NGO Monitor har gått gjennom arabiskspråklige, deklassifiserte dokumenter fra Gaza Interior Security Mechanism (ISM), som er en enhet under Hamas’ «innenriks- og nasjonale sikkerhetsdepartement». Dokumentene dekker perioden 2018–2022 og tegner et bilde av systematisk samarbeid mellom Flyktninghjelpen og Hamas.
Motstand mot sikkerhetskontroll
Flyktninghjelpen har konsekvent hevdet at engasjement med «væpnede grupper, inkludert de som er utpekt som terrororganisasjoner» er nødvendig for å få humanitær tilgang. I et «toolkit» fra 2020 beskrives dette som et nøkkelelement.
Allerede i 2013, i en felles publikasjon med FNs kontor for koordinering av humanitære saker (OCHA), klaget Flyktninghjelpen på at giverrestriksjoner begrenset kontakten med Hamas, samtidig som de innrømmet at ansatte allerede koordinerte med tjenestemenn fra Hamas-kontrollerte departementer gjennom FN-systemet.
Denne linjen har blitt fastholdt på høyeste nivå. Generalsekretær Jan Egeland har offentlig tatt til orde for «blanket humanitarian exemptions» fra antiterrorlover og sanksjoner.
I 2020 gikk Flyktninghjelpen så langt som å definere terror-screening av mottakere som en «rød linje». I praksis har dette betydd at organisasjonen har avvist og forsøkt å omgå krav fra givere som Storbritannia, EU og andre om å forhindre at skattebetalernes penger ender hos terrorgrupper.
Flyktninghjelpen internasjonalt er kjent som Norwegian Refugee Council (NRC):
De avklassifiserte dokumentene fra Gazas interne sikkerhetsmekanisme avslører den barske realiteten bak NRCs langvarige kampanje mot antiterrorkontroll. Det organisasjonen konsekvent forsvarer som en overholdelse av abstrakte «humanitære prinsipper» og «røde linjer», tjente i praksis som en mekanisme for å beskytte en operasjonell modell som var dypt integrert med og kompromittert av Hamas. Ved systematisk å forsøke å avvikle givermandaterte sikkerhetstiltak, nekte å kontrollere mottakere og stole direkte på Hamas-kontrollerte departementer for bistandsfordeling, tillot NRC at sine skattebetalerfinansierte programmer ble sårbare for utnyttelse av utpekte terrororganisasjoner, skriver NGO Monitor.
Tett kobling til Hamas
Dokumentene viser at Flyktninghjelpens operasjoner i Gaza ikke bare tolererte, men aktivt samarbeidet med Hamas-kontrollerte myndigheter. En rapport fra juni 2021 beskriver at Flyktninghjelpen «viser stor samarbeidsvilje og fleksibilitet» overfor Hamas’ «innenriksdepartement». Ulike prosjekter fikk lister over mottakere direkte fra Ministry of Social Development (MoSD), et departement som var kontrollert av Hamas.
Flere av personene på disse listene hadde klare koblinger til terrorgrupper, der NGO Monitor gjengir beskrivelsene av dem:
«Han var tidligere tilknyttet Army of Islam», en terrororganisasjon utpekt av USA.
«Han tjener lønn fra MoSD» og «har gode forbindelser med Hamas-folk i Shoka-området.»
«Han var tidligere medlem av [Izz ad-Din] Al-Qassam [brigadene].»
«Han jobbet i tunnelene til [et kjent begrep for Hamas’ Izz ad-Din al-Qassam-brigadene] i tre år.»
«Han er tilknyttet Al-Nasser Salah al-Deen-brigadene», en terrorgruppe og den militære fløyen til Popular Resistance Committees (PRC).
I ett prosjekt, finansiert blant annet med norske midler, ba Flyktninghjelpen om tillatelse fra Hamas-myndighetene til å hjelpe «sårbare familier». Spørreskjemaet ble endret etter krav fra Hamas, slik at formuleringer som kunne kritisere den Hamas-ledede «regjeringen» ble fjernet.
Også Flyktninghjelpens egne ansatte i Gaza hadde tette bånd til terrororganisasjonen. En rapport fra desember 2022 beskriver den administrative direktøren i Gaza som en person som «støtter Hamas-bevegelsen, men ikke er formelt tilknyttet», og som samtidig hadde offisiell rang i det Hamas-kontrollerte regjeringsapparatet. En annen rapport omtaler faren til Gaza-direktøren som tilknyttet Hamas, med rang i da’wa-apparatet.
I oktober 2022 ledet Jan Egeland selv en delegasjon til Gaza. Ifølge Hamas-dokumentene møtte delegasjonen høytstående Hamas-tjenestemenn, blant dem Ghazi Hamad, en sentral figur som åpent har støttet 7. oktober-massakren og snakket om «en andre, tredje og fjerde» lignende operasjon. Dette møtet ble ikke nevnt i Flyktninghjelpens egne offentlige rapportering fra reisen, skriver NGO Monitor.
Flere kjentfolk
The Times of Israel har hatt tilgang til de samme avklassifiserte dokumentene som NGO Monitor, og fokuserer spesielt på NOREF. I avisens gjennomgang av båndene til Hamas, dukker flere kjente navn opp.
En stiftelse opprettet, finansiert og utnevnt av den norske regjeringen holdt ikke-offentliggjorte møter med høytstående Hamas-tjenestemenn i Gaza for fem år siden for å undersøke måter å forbedre båndene mellom terrorgruppen og EU, ifølge interne Hamas-dokumenter som The Times of Israel har sett.
