«Latin-Amerika beveger seg videre ut på høyresiden», skriver Wall Street Journal, og trekker klare paralleller til politikken som føres av Donald Trump. Latin-Amerika er ikke lenger en ensartet «venstreside-kontinent». Regionen er i ferd med å splittes langs nye linjer, mellom de som velger nasjonal suverenitet og streng lov-og-orden-politikk, og de som holder fast ved tradisjonell venstrepolitikk.
Trump-administrasjonen befinner seg nå med et enestående nettverk av ivrige partnere som er villige til å samarbeide om aggressiv håndheving av innvandringslovgivningen og felles operasjoner mot narkotika, skriver WSJ.
«Tigeren» tar over
Den mest dramatiske endringen kom i Colombia. Forretningsmannen og forsvarsadvokaten Abelardo de la Espriella, kjent som «El Tigre», vant en knapp seier i presidentvalget i juni 2026. Han har lovet «total krig» mot de væpnede narkotikagjengene som terroriserer landet.
Abelardo de la Espriella er amerikansk statsborger, har donert til Trumps valgkamp og mottok en tydelig støtteerklæring fra den amerikanske presidenten selv. Med liten støtte i kongressen i Colombia blir det utfordrende å gjennomføre kutt i offentlig sektor og bygging av «mega-fengsler», men velgerne hans forventer handling mot volden.
I Chile vant den konservative José Antonio Kast valget i desember i fjor på løfter om strengere grensekontroll og militær innsats mot kriminalitet. Kast har utplassert soldater til nordgrensen for å stanse ulovlig migrasjon og innført harde tiltak mot gjengkriminalitet.
I Bolivia brøt Rodrigo Paz to tiår med venstrestyre i oktober i fjor. Regjeringen hans har fjernet subsidier, åpnet for utenlandske investeringer og gjenopprettet diplomatiske forbindelser med USA. Paz forhandler nå med IMF om økonomisk støtte, noe som markerer et klart brudd med den tidligere sosialistiske politikken.
Ut med sosialismen
Høyresidens vind i seilene har også nådd Venezuela og Ecuador.
I Venezuela overtok Delcy Rodríguez som interim-president etter at Nicolás Maduro ble fjernet gjennom en amerikansk-støttet operasjon i januar. Til tross for sin sosialistiske bakgrunn har hun raskt økt samarbeidet med USA, renset ut Maduro-lojalister og åpnet olje- og gruvesektoren for amerikanske selskaper.
I Ecuador fortsatte president Daniel Noboa sin harde linje mot narkogjenger i fjor. Han har satt militæret inn i byene, overtatt kontrollen over fengslene og klassifisert kartellene som terrororganisasjoner, noe som er en tilnærming som ligger tett opp til Trumps politikk.
I Peru sikret Keiko Fujimori makten ved å bygge på farens autoritære arv. Hun lover militær kontroll over fengsler og anonyme dommere i organiserte kriminalsaker. Økonomisk satser hun på deregulering og nærmere bånd til USA fremfor Kina.
Honduras’ president Nasry «Tito» Asfura, som ble støttet av Trump under valgkampen, har kuttet forbindelsene til Kina og gjenopprettet diplomatiske bånd med Taiwan. Han har også styrket etterretningssamarbeidet med USA mot kartellene.
I Costa Rica vant Laura Fernández Delgado valget i februar 2025. Hun kaller Trump en «ubetinget alliert» og har skjerpet innvandringspolitikken med amerikansk overvåkingsteknologi.
Heller Trump enn Kina
Flere faktorer forklarer den høyreorienterte bølgen. WSJ peker at etter år med lav økonomisk vekst, korrupsjon og økende kriminalitet, straffes venstrestyrte regjeringer over hele kontinentet.
Vold fra narkokarteller og migrantstrømmer nordover har skapt utrygghet. Velgerne vil ha ledere som tar harde tak.
Velgerne ønsker også økonomisk realisme. Mange land sliter med gjeld og trenger investeringer. USA fremstår som et mer attraktivt alternativ enn Kina for flere regjeringer.
Trump-effekten er reell, skriver WSJ, og påpeker at Trumps direkte stil appellerer til velgere som er lei av tradisjonell politikk. Utviklingen gir Trump-administrasjonen et uvanlig sterkt nettverk av samarbeidspartnere i Latin-Amerika. Landene er villige til å samarbeide om streng migrasjonskontroll, bekjempelse av narkotika og motvirke kinesisk innflytelse gjennom Belt and Road-initiativet.
Samtidig skaper det utfordringer. Flere av de nye lederne har autoritære tendenser, og menneskerettighetsorganisasjoner advarer mot overvåking, fengselsreformer og militær innsats som kan ramme sivile. Brasil og Mexico forblir venstrestyrte, men selv de forholder seg til Trump som en samarbeidspartner.
To av Latin-Amerikas største land – Brasil og Mexico – styres fortsatt av venstreorienterte regjeringer, selv om begge har et samarbeid med Trump. Brasils presidentvalg 4. oktober kan vippe regionen enda lenger inn i Trump-banen hvis Flávio Bolsonaro, sønn av den tidligere høyreorienterte presidenten Jair Bolsonaro, slår president Luiz Inácio Lula da Silva, skriver WSJ.
Høyrebølgen er et faktum ikke bare i Europa og USA, men også Latin-Amerika. Det kan være et tankekors for hjemlige sosialister som til stadighet snakker om behovet for avkolonisering og den viktige frigjøringskampen fra tidligere koloniherredømme. De utpekte «ofrene» vil åpenbart helst tenke selv.