Det var knyttet usedvanlig stor spenning til hvordan «det høyreekstreme» AfD ville gjøre det ved valget i Sachsen-Anhalt, og for dem som frykter partiet var det nok et sjokk å se at flere hadde krysset av for AfD, 43,8 prosent, enn noen meningsmåling hadde gitt uttrykk for.
Det gir AfD en fremgang på 23 prosentpoeng siden forrige valg. Velgerne har altså gitt AfD en knusende seier.
For CDU (som styrte før valget i en koalisjon med SPD og FDP) ble det et knusende nederlag. De endte på 17,2 prosent, en tilbakegang på 19,9 prosentpoeng. SPD fikk 9,3 prosent, en svak oppgang på 0,9 prosentpoeng. FDP nådde ikke sperregrensa, slik som de heller ikke gjorde i Forbundsvalget i 2025. De grønne gikk frem med 3,0 prosentpoeng, til 8,9 prosent.
Det var også var knyttet stor spenning til det interessante partiet BSW før valget. Ville de komme over sperregrensa? BSW er en utbrytergruppe fra det venstresosialistiske Die Linke (som fikk 8,6 pst ved valget, en tilbakegang på 2,4 pp) med en tilnærmet sosialistisk økonomisk politikk og en stram innvandringspolitikk. De klarte 5,3 prosent.
Og BSW har, som eneste parti, ikke slått hånda av AfD. De har uttalt at de kan styre med AfD. Men selv med BSWs stemmer er det ikke flertall, dog med svært liten margin: 49,6 prosent. Men AfD er til gjengjeld ikke like glad i BSW, da de «ikke vil gå på noen kompromisser», ifølge tyske medier.
Så er det et spørsmål om fintelling vil kunne endre noe på resultatet.
Om tysk mainstreammedia (som enstemmig har fordømt AfD og ikke nøler med å kalle dem «nazister») og politikere har svettet før, har de altså enda mer grunn til å svette nå. For folket vil ikke lytte til dem. Strategien med negative merkelapper og utfrysning biter ikke på folket. Eller skal vi tro at så og si halvparten av folket i Sachsen-Anhalt er blitt nazister?
Kan ikke overses
De første tallene viser at AfD står sterkt i nesten alle velgergrupper og at AfD har tatt velgere fra nesten alle partier, spesielt CDU. Samtidig har de klart å mobilisere svært mange mennesker som tidligere har valgt sofaen. Rundt 77,5 prosent deltok i valget. Til sammenligning var det bare rundt 60 prosent ved forrige valg.
Det er som påpekt i Berlingske: Med et slikt valgresultatet gir det ikke lenger mening å ekskludere AfD fra noe som helst. Man kan ikke holde nesten halvparten av velgerne ute.
Valget viser også at tyskere nå tør å stemme på AfD. Berlingske sier at når man snakker med folk på gaten i Sachsen-Anhalt nå er det mye lettere å få partiets velgere i tale enn det har vært tidligere, hvor de nærmest har unngått pressen.
Videre er avisens erfaring at hver gang man snakker med velgere, er det to temaer som går igjen. Det første temaet er innvandring. Mange nevner terrorangrepet mot julemarkedet i Magdeburg i desember 2024, der seks personer døde og opptil 300 ble skadet.
I tillegg kommer økonomien. Bensinprisene rammer dem spesielt hardt i billandet Tyskland. Det er ikke minst derfor en stor andel av velgerne i det gamle Øst-Tyskland, hvor forholdet til Russland er helt annerledes enn i Vesten, gjerne vil gjenoppta forholdet til russerne for å få billig olje og gass igjen.
Velgerne bebreider regjeringen for begge deler. Men de bebreider spesielt på CDU, hvor partileder Friedrich Merz er forbundskansler. En upopulær kansler.
Demokrati?
Hos NRK kan vi lese om «En brakseier i tysk delstatsvalg sender sjokkbølger gjennom Europa», der de viser til at Der Spiegel har pekt på AfD-leder Ulrich Siegmund som Tysklands farligste mann. Dette er stort sett gjennomgangstonen i MSM, og man formelig kjenner på lettelsen på at AfD ikke fikk flertall. Det må kunne kalles en fattig trøst.
Hvor hva vil skje i Sachsen-Anhalt nå? Vil partiene forsøke å sette opp en brannvegg mot AfD? Vil CDU prøve å danne delstatsregjeringen med Die Linke? Til sammen har de 25,8 prosent, tar de med seg SPD er vi på 35,1, og med de grønne er vi på 44 prosent. Men forskjellene mellom for eksempel CDU og Die Linke er store, både innenfor eksempelvis økonomi, Nato, Ukraina, sosialpolitikk og innvandring.
AfDs føderale leder Tino Chrupalla har bekreftet partiets ambisjon om å danne delstatsregjering. «Velgernes dom er klar. Vi har et veldig klart mandat til å styre», sa Chrupalla på ARDs «Morgenmagazin». «Vi vil sende tilbud om samtaler til alle partier. Så får vi se hvem som avviser oss.» Da han ble spurt om AfD også vurderte nyvalg gitt den vanskelige flertallssituasjonen, sa Chrupalla at AfD var «forberedt på alle scenarier». Altså kan man ikke på nåværende tidspunkt avskrive at det kan bli nyvalg.
Om to uker, 20. september, er det også valg i en annen AfD-bastion, nemlig delstaten Mecklenburg-Vorpommern.
Utvilsomt har brannmurstrategien satt én ting på prøve: Demokratiet.