I NRKs morgensending mandag rapporteres det at 3 av 4 kommuner dropper politiattestkravet. Det betyr at et klart flertall av de undersøkte kommunene ikke sikrer at politiattest faktisk innhentes før ansettelse, eller at de lar personer starte i jobben før attesten er på plass.
Opplæringsloven § 17-11 er svært klar på at kommunene skal kreve politiattest av dem som skal ansettes fast eller midlertidig i grunnskolen, SFO og tilsvarende tilbud. Attesten skal foreligge før ansettelsen. Formålet er å beskytte barn mot personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige eller andre relevante lovbrudd. Har attesten merknader som utløser yrkesforbud, skal vedkommende ikke ansettes.
Når kommuner likevel lar ansatte begynne uten gyldig attest, eller unnlater å følge opp, bryter de både loven og den grunnleggende plikten til å sikre barns rettssikkerhet.
Barn i grunnskolen og SFO er i en svært sårbar posisjon. De tilbringer store deler av dagen under tilsyn av voksne de er avhengige av. Politiattesten er en av de få formelle barrierene som skal filtrere ut personer med historikk som gjør dem uegnet til å arbeide med barn.
Alvorlige konsekvenser
Konsekvensene av manglende kontroll er potensielt svært alvorlige.
Personer med relevante anmerkninger kan i praksis få tilgang til barn før bakgrunnssjekken er fullført. Risikoen for overgrep øker, fordi systemet ikke lenger fungerer som den filtermekanismen det er ment å være.
Tilliten mellom foreldre og skole undergraves. Foreldre har rett til å forvente at myndighetene gjør det minimale som kreves for å beskytte barna.
Ansvar pulveriseres. Når tilsynet avdekker systematiske brudd, blir det tydelig at kommunene prioriterer praktiske hensyn, slik som vikarbehov og rekrutteringsproblemer, over barns sikkerhet.
At det er behov for skjerpede rutiner i landets kommuner er ingen overdrivelse, men det finnes faktisk en gruppe ansatte det er ulovlig å kreve politiattest av. Det er utenlandske arbeidstakere.
Utlendinger unntatt krav
På Utdanningsdirektoratets nettsider finner man denne mildt sagt underlige tolkningsuttalelsen (mine understrekinger):
Som hovedregel er det krav om å legge frem en norsk politiattest etter politiregisterloven. En politiattest fra EØS-land kan bare likestilles med norsk politiattest der det er et krav om botid i loven. Dette følger av politiregisterloven § 36, jf. forskrift til politiregisterloven § 28-2. Det er ikke et krav om botid i Norge for å jobbe i skole eller i barnehage. Det vil si at det bare er norskpolitiattest som skal legges frem ved tilsetting i skole eller barnehage. Det er ikke adgang til å kreve attester fra utenlandske søkeres hjemland. Søkere kan heller ikke frivillig legge frem attest fra andre land.
Forståelsen av politiregisterloven er avklart med Politidirektoratet.
En som har reagert kraftig og framholdt at det er behov for en lovendring er Bjørn H. Wikasteen, seniorrådgiver i K-Sekretariatet IKS, som korrekt påpeker at barnas trygghet svekkes når personer som nylig har kommet til Norge, ikke kan dokumentere sin vandel fra tidligere opphold. Wikasteen skriver med barnehager som utgangspunkt, men unntaket fra attestkrav for utlendinger gjelder som nevnt i lovtolkningen barnehage, skole og SFO.
I 2025 er det registrert 97.457 ansatte i norske barnehager. Andelen med innvandrerbakgrunn har økt, og det anslås at rundt 25 prosent av de ansatte har innvandrerbakgrunn, altså ca. 24.000 personer. Dette inkluder også personer med dobbelt statsborgerskap og personer som har fått norsk statsborgerskap etter innreise.
Det finnes ikke offentlig statistikk som skiller ut hvor mange av disse som ikke har norsk pass, men det er kjent at mange jobber i barnehage uten å ha norsk statsborgerskap, skriver Wikasteen.
Et systemproblem
Det handler om rettssikkerhet for de som ikke kan beskytte seg selv. Når lovens krav om bakgrunnssjekk systematisk settes til side, signaliserer det at barns trygghet er forhandlingsbar. Det er det motsatte av det et samfunn som hevder å sette barnets beste først, bør gjøre.
Kommunene peker ofte på rekrutteringsutfordringer og behov for rask tilgang til vikarer. På landsbasis er forøvrig omtrent 10 prosent ansatte lærere i grunnskolen ufaglærte, med de usikkerhetsmomenter det medfører. Men løsningen kan ikke være å senke sikkerhetskravene. Tvert imot bør det føre til bedre planlegging, utvidede vikarordninger med forhåndsgodkjente personer, og strengere oppfølging.
Utenlandske arbeidstakere utgjør en direkte sikkerhetsrisiko når det er lovpålagt å la være å kreve bakgrunnssjekk.
Det er et systemproblem. Og det er barna som betaler prisen for at voksne ikke tar det mest grunnleggende vernet på alvor.