Topptjenestemenn fra Norsk senter for konfliktløsning, eller NOREF, møttes 15. mai 2021 med Bassem Naim, leder for Hamas’ utenriksrelasjonskontor i Gaza, og Abdullah Walid, fra samme avdeling. Naim er også medlem av Hamas’ beslutningstakende politiske byrå.
(…) NOREF var representert på møtet av nestleder Marte Heian-Engdal og sjef for Midtøsten-avdelingen, Frida Nome.
Marte Heian-Engdal er i tillegg til å være en av NRKs mest brukte ekspertkommentatorer om Midtøsten, gift med Olav Heian-Engdal, sjef for det kongelige hoff.
Hamas’ Naim skal ha uttrykt begeistring for det norske Hamas-engasjementet.
Naim bemerket at den eneste europeiske tjenestemannen som hadde møtt daværende Hamas-statsminister Ismail Haniyeh etter at Hamas vant det palestinske valget i 2006, var Norges viseutenriksminister Raymond Johansen, som møtte Hamas-lederen i 2007, skriver The Times of Israel.
En Facebook-venn skriver treffende:
I lys av dette er det flere ting som gir mer mening:
– Huitfeldts nøling med å kalle 7. oktober terror,
– Støres nøling med å kalle 7. oktober terror, det tok ham flere dager å kalle Hamas’ angrep terror,
– instruksen fra UD (sendt til hoffsjef Engdal) om å be kongen IKKE kondolere Israel etter 7. oktober,
– Norges anerkjennelse av en «palestinsk stat» et halvt år etter 7. oktober.
– Norges unnfallenhet med å kritisere Hamas skikkelig, og erkjenne hvilken katastrofe denne terrororganisasjonen er for ca millioner mennesker på Gaza.
Det er åpenbart at Ap-regjeringen har sin helt egne forståelse av både hva terror er og hvordan man møter terrorister – om de da er av den palestinske sorten.
Når prinsippene møter virkeligheten
Flyktninghjelpen hevder at humanitær innsats må være uavhengig av politiske, økonomiske eller militære mål. Dokumentene viser imidlertid det motsatte. Ved å fjerne giverkravene om terror-screening skapte organisasjonen et vakuum som Hamas fylte.
NGO Monitors funn illustrerer en holdning der «hjelpearbeiderne» unngår å stille de spørsmålene som kunne avslørt at Flyktninghjelpen opererer i et landskap dominert av en terrororganisasjon som bruker sivil infrastruktur til militære formål.
I desember i fjor trakk Israel tilbake Flyktninghjelpens arbeidstillatelser, sammen med en rekke andre organisasjoner, etter at de nektet å etterkomme nye krav om registrering og screening av ansatte. Flyktninghjelpen og flere andre organisasjoner gikk da til Israels høyesterett. De hevdet at kravene utgjorde en sikkerhetsrisiko for lokalt ansatte og at det undergravde personvernet. Høyesterett avviste klagen i mai i år og stadfestet myndighetenes rett til å gjennomføre sikkerhetsscreening, opplyser NGO Monitor.
Mens Flyktninghjelpen sa at israelske krav var et hinder for humanitær innsats, hadde organisasjonen i årevis akseptert – og til dels tilrettelagt for – et system der Hamas hadde betydelig innflytelse over prosjektgodkjenninger, mottakerlister og feltaktiviteter.
Et større problem
Flyktninghjelpen mottar store beløp ikke bare fra Norge, men også EU, Storbritannia, Sverige, Danmark, Frankrike og en rekke andre europeiske land. Når en organisasjon systematisk motarbeider de mekanismene som skal forhindre at disse midlene kommer terrorgrupper til gode, og samtidig opererer i et miljø der Hamas har dokumentert kontroll, reiser det grunnleggende spørsmål om ansvarlighet.
Svenske Bulletin har i en lang artikkel satt søkelyset på pengeflommen inn i Flyktninghjelpen.
Den norske hjelpeorganisasjonen Flyktninghjelpen (NRC) hadde et årlig budsjett på 859,9 millioner dollar i 2025 – tilsvarende rundt 8,2 milliarder svenske kroner. Med den størrelsen er NRC en av de største humanitære NGO-ene i verden og en av de mest innflytelsesrike aktørene innen flyktninghjelp.
(…) Svenske Sida er en av de største giverne. Ifølge Openaid.se har Sida utbetalt nesten 2,74 milliarder kroner til NRC i 2021–2026, med årlige beløp på mellom 416 og 496 millioner kroner i 2021–2025 og ytterligere utbetalinger i 2026, noe som gjør Sverige til en tung finansiør. Flyktninghjelpens egne tall for 2025 viser at Sida sto for 6,6 prosent av finansieringen.
Hvor mye norske skattebetalere bidrar med, har Bulletin også oversikt over.
Norge var høyest med 16,7 prosent, EUs ECHO med 13,1 prosent, USA med 14 prosent og Storbritannia med 5,4 prosent.
I løpet av perioden har 90,5 millioner svenske kroner i Sida-penger gått til Flyktninghjelpens operasjoner i Palestina.
Resultatet er at skattefinansiert bistand ble utnyttet av Flyktninghjelpen, og at de samme prinsippene organisasjonen påberopte seg, i praksis ble ofret.
Når humanitære organisasjoner nekter å skille mellom de som trenger hjelp og de som systematisk utnytter hjelpen til å opprettholde et terrorregime, er det en form for medvirkning, enten man vil se det eller ikke.