «hemmelighet» at islam/muslimer og venstrefløyen lever i en symbiose. Nå utspiller denne symbiosen seg i all sin groteskhet i franske gater der partiet La France Insoumise sammen med voldsforherligende unge muslimer angriper staten med det formål å erstatte staten med en islamovenstre revolusjon.
At norske medier har store vansker med å fortelle oss hva som faktisk pågår, føyer seg inn i et velkjent mønster. Mediene har i årtier stilt seg på ytre venstres side, og likeledes støtter journalister og redaktører oppunder «den undertrykte» muslimen.
«Tredjeverdenisme»
I forrige uke startet masseopptøyene i Frankrike, opptøyer som hadde et legitimt utgangspunkt: elevers misnøye med forholdene i skolen. Men ytre venstre så sitt snitt til å utnytte situasjonen. For med ett så man kommunistiske og palestinske flagg i det som eskalerte til voldelige scener som tatt ut av en krigsfilm.
Donald Trump sier rett ut nå at i kjernen av de voldelige opptøyene i Frankrike ruver islam og en «massemigrasjon uten grenser».
– Det som skjer i Frankrike er ingenting annet enn massemigrasjon uten grenser. Det handler ikke om skoler, men om at islam vil ta over et en gang så fantastisk land, skriver president Donald Trump på Truth Social, samtidig som landets største elevprotester hittil har stengt halvparten av de videregående skolene.
Ytre venstre som slik dytter frem islam som en maktfaktor, burde kanskje minnes på hva som skjedde etter revolusjonen i Iran: De første ofrene for det religiøse diktaturet ble kommunistene som hjalp Khomeini til makten.
Den britisk-kanadiske forskeren Eric Kaufmanns ferske analyse er i så måte en slik påminnelse. Kaufmann sier at «venstreorientert og muslimer gjør Vesten, Amerika og Israel til ‘de andre'».
Venstresiden og muslimer deler i stor grad synspunkter på Vesten, Israel, kolonialisme og sosialisme. Samfunnsforskeren Eric Kaufmann har studert og funnet en slående overlapping. Han kaller det en form for «tredjeverdenisme» – et verdenssyn der politikk forstås som en kamp mellom undertrykkere og undertrykte.
Dette er hovedkonklusjonen i en ny rapport signert Kaufmann.
De mest slående funnene
At et politisk og ideologisk fellesskap har vokst frem mellom venstresiden og muslimer, er noe vi har påpekt i rundt 20 år. Det nye nå er at Kaufmann kan legge fakta og statistikk bak denne observerte virkeligheten, forteller Kontrast.
Kaufmanns funn er disse:
- 76 prosent av venstreorienterte og 70 prosent av muslimer mener at vestlige land ble rike ved å utnytte fattigere land.
- 83 prosent av venstreorienterte og 67 prosent av muslimer mener at USA ble bygget på stjålet land.
- 79 prosent av begge gruppene mener at kampene til undertrykte mennesker i forskjellige deler av verden er grunnleggende forbundet.
- 79 prosent av venstreorienterte og 86 prosent av muslimer svarer at Israel begår folkemord i Gaza.
- 58 prosent av venstreorienterte og 73 prosent av muslimer mener at Israel er kilden til ustabilitet i Midtøsten.
- Bare 40 prosent av venstreorienterte og 36 prosent av muslimer beskriver kommunismen som et mislykket eksperiment.
Eric Kaufmanns statistiske analyse viser at holdningene til venstresiden og muslimer danner et mer enhetlig verdensbilde, en ideologi som kan defineres som tredjeverdenisme.
De rike versus de fattige
Kaufmann sporer denne ideologiske utviklingen tilbake til 50- og 60-tallet. Den klassiske motsetningen mellom kapitalister og marxister ble da flyttet over på den internasjonale scenen. Vesten var den rike undertrykkeren, mens tredje verden ble plassert i kategorien utnyttet og undertrykt.
Ifølge Kaufmann er den avgjørende faktoren måten verden forstås på. Politikk sees gjennom motsetningen mellom den mektige undertrykkeren og de maktesløse undertrykte. Vesten, USA og Israel kan derfor plasseres på den ene siden, mens fattige land, minoriteter og palestinerne plasseres på den andre.
