Saken, som i Fædrelandsvennen har tittelen Rettssak avlyst – mann frifunnet, er på ingen måte unik. Den følger et etter hvert velkjent mønster.
Et av barna forklarte i retten om en barndom preget av vold og trusler.
– Dette kunne skje hvis jeg kom for sent hjem, hvis jeg ikke hadde ryddet, eller hvis jeg ikke gjorde som han sa, eller om han hadde sinne som måtte ut, sa barnet, som i dag er voksen, i Agder tingrett.
Ifølge tiltalen besto volden av spark, slag med knyttet og flat hånd. Flere av barna skal ha blitt slått med en pinne, pisk, belte eller andre gjenstander.
Den tiltalte mannen, som er norsk statsborger, men opprinnelig fra Midtøsten, nektet straffskyld.
Politiet ble først kjent med anklagene i 2014. Saken ble da henlagt, blant annet fordi de fornærmede trakk forklaringene sine.
Sju år senere fikk politiet en ny anmeldelse. Da ble han pågrepet og varetektsfengslet i en uke.
Bistandsadvokatene opplyste i retten at de fornærmede frafaller kravene om erstatning og oppreisning.
De få setningene oppsummerer årevis med vold. Ingen aktører i retten tror at den nå over 60 år gamle faren ikke har utsatt barna sine for vold. Alle er innforstått med at det ene nå voksne barnet forteller sannheten, men likevel er det ikke nok til å kunne domfelle faren. De andre voksne barna vil ikke lenger forklare seg. Det er ikke så vanskelig å forestille seg hvorfor.
Det er velkjent at mange voldsutsatte – særlig i nære relasjoner – trekker anmeldelsen etter en tid. Årsakene er sammensatte. Det kan være ambivalens overfor voldsutøveren, spesielt når det er kjærlighets- eller familiebånd, press og trusler, økonomisk avhengighet, frykt for å miste omsorg for barn, skam, og manglende tro på at systemet kan beskytte dem. Politiet og hjelpeapparatet ser dette jevnlig. Når anmeldelsen trekkes, svekkes muligheten for å gripe inn tidlig, og sakene forsvinner ofte ut av systemet.
Livsfarlig
Samtidig viser forskningen at de fleste partnerdrap og drap i nære relasjoner er varslede. Partnerdrapsutvalget og senere studier har dokumentert at det i et klart flertall av sakene forelå tidligere voldshistorikk – ofte registrert hos politi, krisesenter eller helsevesen. I mange tilfeller er det snakk om gjentatt vold over tid.
Kripos har også understreket at drap i nære relasjoner ofte har en forhistorie, og at bedre oppfølging av voldssaker er avgjørende for å forebygge de mest alvorlige utfallene. Dette er ikke «uforutsigbare» hendelser, det er hendelser der systemet ofte har hatt mulighet til å handle tidligere.
– Alle drap er alvorlige, men det er noen trender som bekymrer oss mer enn andre. Man vet at de aller fleste partnerdrap har en forhistorie med vold. I flere av disse sakene er det snakk om varslede drap. Jo høyere prioritet og kvalitet på politiets og hjelpeapparatets arbeid i saker som gjelder vold i nære relasjoner, jo større sjanse har vi til å forebygge noen av disse drapene, sa Sigurd Moe, som leder Voldsseksjonen i Kripos, i en pressemelding i fjor.
Dobbelt utsatthet i enkelte innvandrermiljøer
Når det gjelder innvandrerfamilier, særlig fra land og kulturer med sterk kollektivistisk og æresorientert struktur, er utsattheten for både grov vold og til og med drap ofte større. Ofrene mangler gjerne et nettverk utenfor familien eller klanen. De sosiale kontrollmekanismene innad kan være svært sterke.
Negativ sosial kontroll, press fra storfamilie, trusler om utstøtelse, æresrelaterte sanksjoner og i noen tilfeller direkte æresmotivert vold er kjente størrelser i saker der voldsutøver og ofre har opprinnelse i Menapt-landene. Dette gjør det vanskeligere både å anmelde og å opprettholde en anmeldelse. Frykten for konsekvenser – ikke bare fra voldsutøveren, men fra hele slektsnettverket – er reell. Offentlige hjelpetiltak som krisesenter, politi og barnevern kan oppleves som fremmede eller som noe som ytterligere truer familiens ære og stabilitet.
Kombinasjonen av anmeldelsesfrafall, varslede drap og ekstra barrierer i enkelte innvandrermiljøer utgjør et tydelig risikobilde. Det krever både bedre risikovurdering, mer robuste beskyttelsestiltak og en vilje til å snakke åpent om de kulturelle og strukturelle faktorene som forsterker problemet, uten å la politisk korrekt hensyn stå i veien for beskyttelsen av de mest sårbare.
For den voldelige faren Fædrelandsvennen omtaler, er det norske systemet ingen trussel.
Rettssaken skulle etter planen vare i fire uker til, men er nå avlyst etter frifinnelsen.
– De fornærmede, bortsett fra én, nektet å forklare seg, og ut fra bevisbildet trakk påtalemyndigheten den riktige konsekvensen om å legge ned påstand om frifinnelse, sier mannens forsvarer, Petter Bonde, til Fædrelandsvennen.
– Min klient er svært fornøyd med resultatet, legger forsvareren til.
Hvor farlig livet framover er for det eneste av barna hans som turte å opprettholde anmeldelsen kan bli, er et åpent spørsmål. Men skjer det noe kan ingen involverte påstå at det ikke var varslet.