Noen ganger får man akutt behov for å klaske neven i pannen når man leser hva politikere klarer å lire ut av seg, og intervjuet i VG med overskriften Justisminister Aas-Hansen: – Ikke «svenske tilstander» i Norge er et godt eksempel.
For ett år siden ble to 13-åringer tatt etter at det ble detonert en håndgranat i Pilestredet:
– Det var da det for alvor gikk opp for det norske folk at kriminelle nettverk bruker ungdom til å utføre grove handlinger, fordi de er for unge til å bli dømt, og at sterk lut må til for å bekjempe det?
– Ja, det gikk nok opp for mange da. Vi forsto det tidligere. Sommeren 2024 fanget vi opp utviklingen, med flere og grovere tilfeller av ran og vold. Det var grunnlaget for at vi la 450 millioner i 2025-budsjettet, ett år før granatsaken i Pilestredet, sier Aas-Hansen.
Barne- og familieminister Lene Vågslid nikker over en kaffekopp, skriver VG.
De to Ap-kvinnene mener kritikken fra Frp om at de er sent ute og at advarslene har blitt framsatt i en årrekke, slett ikke er treffende. Tvert om er det «freidig» av Frps justispolitiske talsperson, Jon Engen-Helgheim, å si noe slikt, fastholdes det.
Sendrektig og neppe gjennomførbart
Frps Helgheim treffer spikeren på hodet når han sammenligner regjeringens fremstøt med en bruktbilselger som forsøker å selge en rusten bil som ny. 120 millioner ekstra neste år er den tredje trinnvise økningen i det de kaller «trygghetspakken». Men det endrer ikke det grunnleggende, at Norge i årevis har manglet de verktøyene som kreves når barn brukes som løpegutter for kriminelle nettverk.
Først nå får barnevernsansatte adgang til å ta mobiltelefoner og sjekke kontakter. Først nå senkes terskelen for å forlenge institusjonsopphold og styrkes hurtigspor i domstolene, men dette er tiltak som burde vært på plass for ti år siden, da tallene begynte å snu etter 2015. At regjeringen presenterer dem som bevis på egen fremsynthet, er direkte pinlig.
– Ansatte ved barnevernsinstitusjoner kan låse dører, ta mobiltelefonen deres for å sjekke hvem de har hatt kontakt med, ikke minst på sosiale medier, hvor koblingen til de kriminelle nettverkene skjer. Og ikke minst å nekte besøk, sier Vågslid til VG.
Som mangeårig institusjonsansatt tillater jeg meg å tvile på at dette vil fungere i praksis. Hva skal den barnevernsansatte gjøre dersom barnet nekter å låse opp telefonen? Og hvordan kan barnevernsansatte være i stand til å avdekke eventuelle bindinger til kriminelle nettverk dersom barnet mot formodning låser opp mobilen og lar den ansatte ta en kikk? Hvordan skal de ansatte vite hvorvidt besøkende er kriminelle?
Vågslid sier de «ble enige om å handle nå» etter Storberget-rapporten som kom i februar i fjor. Granatangrepet i Pilestredet gjorde det «lett å få full støtte». Det er nettopp poenget. Det måtte eksplodere i hovedstadens gater før Arbeiderpartiet tok problemet på alvor. I mellomtiden har Frp og andre som har advart mot nettopp denne utviklingen, der kriminelle nettverk systematisk bruker mindreårige fordi de er under den kriminelle lavalderen, blitt avskrevet som rasistiske og/eller ekstreme.
Alene i Europa
Oslopolitiet sier at forebyggingsarbeidet som er iverksatt fungerer.
Leder i etterretningsseksjonen enhet øst i Oslo-politiet, Harald Bøhler, sa til VG onsdag at forebyggingsarbeidet virker:
De siste seks månedene har det vært 25 prosent nedgang i antallet gjengkriminelle under 18 år.
At politiet rapporterer nedgang, er positivt. Men det er politiets arbeid – ikke regjeringens sendrektige lovendringer – som bør få æren. Og det er fortsatt slik at Norge mangler lukkede institusjoner for de mest problematiske ungdommene, slik Helgheim riktig påpeker.
– Norge er fortsatt det eneste landet i Europa uten lukkede institusjoner og terskelen for å lukke dørene er altfor høy. Ungdom som vil rømme for å begå kriminalitet vil ikke ha noen problemer med å gjøre det etter regjeringens såkalte innstramminger, sier Helgheim til VG.
Så kan man også ha en diskusjon om hva som definerer «svenske tilstander». Justisminister Aas-Hansen definerer det påfallende begrenset, der hun viser til uoppklarte drap, politiet uten kontroll i boligområder, og manglende oversikt over rekruttering av barn. Men «svenske tilstander» handler ikke bare om det absolutte kaosnivået. Det handler om en utvikling der parallelle samfunn, klankriminalitet og ungdomsgjenger får fotfeste mens myndighetene nøler med inngripende tiltak. Så kan man legge til at barnevernets institusjoner i seg selv utgjør en risiko, der det for kort tid siden har blitt avdekket at hele 16 barnevernsinstitusjoner drives av og/eller har ansatte med kriminelle bindinger.
– Dersom 120 millioner kroner er alt regjeringen har tenkt å bruke ekstra på ungdomskriminalitet neste år, så kan vi allerede nå konkludere med at regjeringen styrer mot krise i politiet og svenske tilstander, sier Helgheim til VG.
Han har rett, for problematikken er større enn Arbeiderpartiet tar innover seg. Men kanskje kommer VG med en oppfølgingssak om ti år, der partiet har innsett at de ungdomskriminelles familier har noen kjennetegn og presenterer det som framsynt.