For tredje år på rad synker altså de positive holdningene til innvandring og integrering i Norge. Det viser årets IMDi-rapport. Nesten halvparten av befolkningen mener at integreringen går ganske eller meget dårlig. Bare drøyt to av ti synes den går bra.
Nordmenn blir mer skeptiske – og islam står sentralt
Rapporten lener seg på ferske forskningsfunn når tallene legges fram, men det er ingen overraskelser på lur i rapporten.
Holdningene til innvandring, integrering og mangfold varierer mellom ulike deler av den norske befolkningen. Kvinner er i snitt mer positive til innvandring enn menn, mens personer med høyere utdanning er mer positive enn personer med lav utdanning. Personer som ofte har kontakt med innvandrere, er jevnt over mer positive i sine holdninger enn de som sjelden har kontakt med innvandrere. Historisk sett har unge voksne vært mer positive til innvandrere enn eldre. Nå er forskjellen mellom de yngre og de eldre redusert. Dette kan delvis skyldes at yngre menn har blitt litt mer negative til innvandring, og ligner mer på eldre menn i sine holdninger enn tidligere (Brekke mfl., 2026).
Her er det viktig å påpeke at det ikke spesifiseres at de som har kontakt med innvandrere kan være mer positive fordi de nettopp har kontakt med integrerte innvandrere. På samme måte kan menn generelt være mer negative fordi de oftere enn kvinner erfarer fenomener som fornedringsvold, ran, gjengkriminalitet etc enn hva kvinner gjør. Erfaringer har det med å forme holdninger, både positive og negative.
Holdninger til innvandring, integrering og mangfold ser dermed også ut til å være betinget av hvilken landbakgrunn, innvandringsgrunn eller religion det er snakk om. Forskning viser at religiøse minoriteter, og særlig muslimer, møter en del negative holdninger og fordommer i det norske samfunnet (Moe og Døving, 2022; Friberg mfl., 2026). For eksempel oppgir 44 prosent av befolkningen at de er skeptiske til personer med muslimsk tro, og 59 prosent mener at verdiene i islam ikke er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet (Brekke mfl., 2026). Til sammenligning mener henholdsvis 17 og 28 prosent at kristne og jødiske verdier er uforenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet (Brekke mfl., 2026). Videre har 31 prosent av befolkningen det som kan betegnes som utpregede fordommer mot muslimer, ved å støtte påstander som at «muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets», at «muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur», og at «muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn» (Moe, 2022).
Når nesten seks av ti nordmenn mener at islams verdier ikke er forenlige med de norske, og når nesten halvparten uttrykker skepsis til muslimer, er det vanskelig å avfeie dette som «fordommer» alene. Tallene speiler en erfaring mange har gjort seg: at integreringen ikke fungerer like godt for alle grupper, og at verdikonflikter knyttet til religion, likestilling, ytringsfrihet og sekularisme er reelle.
Det er forskjell på å være skeptisk til innvandring generelt og å være skeptisk til bestemte mønstre. Lavere sysselsetting blant enkelte grupper, høyere kriminalitet i enkelte landbakgrunner, parallelle samfunn, holdninger til likestilling, ytringsfrihet og sekularisme som bryter direkte med vårt samfunns demokratiske verdier er selvsagt punkter folk biter seg merke i. Når stadig flere nordmenn ser disse mønstrene, og samtidig opplever at debatten i lang tid har vært preget av moralisering heller enn åpenhet, er det ikke overraskende at tålmodigheten synker – også blant folk som vil være inkluderende.