Kaufmann mener at denne tankegangen nå knytter sammen kulturpolitikk, økonomi og utenrikspolitikk. «Det finnes faktisk et ‘tredjeverden’-fenomen i dataene, der venstreorienterte gjør Vesten, Amerika og Israel til ‘den andre’, samtidig som de har et relativt positivt syn på sosialisme og kommunisme», skriver han.
Det interessante er også at høyreorienterte muslimer står mye nærmere venstreorienterte muslimer i en rekke spørsmål, alle knyttet til tredjeverdenisme, som at rike land har skapt sin rikdom ved å utnytte fattige land. 64 prosent konservative muslimer støtter en slik tankegang, mens kun 29 prosent konservative vestlige (amerikanere) mener det samme. «Blant venstreorienterte er forskjellen mye mindre: 80 prosent av muslimske venstreorienterte og 76 prosent av ikke-muslimske venstreorienterte er enige i påstanden», skriver Kontrast.
Men når det kommer til verdier, ser man at det spriker mellom venstreorienterte og muslimer. Neste halvparten av muslimene mener at vestlig kultur har en negativ innflytelse på tradisjonelle verdier, mot 19 prosent av de venstreorienterte. Og det er vel nettopp her vi som er opplyste lenge har hatt problemer – mildt sagt – med å forstå hvordan ikke minst feminister i Vesten kan støtte oppunder islam, som jo står for antifeminisme av verste sort.
Frykten for å bli fordømt
I 2009 gned jeg budskapet inn om dette sviket i en kronikk i Dagbladet. Tittelen var «Dagbladets tre ‘feminine’ M-er». Altså snakker vi om Marte Michelet den gang, og Marie Simonsen og Martine Aurdal som fremdeles jobber i avisen.
De alle tre hadde stilt seg på undertrykkernes side, altså på muslimske patriarker og islams side. Jeg skrev:
Ingen kampsak for feminister i Norge kan måle seg med kampen mot undertrykking av muslimske jenter og kvinner. Det burde vært det naturligste av alt at Dagbladet, som en historisk sentral arena for opprørsk kvinnekamp, hadde ledet an. Dertil er flere av avisens mest sentrale aktører, Marie, Marte og Martine, selv kvinner. De har imidlertid valgt å snu ryggen til Dagbladets stolte historie.
Ikke bare har de tre M-ene vist muslimske jenter og kvinner en kald skulder, de har også kjøpt lureri fra forsker- og politikerhold, som ytterligere stenger disse jentene og kvinnene inne bak gardinene. Hvor lenge har de tenkt å holde seg selv og dermed folket for narr? Hvor lenge skal de nekte å ta innover seg at i ”Det Nye Norge” bor det jenter og kvinner som undertrykkes i sterkere grad enn vi noensinne har opplevd i kjent norsk historie?
Men for de tre M-ene har det vært nær sagt uholdbart å kritisere innvandret kultur, for hvem er vel vi, Vesten, til å kritisere dem som kommer fra «undertrykte» fattige land, dertil tilhørende en religion med opphav i de samme «undertrykte» landene – undertrykt av oss i Vesten? Dagbladet sviktet sitt oppdrag:
Mangel på kvinnemakt generelt i samfunnet vårt, lave lønninger i kvinnedominerte yrker, sexpress på bakrom, alt skal selvsagt tas alvorlig. Men kan disse problemene måles mot tema som kjønnslemlestelse, ekteskapstvang og slørtvang? Jeg er overbevist om at hvis de tre M-ene dykket inn i denne problematikken, så hadde vi sett et nytt Dagbladet, et Dagbladet med harmdirrende og lidenskapelige penner i kamp mot urett, overgrep, slett forskning og politisk feighet. Det ville vært det Dagbladet som så mange frydet seg over en gang i tiden.
Dagbladet stilte seg, som resten av MSM, på overgripernes side, og snudde aktivt ryggen til ofrene. Som da Martine Aurdal i debatt i Tabloid i heftige ordlag avviste tvang ved bruk av hijab; hijab er en frivillig ”identitetsmarkør”, som hun sa det (3/11-07). Slik har det duret og gått i flere tiår nå.
Frykten for å bli fordømt av rettroende nordmenn og muslimer har ført folk inn i en boble der konsensus råder og der avvik fordømmes hardt. Slik har den utvidede venstresiden blitt islams støttehjul.